Sigvald Oppebøen Hansen (A) [11:45:13]: Eg tillet meg å stille følgjande spørsmål til utdanings- og forskingsministeren:

«Utdanningsdirektoratet har godkjent søknad frå Oslo kommune om å få setje i gang eit frivillig treårig forsøk med valfri skriftleg sidemålsopplæring.

Korleis vil statsråden fagleg grunngje eit slikt omfattande forsøk, som omfattar halvparten av alle elevar i dei vidaregåande skulane i Oslo, i høve til målsetjinga om å vidareføre obligatorisk skriftleg sidemålsopplæring i skulen?»

Statsråd Kristin Clemet [11:45:44]: Jeg mener det er viktig hele tiden å arbeide for å bedre kvaliteten i norsk skole og å utvikle skolen, slik at den er i stand til å møte de nye utfordringene utviklingen i samfunnet fører med seg. En måte å utvikle skolen på er forsøk. Dette prinsippet sluttet Stortinget seg til da det vedtok forsøkshjemmelen i opplæringsloven § 1-4. Det pågår nå en rekke forsøk i norske skoler, der den enkelte skole prøver ut modeller de selv finner fornuftige. Det er skoleeier som søker, og ansvaret for å vurdere å innfri eller avslå søknadene er lagt til Utdanningsdirektoratet. Hovedregelen er at forsøk godkjennes dersom det er bred lokal enighet om forsøket og det ikke hindrer elevene i å få et fullverdig vitnemål.

Forsøket i Oslo kommune bygger på et vedtak i bystyret 14. april 2004. Oslo kommune har utarbeidet en treårig handlingsplan for lese-, skrive- og språkopplæring i Oslo-skolen, der det fokuseres på tilpasset opplæring og satses bredt på styrking av lese- og skriveferdigheter. Forsøket med valgfritt sidemål blir integrert i denne handlingsplanen. Hovedbegrunnelsen for forsøket fra Oslo kommunes side er den høye andelen av elever med minoritetsspråklig bakgrunn i Oslo, som i 2003 var nesten 30 pst. Forsøket retter seg også mot sentrale utfordringer for norsk skole knyttet til synkende lese- og skriveferdigheter og til en økende andel elever med minoritetsspråklig bakgrunn, som, NB, systematisk har dårligere faglige resultater enn majoriteten.

Når det gjelder vitnemål og opptak til høyere utdanning, vil forsøkselevene stille i samme gruppe som bl.a. elever med norsk som andrespråk. Disse er fritatt for skriftlig sidemålsopplæring og får vitnemål uten karakter i norsk sidemål. Vitnemålet er godkjent ved søknad til høyere utdanning. Hver elev og de foresatte skal selv velge om de vil delta i forsøket.

I St.meld. nr. 30 for 2003-2004, Kultur for læring, slås det fast at det fremdeles skal være obligatorisk opplæring i skriftlig sidemål, og at det skal satses på systematisk forskning og utviklingsarbeid for å forbedre opplæringen. Arbeidet skal rettes mot fagets innhold, tilrettelegging og vurderingsformer for å fremme motivasjon hos elever og lærere og styrke kompetansen på området. Dette har Stortinget sluttet seg til. I dette arbeidet mener jeg det er behov for mer kunnskap om forholdet mellom skolens sidemålsundervisning og norske elevers lese- og skriveferdigheter. Jeg har merket meg at forsøket i Oslo vil bli evaluert av kyndige fagmiljøer, slik at erfaringer fra forsøket med valgfritt sidemål i Oslo kan bli ett av flere bidrag i det videre arbeidet med utvikling av norskfaget.

Sigvald Oppebøen Hansen (A) [11:48:06]: Eg vil gå inn på den faglege grunngjevinga. Det viser seg at alle fagmiljøa som er spurde i denne saka, m.a. Universitetet i Oslo og Høgskulen i Oslo, har sagt at forsøket er useriøst, og at dei derfor ikkje vil vere med på forsøket. Dei gjev uttrykk for at opplegget ikkje tilfredsstiller elementære krav til vitskapleg testing.

