Knut Storberget (A) [11:18:52]: Jeg har et spørsmål til justisministeren:

«Mener statsråden at sikkerheten ved norske fengsler er god nok?»

Statsråd Odd Einar Dørum [11:18:59]: Sikkerheten i norske fengsler er god, også i forhold til sammenlignbare land. Dette ser vi bl.a. på tall på rømninger: i 2003 var det én eneste rømning fra lukkede fengsler i Norge. I de første elleve måneder i år har man hatt to slike rømninger. Dette er svært lave tall, også i internasjonal målestokk.

Sikkerhet måles også i de konkrete vurderinger fengslene gjør rundt den enkelte innsatte. Disse er også gjennomgående gode, f.eks. var det i 2003 bare ved 3,7 promille av alle innvilgede permisjoner det ble registrert uteblivelse, dvs. at den innsatte ikke dukket opp til avtalt tid etter permisjon. Det må legges til at de aller fleste av disse innsatte selv møtte eller ble pågrepet av politiet kort tid etter.

Det er en rekke andre felter hvor statistikk viser gode resultater når det gjelder sikkerheten i fengslene, og det arbeides hele tiden under høytrykk for ytterligere å forbedre standarden.

Vi har imidlertid dessverre også hatt episoder hvor innsatte i fengslene har begått alvorlig kriminalitet. I alle disse tilfellene blir det undersøkt om risikovurderingene rundt enkeltinnsatte var gode nok. Et tettere og bedre samarbeid mellom politi og kriminalomsorg er derfor nødvendig. For ytterligere å kvalitetssikre dette samarbeidet er jeg i ferd med å legge siste hånd på nye reguleringer, i form av et felles rundskriv for kriminalomsorgen, politiet og påtalemyndigheten om informasjonsutveksling mellom etatene. Dermed kan både politi og kriminalomsorg få et bedre verktøy mot kriminaliteten, også den organiserte og nettverksbaserte.

Som representanten Storberget har sett i media, har det også vært rettet kritikk mot kvaliteten på bygningsmasse og teknisk kontrollutstyr i enkelte fengsler. I hvor stor grad dette går ut over sikkerheten, kan diskuteres, særlig når man ser dette i sammenheng med øvrige kontrolltiltak. Men jeg kan forsikre representanten Storberget om at en opprusting er i gang i en rekke fengsler. Dette skjer bl.a. som et resultat av nye planmodeller og resultatindikatorer kriminalomsorgen har innført i min tid som statsråd. Det er dessuten verdt å nevne at kriminalomsorgen har startet et pionerarbeid når det gjelder nyutvikling av blokkeringsutstyr for mobiltelefoner og andre trådløse nettverk.

For å være føre var drar vi også lærdom av andre lands problemer i sikkerhetsarbeidet i kriminalomsorgen. Et eksempel er de svært voldelige rømningene i Sverige tidligere i år. På bakgrunn av dette ble beredskapen i fengslene økt i sommer. På grunn av godt samarbeid mellom kriminalomsorg og politi, og gode og oversiktlige kontrollmuligheter i fengslene, har vi så langt avverget tilsvarende aksjoner i Norge. Denne type samarbeid skal altså styrkes ytterligere.

Avslutningsvis vil jeg få fram at mitt mål er å ha en svært god sikkerhet, men samtidig at de nødvendige tiltak skal brukes intelligent. Vi skal avverge kriminalitet, hindre rømninger og trygge samfunnet, men samtidig skal vi ta skikkelig vare på dem som viser evne og vilje til rehabilitering. En slik differensiering i møte med de innsatte er viktig i forhold til å forhindre ny kriminalitet og imøtese vilje til rehabilitering – men det skal ikke gå på bekostning av sikkerheten.

Og la meg understreke ytterligere: Det er et faktum at vi stadig møter nye utfordringer. De utfordringene møter vi nettopp på den måten at når vi møter de «lure gutta», må vi se på hvordan vi skal håndtere dem, samtidig som vi ikke lar dette gå ut over de mange som opptrer skikkelig og vil gjøre opp for seg.

Knut Storberget (A) [11:21:53]: Jeg takker for svaret, og jeg er helt enig med justisministeren. Det er jo slik at statistikken er god, men promillen av svikt kan i seg sjøl være alvorlig nok. Lærdommen fra Sverige har vist oss det til fulle.

Det er tre målestokker i forhold til dette med sikkerhet som jeg vil utfordre justisministeren på: for det første spørsmålet om teknisk kontrollutstyr, for det andre spørsmålet om personell og for det tredje spørsmålet om flere soningsplasser for å hindre press mot fengslene og fengselsansatte. Det er nærliggende for meg særlig å ta opp spørsmålet rundt situasjonen i Oslo fengsel. Jeg har sjøl vært der på besøk med fraksjonen vår og blitt vist det tekniske kontrollutstyret man har, og som justisministeren vel også tenker på når han i sitt svar henviser til det som det har vært skrevet om i media, og som umulig kan være godt nok for et såpass stort og for så vidt også viktig fengsel som Oslo fengsel, avdeling A, er. Etter min mening sliter man der både i forhold til personell og i særdeleshet i forhold til det tekniske utstyret.

