John I. Alvheim (FrP) [12:32:58]: Jeg har følgende spørsmål til den ærede helse- og omsorgsminister:

«På Adresseavisens nettside 3. november 2004 omtales en SINTEF-rapport som viser at 3 500 unge og psykisk syke barn står uten tilbud i Midt-Norge. Fagdirektør for psykiatri, Thoresen, bekrefter at de ligger etter. I mange regioner er man godt på vei med dette arbeidet, men i Midt-Norge henger man etter. Sosial- og helsedirektoratet bekrefter at Midt-Norge har ligget etter siden opptrappingsplanen startet. Også bemanningen i regionen er dårlig, slår SINTEF-rapporten fast.

Hva vil statsråden gjøre for å bedre situasjonen?»

Statsråd Ansgar Gabrielsen [12:33:46]: Innledningsvis ønsker jeg å si noe om disse tallene. Etter at opptrappingsplanen for psykiatri er ferdig, skal vi ha et tilbud til 5 pst. av gruppen barn og unge. For Helse Midt-Norge betyr det at vi i 2008 skal ha tilbud til 7 730 barn og unge. I dag har vi i Helse Midt-Norge et tilbud til 2,7 pst. av gruppen barn og unge, som tilsvarer et tilbud til 4 140 barn og unge. Differansen mellom disse tallene blir i overkant av 3 500, som er presentert i Adresseavisens overskrift som antall unge uten behandling i Helse Midt-Norge. Dette er mål for dimensjoneringen av tjenestetilbudet i forhold til befolkningsstørrelsen og må ikke forstås som det faktiske tallet på de barn og unge som står på venteliste. Det står 464 barn og unge på ventelistene for Helse Midt-Norge pr. 31. august i år. Det er altså ikke slik at det i Helse Midt-Norge står 3 500 på ventelister. Ventetiden innen barne- og ungdomspsykiatrien i Helse Midt-Norge er også redusert fra ca. 125 dager i 2002 til i dag ca. 90 dager. Utviklingen går i riktig retning, selv om ventetiden fortsatt er altfor lang.

Hovedformålet med Opptrappingsplanen for psykisk helse er å styrke tilbudet og utjevne store geografiske forskjeller i tjenestetilbudet. Spesielt innen barne- og ungdomspsykiatrien var forskjellene mellom fylkene store. Sør-Trøndelag hadde f.eks. en dekningsgrad for behandlingstilbud for barn og unge på 1,1 pst. i 1999, den laveste dekningsgraden for fylkene i landet. Av denne grunn har Helse Midt-Norge en særlig utfordring i årene som kommer.

Helse Midt-Norge har utarbeidet et eget Handlingsprogram for psykisk helsevern i regionen. Programmet omfatter også tiltak for å øke tilbudet til barn og unge. Ifølge statistikk fra SAMDATA har Helse Midt-Norge hatt større økonomisk vekst i psykisk helsevern enn i somatikk i perioden 2002–2003. Veksten har vært størst innen barne- og ungdomspsykiatri, og denne prioriteringen skal fortsette.

En rekke utbyggingsprosjekter er nå i sluttføringsfasen. Disse vil bidra til å styrke tjenestetilbudet til barn og unge med psykiske problemer. I Levanger ferdigstilles det nå i november ny poliklinikk og en ny døgnenhet. Ved DPS Tiller i Trondheim vil det i løpet av desember bli ferdigstilt ny poliklinikk og dagavdeling for barn og ungdom. I løpet av neste år vil det også bli ferdigstilt utbyggingsprosjekter ved DPS Volda og DPS Kristiansund, som vil bidra sterkt til å øke kapasiteten. I tillegg tar Helse Midt-Norge i løpet av 2005 sikte på å starte utbygging av en ny familieenhet og poliklinikk for barn og unge i Trondheim. Dette er alle utbyggingsprosjekter som følger av Opptrappingsplanen for psykisk helse.

Vi er på sporet i forhold til å få opp et godt behandlingstilbud til barn og unge i Helse Midt-Norge, selv om det må erkjennes at vi ikke på noen måte er i mål.

