Svein Roald Hansen (A) [12:22:03]: «På Årum i Fredrikstad ønsker beboerne en kraftlinje lagt i bakken. På et møte med beboerne 18. oktober i år sa Kreftregisterets leder, Frøydis Langmark, ifølge Fredrikstad Blad 19. oktober, at luftstrekk over dette boligområdet langt fra er optimalt i forhold til føre var-prinsippet. Hun sa også at som kvinne, mor og bestemor mener hun ett krefttilfelle er ett for mye.

Innebærer dette at fagmyndighetene nå vil endre sin tilråding til departementet og tilrå at høyspentlinjen gjennom bebyggelsen på Årum legges i bakken?»

Statsråd Ansgar Gabrielsen [12:22:34]: Forhold vedrørende kraftlinjen i Årum i Fredrikstad har tidligere blitt omtalt i svar fra olje- og energiministeren og helseministeren på spørsmål nr. 874, 875 og 913 til skriftlig besvarelse. Bakgrunnen for den oppmerksomheten som denne saken har fått, er at Kreftregisteret i mai i år publiserte en studie som konkluderer med økt risiko for brystkreft hos kvinner som har bodd i nærheten av høyspentledninger i lang tid.

På anmodning fra det tidligere Helsedepartementet har Statens strålevern vurdert denne forskningsstudien og konkludert med at én forskningsstudie ikke gir tilstrekkelig grunnlag for å endre dagens forvaltningspraksis. Men den gir støtte til en fortsatt forsiktighetsholdning i forbindelse med nye byggesaker og konsesjoner til byg-ging av nye høyspentledninger eller ved oppgradering av eksisterende ledninger. I påvente av klarere vitenskapelige data anbefaler Statens strålevern en fortsatt varsomhetsstrategi ved nybygging.

Som en oppfølging av Strålevernets konklusjon har Helse- og omsorgsdepartementet og Olje- og energidepartementet bedt Statens strålevern nedsette og lede en arbeidsgruppe med sikte på å konkretisere og utdype denne forvaltningsstrategien.

På bakgrunn av at folk i Årum opplevde en unaturlig høy forekomst av krefttilfeller blant beboerne nær kraftledningen, gav det tidligere Helsedepartementet Kreftregisteret i oppdrag å planlegge og gjennomføre et informasjonsopplegg for befolkningen i Årum. Det er dette møtet representanten Svein Roald Hansen refererer til i sitt spørsmål.

På møtet deltok representanter fra Kreftregisteret, fra Statens stålevern, fra kommunehelsetjenesten i Fredrikstad og ca. 50 representanter for befolkningen i området. Kreftregisteret opplyser i en skriftlig rapport til meg at begge de to fagetatene på dette møtet gav klart uttrykk for at de ikke hadde noe grunnlag for å tro at det var en sammenheng mellom krefttilfellene i området og kraftledningen. I lys av befolkningens størrelse, kjønns- og alderssammensetning mener Kreftregisteret at kreftforekomsten i det aktuelle området ikke kan anses å være unormalt høy. Helse- og omsorgsdepartementet avventer en endelig rapport fra Kreftregisteret med en nærmere analyse av de aktuelle krefttilfellene i forhold til den registrering og de analyser av kreftforekomst som skjer løpende i Kreftregisteret.

Som helse- og omsorgsminister legger jeg vekt på at den politikk som føres, er basert på velfunderte, faglige råd. Som jeg har redegjort for, har ikke fagmyndighetene gitt noe grunnlag for å endre dagens forvaltningspraksis. Når det gjelder spørsmål vedrørende planlegging og plassering av kraftledninger, vil jeg vise til at det er olje- og energiminsterens ansvarsområde. Olje- og energiministeren har opplyst at gjeldende forvaltningsstrategi, slik det fremgår av NOU 1995:20 og St.prp. nr. 65 for 1997-1998, er lagt til grunn for energimyndighetenes behandling av Årum-saken, i likhet med andre kraftledningssaker.

Svein Roald Hansen (A) [12:25:33]: Jeg er glad for at Kreftregisteret gjennomfører undersøkelser på Årum, og at Statens strålevern leder en arbeidsgruppe som gjennomgår forvaltningspraksisen med sikte på utdyping og konkretisering. Men når Statens strålevern etter brystkreftundersøkelsen anbefaler en fortsatt varsomhetsstrategi, og når Kreftregisterets direktør på møtet i Årum sa at luftstrekk i dette tilfellet langt fra er optimalt i forhold til en føre var-strategi, vil jeg spørre: Ser ikke statsråden det slik at det Kreftregisterets direktør sier, er at i dette tilfellet er ikke luftstrekk i tråd med det Statens strålevern anbefaler at man skal legge til grunn, nemlig en varsomhetsstrategi?

Statsråd Ansgar Gabrielsen [12:26:19]: Jeg kan i hvert fall si til representanten Hansen at jeg skvatt litt i stolen da jeg så nyhetssendingen og hørte Kreftregisterets direktør uttale seg både på et vitenskapelig fundert grunnlag og som mor og bestemor. Det er klart at i de tilfellene hvor det er en avstand mellom disse utsagnene, kan det fremstå som problematisk. Jeg har utbedt meg og fått et brev fra direktør Langmark om dette, og fra det vil jeg sitere:

«På tross av mitt nei «som mor og bestemor» ble den vitenskapelig vurdert svake assosiasjon mellom elektromagnetiske felt og kreft hele tiden presisert, såvel av meg som av Aage Andersen og Tore Tynes. Men jeg fikk meg altså ikke til, tross tynn statistikk, å trekke på skulderen av uroen.»

Svein Roald Hansen (A) [12:27:26]: Da vil jeg bare håpe at den gjennomgangen som nå skjer, og også den oppfølgingen av den urovekkende undersøkelsen som viser flere tilfeller av brystkreft blant kvinner som bor nær høyspentledninger, enn blant dem som bor lenger unna, vil føre til at man innskjerper føre var-prinsippet, at man senker terskelen for å benytte bakkestrekk gjennom boligområder, og at man også, i lys av den oppmerksomhet og den debatt som har vært rundt dette konkrete tilfellet, er villig til foreta en ny vurdering av luftstrekket gjennom dette området hvis konklusjonen blir at man skal innskjerpe føre var-prinsippet. Jeg vet at dette ligger under en annen statsråds ansvarsområde, men jeg tillater meg likevel å gi uttrykk for et håp om at det vil bli utfallet i saken.

Statsråd Ansgar Gabrielsen [12:28:23]: Som representanten sier, ligger selve det formelle, det å gi tillatelse og ikke gi tillatelse, under olje- og energiministeren, men jeg har et konstitusjonelt ansvar for Statens strålevern og Kreftregisteret, som er de to faglige instansene som nyttes i denne type spørsmål. Selv om det er Helse- og omsorgsdepartementet som gir anbefaling til Olje- og energidepartementet i denne typen saker, er det mer eller mindre som postkasse for våre to faglige etater.

Hvis det i de undersøkelsene vi nå gjør på dette området, fremkommer indikasjoner som underbygger at det er grunn til å legge enda større vekt på et føre var-prinsipp og en forsiktig agering, er det klart at dette må kommuniseres til Olje- og energidepartementet, som altså er det departementet som gir tillatelse. Så fra Helse- og omsorgsdepartementets side er vi beredt, når som helst, når vi har et annet vitenskapelig grunnlag enn det som er tilfellet pr. i dag.