Arne Sortevik (FrP) [11:38:28]: Spørsmålet mitt er som følger:

«Kirke-, utdannings- og forskningskomiteen har satt foreløpig avgivelsesfrist til 8. februar 2005 på Ot.prp. nr. 79 (2003-2004) Om lov om universiteter og høyskoler. Likevel har Utdannings- og forskningsdepartementet i brev 8. oktober 2004 til universiteter og høyskoler informert om videre oppfølging av lovverket. Brevet forskotterer sluttresultatet og anbefaler institusjonene å starte tilpasning til en lov som ikke er vedtatt.

Vil statsråden sørge for at brevet omgående blir trukket tilbake, og at Utdannings- og forskningsdepartementet avventer Stortingets behandling og endelig vedtak?»

Statsråd Kristin Clemet [11:39:15]: Regjeringen fremmet Ot.prp. nr. 79 for 2003-2004 med forslag til ny lov om universiteter og høyskoler for Stortinget 8. juni 2004. Forslaget innebærer, dersom det blir vedtatt, at det etableres en felles lov for statlige og private universiteter og høyskoler til erstatning for dagens to lover. Forslaget innebærer at det innføres vesentlige endringer i den samlede reguleringen av høyere utdanning. At det foreslås en felles lov, er en oppfølging av Stortingets enstemmige vedtak ved behandlingen av St.meld. nr. 27 for 2000-2001.

I tiden som er gått etter Regjeringens fremlegg for Stortinget, har departementet mottatt henvendelser fra Universitets- og høgskolerådet og enkeltinstitusjoner om hvordan de skal forholde seg til oppfølgingen av Stortingets behandling av lovforslaget. Blant annet går funksjonsperiodene for styrene ved de statlige universitetene og vitenskapelige høyskolene ut 31. juli 2005. Disse institusjonene er av praktiske grunner nødt til å iverksette en prosess for å få nye styrer på plass til dette tidspunktet. Avholdelse av interne valg, oppnevning av eksterne styremedlemmer og rekruttering av rektor er oppgaver det normalt tar lang tid å gjennomføre. Departementet ble derfor bedt om, så langt det var mulig, å avklare de praktiske spørsmålene i denne forbindelse.

På denne bakgrunn sendte departementet 8. oktober 2004 ut et informasjonsbrev til berørte institusjoner hvor det ble redegjort for den videre behandlingen av lovforslaget. Brevet redegjør for Stortingets planlagte behandling av forslaget og om det som normalt vil være den videre prosess etter Stortingets behandling. Nytt lovverk, som Stortinget har bedt om, vil – uansett materielt innhold – innebære at institusjonene får et helt nytt formelt rammeverk å forholde seg til. Dette innebærer at en rekke forskrifter og annet regelverk antakelig må justeres i etterkant av Stortingets behandling, og det vil være særlige problemstillinger som må vurderes knyttet til eventuelle overgangsordninger. Departementet mente derfor at det var fornuftig å informere institusjonene om dette og foreberede dem på at det i etterkant av Stortingets behandling høyst sannsynlig vil måtte nedlegges et stort arbeid for å revidere regelverket under loven.

I brevet tok departementet uttrykkelig forbehold om at forslaget ligger til behandling i Stortinget. Departementet presiserte videre at eventuelle prosesser som iverksettes på den enkelte institusjon, må ta hensyn til dette. Departementet så det således som viktig å gi denne informasjonen nå, også for å sikre at det på institusjonene ikke ble iverksatt endringer som foregriper Stortingets behandling.

I den utstrekning brevet er egnet til å etterlate inntrykk av at departementet foregriper resultatet av Stortingets behandling, vil jeg understreke at dette ikke var min intensjon med brevet. For å klargjøre dette ytterligere vil jeg sende institusjonene et eget brev hvor jeg understreker dette.

Arne Sortevik (FrP) [11:41:45]: Jeg takker for svaret.

Bakgrunnen for og bestillingen av lovverket kjenner jeg selvfølgelig til, innholdet også. Hovedpoenget i spørsmålet er hvordan dette blir oppfattet i sektoren, og ikke minst hvordan det kan oppfattes av fagkomiteen, som faktisk har lovforslaget til behandling.

Jeg er glad for den siste delen av statsrådens svar. Jeg vil også minne om bakteppet i denne saken. Tilknytningsformen ble også behandlet av utvalget som har laget rapporten som ligger til grunn for odelstingsproposisjonen. Tilknytningsformen for de statlige institusjonene var sterkt omtvistet. Statsråden valgte å gå til det uvanlige skritt å bekjentgjøre at hun ikke videreførte forslaget om å endre tilknytningsformen, gjennom en kronikk i Aftenposten, for å skape en viss ro i en meget opphisset sektor. På den bakgrunn er spørsmålet om ikke statsråden har skjønt at dette omfattende brevet er blitt oppfattet som et signal om forskottering av Stortingets behandling og et signal om styring i stedet for et signal om samarbeid.

Statsråd Kristin Clemet [11:42:53]: Som jeg sa i mitt første svar, har det ikke vært vår intensjon å gi noe som helst signal om utfallet av Stortingets behandling. Jeg har full respekt for at denne saken ligger i Stortinget og skal gjennomgå en behandling, og at vi ikke kjenner utfallet av den.

Når det gjelder å sende ut denne type informasjonsbrev på et slikt stadium i prosessen, vil jeg bare si at det ikke er helt uvanlig – det skjedde også i forbindelse med behandlingen av universitets- og høyskoleloven i 2002. Jeg har selvfølgelig gått igjennom brevet på nytt etter at denne saken kom opp, og ser at departementet i hvert fall et titalls ganger i brevet tar forbehold. Jeg står likevel fast ved det som var min konklusjon i mitt første svar, at i den grad dette brevet har vært egnet til å etterlate inntrykk av noe annet, vil jeg forsøke å rette det opp og klargjøre det som har vært min intensjon, ved å sende institusjonene et nytt brev.

Arne Sortevik (FrP) [11:43:49]: Det er slik at til slutt i brevet fra departementet sies det: Departementet tar sikte på at ny lov kan tre i kraft fra 1. august 2005.

I proposisjonen er det foreslått at ikrafttredelse og overgangsbestemmelser fastsettes av Kongen. Men ut fra svaret som nå er kommet, er jeg tilfreds med at statsråden på denne måten slår fast at det er opp til komiteen og til slutt Stortingets behandling å fastslå både ikrafttredelse og eventuelle overgangsbestemmelser. Det er det viktige poenget med hele spørsmålet; at vi på denne måten og gjennom svaret fra statsråden får slått fast at slik er det, og at de som ønsker å avvente det endelige resultatet, trygt kan gjøre det.

Statsråd Kristin Clemet [11:44:38]: Jeg bekrefter at det er Stortinget som bestemmer. Jeg skal ikke være mer utålmodig enn jeg har lov til å være, i henhold til Stortinget. Hvis jeg fremstår som litt utålmodig, har jeg kanskje lært noe av representanten Sortevik, som helst ville ha sett at denne loven og dette forslaget var fremmet allerede første halvår 2003. Det rakk vi ikke, men nå gleder jeg meg til en solid behandling i Stortinget, og så iverksetter vi det når Stortinget mener det er fornuftig.