Spørsmålet blir da: Kva slags handsaming har søknaden fått i Utdanningsdirektoratet, og kva slags kvalitetskontroll har ein i slike saker?

I juni i år vedtok Stortinget at det skal innførast nasjonale prøver i lesing og skriving, både i hovudmål og i sidemål. Det var ein del av sidemålsforliket mellom Arbeidarpartiet og regjeringspartia.

Når eg ser på framlegget til statsbudsjett for 2005, ser det for meg ut som at det er sett av midlar til nasjonale prøver berre i hovudmål. Mitt spørsmål til statsråden blir: Vil statsråden følgje stortingsvedtaket om nasjonale prøver både i hovudmål og i sidemål, og er det òg sett av midlar til sidemålsprøvene?

Statsråd Kristin Clemet [11:49:10]: Det forekommer meg at dette var litt mange spørsmål til at de kan bli fyldig besvart i løpet av 1 minutt.

Når det gjelder forsøk, er det Stortinget som har bestemt at vi skal ha en ordning med å kunne gjøre forsøk i norsk skole, og at det skal være en liberal holdning til det, fordi det kan bidra til kvalitetsutvikling.

For tiden pågår det ca. 500 forsøk i norsk skole, og fra svært mange av dem som har vært gjennomført, har vi fått veldig bra kunnskap. De legger faktisk grunnlaget for det som nå blir varig skolepolitikk. Oppgaven med å bedømme disse forsøkssøknadene og avgjøre dem, samt den faglige behandlingen av dem, er delegert til Utdanningsdirektoratet. Det er direktoratet som har grunngitt sin behandling og kommet til at de samlet sett finner å kunne innvilge dette forsøket på visse premisser. Ett av disse premissene er at elevene skal lese mye nynorsk, og at kunnskap om språkhistorie og nynorske forfatterskap skal inngå i grunnlaget for standpunktkarakteren for både norsk skriftlig og norsk muntlig. I tillegg har de forutsatt at forsøket følges opp underveis og evalueres forskningsmessig. Dette må direktoratet og Oslo kommune følge opp. Det er ikke noe jeg følger opp ved å lese aviser om enkeltforskeres uttalelser. Dette er et premiss for forsøket som følges opp av direktoratet og av Oslo kommune.

Sigvald Oppebøen Hansen (A) [11:50:22]: Eg takkar for svaret.

Grunnlaget for sidemålsordninga er ei jamstelling mellom nynorsk og bokmål. Alle skal ha kjennskap til båe målformer. Eg kan ikkje forstå korleis eit fritak for sidemålet kan skape ei betre utvikling i faget. Ser ikkje statsråden her likevel eit mistilhøve mellom det som Stortinget har sagt om sidemålet som verdi og som ein del av felles språkkunnskap, og fritaket i Oslo?

Kan statsråden – dette er eit viktig spørsmål – garantere at ho ikkje vil opne for fleire fritak for sidemål i løpet av dei åra forsøket i Oslo skal gå føre seg, slik direktøren i Utdanningsdirektoratet, Petter Skarheim, har uttalt?

Statsråd Kristin Clemet [11:51:08]: Dette forsøket dreier seg ikke om fritak for sidemål. Det dreier seg om et forsøk med sidemål som omfatter fritak for skriftlig sidemål. Det er det det dreier seg om. Et av premissene for dette forsøket er at det skal være mer sidemål, i dette tilfellet nynorsk, på andre måter i undervisningen.

Det er riktig at direktøren i Utdanningsdirektoratet i forbindelse med denne avgjørelsen sa:

«Men eventuelle andre forsøk som innebærer fritak fra skriftlig sidemålsopplæring bør vente til denne evalueringen ferdigstilles»

– altså den av Oslo kommune.

Jeg har da ikke til hensikt å intervenere i det, som jeg heller ikke har gjort når det gjelder behandlingen av dette forsøket i Oslo kommune.