Mitt spørsmål er: Vil justisministeren gjøre noe konkret i forhold til Oslo fengsel når det gjelder teknisk kontrollutstyr?

Statsråd Odd Einar Dørum [11:23:00]: Her er det en rekke forhold som blir tatt opp.

For det første er det i påvente av teknisk kontrollutstyr innført et forbud i situasjoner hvor det er høy risiko, mot å bruke f.eks. mobiltelefon, og det gjelder både for innsatte og ansatte. Så regelverket er strengt, og slik vil det være inntil vi har det tekniske kontrollutstyret på plass.

Deretter har vi økt antallet soningsplasser. I min tid som statsråd er det kommet 320 nye soningsplasser og også ytterligere plasser ved tidlig løslatelse, og det har begynt å gi resultater med redusert press på soningskøen.

Så er det spørsmål om ansatte. Vi har en gruppe ansatte i norske fengsler som er svært godt utdannet, og som har en god utdannelse sammenlignet med mange land. Det skal vi være stolte av og glade for.

Når det gjelder situasjonen i Oslo fengsel – jeg har selv vært der, jeg har møtt både fengselsledelsen og andre – har jeg spesielt bedt om en rapport både om sikring av en helt konkret port som er nevnt i media, og også om spesielle former for teknisk overvåking og kontroll. Jeg kommer til å følge dette opp i tett kontakt med kriminalomsorgen, fordi jeg er opptatt av disse spørsmålene, for jeg har, akkurat som representanten, vært i fengslet. Og la meg understreke: Først og fremst møtte jeg da motiverte ansatte, som gjør en meget viktig og stor jobb i å skjelne mellom det jeg vil kalle for «de lure gutta» og alle de andre som ikke er på den måten.

Knut Storberget (A) [11:24:13]: Jeg er helt enig med justisministeren i forhold til den jobben som de ansatte gjør. Men det er frustrasjon ute i forhold til både sikkerhetsaspektet og rehabiliteringsaspektet ved at man er såpass få.

Når det gjelder antall soningsplasser, mener jeg at kanskje noe av det viktigste vi kan gjøre for å ivareta sikkerheten ved norske soningsplasser, er å få igangsatt byggingen av det nye fengslet i Halden, både på grunn av hva det fengslet er tenkt å skulle romme, og for å lette presset mot soningskøene. Jeg ser i budsjettframlegget at justisministeren og Regjeringa argumenterer med at man her vil foreta nye vurderinger rundt kostnadssiden. Dette er et spørsmål som jeg syns justisministeren burde ha avklart før budsjettet ble framlagt, men jeg vil allikevel følge opp, fordi det har betydning for sikkerhetsspørsmålet for det totale fangemiljøet i Norge.

Er man ferdig med å foreta disse kostnadsvurderingene når det gjelder det nye planlagte fengslet i Halden? Er Regjeringa og statsråden villig til nå å legge opp et løp slik at man kan få igangsatt byggingen av fengslet i Halden i løpet av neste år, slik Arbeiderpartiet ønsker seg?

Statsråd Odd Einar Dørum [11:25:20]: Først vil jeg konstatere at representanten Storberget vekselvis utfordrer meg på at jeg ikke er human nok når det gjelder rehabilitering, og vekselvis kritiserer meg for manglende sikkerhet. Jeg prøver å ivareta begge aspektene, og jeg er overbevist om at representanten også har det som bakgrunn.

Når det gjelder soningsplasser, har vi høyrisikoavdelinger f.eks. på Ringerike, og vi har det også på Ullersmo. Vi bruker høyrisikoavdelinger nå fordi det er nødvendig å gjøre det. Når det gjelder fengselsplasser, må man få de plassene man kan få, fort, og de har jeg levert bl.a. ved de tiltakene som er vedtatt i inneværende års budsjett, bl.a. i avtale med representantens parti. Når det gjelder fengslet i Halden, har det vært min plikt, som det ble redegjort for i revidert nasjonalbudsjett og også i budsjettet, å gjennomgå kostnadsoverslaget. Når det vokser, har jeg et ansvar for å sørge for at det blir gjennomgått og kontrollert. Prosessen rundt det er det gjort rede for i budsjettet for neste år, og det står at Regjeringen vil komme tilbake til dette på høvelig måte. Så får den høvelige måten være der når vi kommer, og så får de forhold som for øvrig ligger der, bli tatt opp ved selve budsjettbehandlingen i Stortinget.

Jeg er opptatt av både å øke antall soningsplasser, og jeg er opptatt av sikkerhet. Og jeg vil tilføye på vegne av representanten og meg selv: Vi er også opptatt av rehabilitering for dem som nettopp har skikket seg slik at det er det vi skal hjelpe dem med.