Odd Roger Enoksen (Sp) [12:13:42]: «Norges Fiskerihøgskole har ifølge NRK Troms kommet fram til at kongekrabben også sprer seg ved krabbelarver som svever i de øvre vannlag med stor hastighet. « – Jeg ser det nesten for meg – ». Det hevdes at krabbene kan spre seg til Bjørnøya og Spitsbergen i løpet av en sommer. Dette innebærer i så fall at det ikke vil være mulig å stanse kongekrabben ved en vestlig grense, slik Regjeringen har lagt til grunn.

Hva vil statsråden foreta seg i forhold til disse nye opplysningene som er framkommet?»

Statsråd Svein Ludvigsen [12:14:20]: Å lytte til representanten Enoksens beskrivelse av larvebevegelsene var nærmest som å lytte til lyrikk!

Men for å svare på det som det spørres om: Fiskerihøgskolen har foretatt datasimuleringer der det er gjort beregninger av mulig spredning av kongekrabbelarver. I simuleringsmodellen er det lagt inn at eggene klekkes på Finnmarkskysten, at larvene er pelagiske, og at de dermed vil drive i vannmassene. Strømforholdene er lagt inn i modellen, og man har funnet at det er sannsynlig at kongekrabbelarver kan spres med havstrømmene til Bjørnøya og Spitsbergen.

Slike datasimuleringer er viktige arbeider for å kartlegge hvilke områder som en bør arbeide videre med. Simuleringene viser at larvene kan spres med havstrømmene, og en naturlig oppfølging av resultatene er at det foretas tokt for å verifisere resultatene av simuleringen. Hvis simuleringen viste at larvene ikke kan spres med havstrømmene, ville det være lite hensiktsmessig å bruke ressurser på slike tokt.

Det er imidlertid ingen feltobservasjoner som tyder på at kongekrabben blir spredt ved at larver blir flyttet over store avstander med havstrømmene. Havforskningsinstituttet kan med stor grad av sikkerhet si at krabbene som så langt er observert vest av 26º Ø, har krabbet dit på egen hånd eller er et resultat av ulovlig utsetting.

For at larvene skal vokse opp, må de bunnslå på relativt grunt vann, og det er ennå ikke foretatt feltarbeid som viser om larvene vil kunne slå seg til ved Bjørnøya eller Spitsbergen.

Forskerne vet ennå for lite om kongekrabbelarvenes opptreden i våre farvann, og simuleringene utført av Norges fiskerihøgskole er et viktig første steg mot å få bedre viten om kongekrabbebestanden. Derfor har vi også prioritert kongekrabbeforskningen og satt av egne midler de siste årene.

Resultatene av simuleringene er interessante, og de kan vise seg å være særdeles nyttige, men det gjenstår mye arbeid før en kan trekke noen konklusjon. Resultatene må verifiseres av tokt, slik at vi kan få sjekket om kartet stemmer med terrenget.

Jeg vil følge det pågående forskningsarbeidet på kongekrabbe nøye, og vi har satt av egne krabbekvoter også for dette arbeidet. Inntil eventuell ny informasjon foreligger, vil tiltakene som er iverksatt for å hindre spredning vestover fra 26º Ø, bli videreført, altså det frie fisket øst for 26º Ø.

Jeg kan også opplyse om at det den 27. oktober ble innført rapporteringsrutiner for fangst av kongekrabbe vest av 26º Ø. I rapporten som skal sendes til Fiskeridirektoratets regionkontor i Finnmark, skal det gis opplysninger om antall kongekrabber fangstet i et direktefiske eller som bifangst, herunder død kongekrabbe som er kastet ut, samt posisjon og redskap.

Jeg vil også legge til at det foregår et betydelig fiske nå vest for 26º Ø, og nyttig informasjon i forskningen på kongekrabben kan høstes av det.

Odd Roger Enoksen (Sp) [12:17:21]: Jeg takker statsråden for svaret.