John I. Alvheim (FrP) [12:36:48]: Jeg takker statsråden for svaret.

Jeg skal ikke ta opp noen diskusjon om antallet, men selv fire hundre og noenogseksti barn som venter på psykiatrisk behandling, er altfor mange. Det er nettopp i barnealderen det er så viktig at denne behandlingen kommer i gang. Jeg går ut fra at også helseministeren er enig med meg i det.

Helsedirektoratet har jo selv bekreftet at Helse Midt-Norge har kommet på etterskudd når det gjelder opptrappingsplanen. Da er mitt spørsmål til helseministeren: Hvorfor har ikke departementet grepet inn tidligere overfor Helse Midt-Norge, hvis man har vært klar over at de ligger betydelig etter opptrappingsplanens intensjoner?

Statsråd Ansgar Gabrielsen [12:37:35]: Jeg tror det muligens kan bero på en eller annen form for misforståelse når det sies at man ligger etter opptrappingsplanens målsetting, som er en dekningsgrad på 5 pst. i alle de fem regionale helseforetakene. Helse Midt-Norge var det helseforetaket som hadde lengst vei å gå. De hadde et utgangspunkt på 1,1 pst. og skulle opp på 5 pst. De er nå kommet opp på 2,7 pst. La meg si det sånn: Generelt er det slik at man i somatikken har hatt en årlig vekst som er større enn i psykiatrien, nasjonalt, mens det i Midt-Norge har vært gjort konkrete prioriteringer som har ført til at man har hatt større vekst i psykiatrien enn i somatikken. Det har også i Midt-Norge vært en fantastisk utvikling, selv om vi altså ikke er i mål. Dekningsgraden har økt fra 1,1 pst. til 2,7 pst., og målsettingen er 5 pst. Alle indikasjoner tyder på at Stortingets målsetting om 5 pst. vil bli nådd ved utgangen av 2008, som er endemålet hva gjelder dato for opptrappingsplanen for psykiatri.

John I. Alvheim (FrP) [12:38:39]: Jeg takker igjen helseministeren for svaret. Det er ikke så veldig mange måneder siden vi hadde denne saken oppe her i spørretimen fordi Helse Midt-Norge hadde gjort et vedtak om å stille videre utbygginger av DPSer i bero.

Noe annet, mer prinsipielt, er at det er frustrerende stadig vekk å registrere uheldige forhold i mange av helseforetakene når det gjelder opptrappingsplanen for psykiatri. Jeg kan i den sammenheng vise til siste rapport fra Riksrevisjonen, hvor man ikke er i stand til å dokumentere hvordan man har brukt øremerkede midler til psykiatri. Føler de regionale helseforetak seg så fristilt fra faglig politisk styring, regelverk og lovverk at de gjør omtrent som de selv vil? Vil helseministeren i denne sammenheng vise muskler ved virkelig å gå inn og rydde opp i disse forhold i samtlige helseforetak?

Statsråd Ansgar Gabrielsen [12:39:47]: Det kunne være fristende å svare med et ord på to bokstaver som begynner på j og slutter med a. Jeg tror Alvheim har kunnskap om at jeg på en ganske konkret måte har tatt fatt i disse tingene i de regionale helseforetakene. Jeg er også glad for den støtten jeg har fått i media fra leder av sosialkomiteen vedrørende det som av enkelte er blitt oppfattet som at statsråden går for detaljert til verks.

Det er behov for en bedre kontrollvirksomhet med våre regionale helseforetak. Jeg holder i disse dager på å omorganisere departementet, herunder å etablere en egen kontrollenhet, slik at jeg skal kunne ha en fortløpende kontroll og oversikt, og slik at jeg til enhver tid kan møte i spørretimen og si at vi gjør det som Stortinget har bedt oss om å gjøre.

Det er nødvendig med en annen form for dialog med de regionale helseforetakene som et alternativ til å sitte i åndeløs spenning og vente på Riksrevisjonens rapport.