Jeg er ganske overbevist om at det er all grunn til også her å legge til grunn et føre var-prinsipp i forhold til utbredelsen av kongekrabben, slik at man ikke på et eller annet tidspunkt står overfor noe som kan betegnes som en økologisk katastrofe hvis kongekrabben får spre seg. Det at det nå foregår et betydelig fiske også vest for 26º Ø, tyder jo på at kongekrabben sprer seg videre vestover, og når forskerne sier at det er sannsynlig at krabben kan spre seg også ved krabbelarver, står vi overfor en situasjon som viser at det forslag som SV har fremmet, og som Senterpartiet har støttet, om å anse kongekrabben som en uønsket introdusert art, kanskje burde ha vært fulgt opp på en annen måte. Men på hvilket tidspunkt og med hvilke midler vil fiskeriministeren intensivere fangsten hvis det nå skulle vise seg at forskningstoktene tyder på at forskerne har rett i sine antakelser?

Statsråd Svein Ludvigsen [12:18:24]: Det er nok mulig at man skulle ha håndtert kongekrabben som introdusert art på en annen måte enn det som har vært gjort. Representanten Enoksen har sittet i regjering og forvaltet den på den måten jeg og denne regjeringen har videreført det, nemlig at vi skal ha en kommersiell fangst som skal basere seg på forskernes anbefalinger øst for 26º Ø. Så har vi åpnet for å begrense spredningen vest for 26º Ø, men den fremste forskeren, Sundet, Havforskningen og Fiskeriforskning, sier i Aftenposten for få dager siden at det er ingen grunn til å tro at man skulle kunne utrydde kongekrabben. Men det er et utryddelsesfiske vi har åpnet for, for på den måten å begrense spredningen. Det er pr. i dag tatt ca. 22 000 krabber vest for grensen. Det viser at det er en betydelig utbredelse. Størrelsen på den varierer, men russiske forskere, som vet mer om introduserte arter enn vi gjør ut fra den erfaringen vi har i Norge, mener samtidig å kunne påvise at kongekrabben vil vokse til et visst nivå, og så vil bestanden falle. Det får i så fall konsekvenser for det norske fisket i norsk sektor.

Odd Roger Enoksen (Sp) [12:19:38]: Det må erkjennes at forholdet til Russland har vært problematisk når det gjelder å kunne håndtere kongekrabben som en uønsket art. Men også fra det hold har man jo over tid innsett at kongekrabben må forvaltes på en annen måte enn den ble da jeg satt i regjering og problemet ikke var på langt nær så stort som det er i dag. Så holdningen også fra russisk side har endret seg underveis.

Det er nok også riktig at bestanden kommer til å vokse til et visst nivå og så avta – vi kan iallfall håpe det. Men det tyder jo på at man har nådd en grense for hvor stort grunnlag det er for vekst, noe som igjen vil berøre de havområder som kongekrabben er i, og dermed også fôrgrunnlaget for viktige fiskeslag for nasjonen.

Det er vel kanskje så langt det er mulig å komme i denne omgang, men det er opplagt at når kongekrabben nå sprer seg også vest for 26º Ø, har vi helt andre typer havstrømmer, som bringer larver og kongekrabber fortere oppover mot de sårbare områdene i Barentshavet, noe som igjen kan føre til nye ødeleggelser, som vi i dag ikke kjenner.

Statsråd Svein Ludvigsen [12:20:46]: Jeg er tilfreds med at representanten Enoksen er enig med meg i at vi må forvalte kongekrabben på en annen måte enn andre bestander som vi har felles med Russland. Det er derfor vi presser på og i fjor fikk aksept fra Russland for at vi vest for 26º Ø kan forvalte kongekrabben som en nasjonal ressurs, mens man på østsiden skal forvalte den sammen med Russland. Det er et helt nytt prinsipp, som vi ikke har fått gjennomslag for når det gjelder andre arter – heldigvis, holdt jeg på å si, for felles bestander skal forvaltes felles. Men nettopp trusselen og mangelen på kunnskaper om en introdusert art har gjort det nødvendig å iverksette et utryddelsesfiske. Ifølge forsker Sundet er utrydding ikke mulig, men med et uttak til nå på 22 000 krabber må vi kunne ha lov til å tro at det i hvert fall bidrar til å begrense spredningen og veksten. Men vi må erkjenne at her er det mye vi ikke vet.