Presidenten: Dette spørsmålet, fra representanten Rita Tveiten til finansministeren, vil bli besvart av nærings- og handelsministeren som rette vedkommende.

Rita Tveiten (A) [11:11:28]: Eg vil stilla følgjande spørsmål til næringsministeren:

«I Statsbygg sitt nyhendebrev 10/2004 står det at forsvarseigedommen Skarsteinsdalen leir skal seljast, og at Andøy kommune og Skifte Eigedom samarbeider om å finna fram til ein felles strategi som kan bidra med ny aktivitet i lokala. No har Innovasjon Noreg gitt støtte i 10-millionarsklassen til ein aktuell brukar for å byggja nye lokale i kommunen.

Er det ikkje betre bruk av staten sine ressursar at den aktuelle næringsutøvaren heller får støtte til oppgradering av leiren til sitt formål?»

Statsråd Børge Brende [11:12:13]: Den aktuelle bedriften/brukeren som representanten viser til, Nutra Forte, produserer kosttilskuddsprodukter. Bedriften er i sterk utvikling og trenger derfor større og mer egnede lokaler enn den i dag disponerer i Andenes sentrum. De opprinnelige planene gikk ut på at bedriften skulle etablere seg på forsvarseiendommen i Skarsteinsdalen, 14 kilometer fra Andenes sentrum. Lokalene ville blitt overdratt vederlagsfritt fra Forsvaret. Innovasjon Norge gav tilsagn om delfinansiering på 6,2 mill. kr i risikolån og 4,5 mill. kr i tilskudd til prosjektet, som vil gi en vesentlig utvidelse av produksjonen.

I henhold til opplysninger gitt til departementet ble det etter at tilsagnet ble gitt fra Innovasjon Norge, gjennomført en detaljprosjektering av anlegget og ny beregning av kostnadene fra firmaets side. Det viste seg at det ville bli dyrere enn opprinnelig forutsatt å bygge om eiendommen i Skarsteinsdalen. Kostnadsøkningen knyttet seg i det alt vesentlige til mer krevende ombygging og strenge krav til «næringsmiddelkvalitet» på bygningsmassen. I tillegg ble logistikkutfordringene med lang vei til havnen større enn opprinnelig antatt. Bedriften kom etter dette til at det ikke ville være økonomisk forsvarlig å gjennomføre prosjektet i Skarsteinsdalen.

De foreliggende planene går nå ut på å bygge om og utvide de eksisterende lokalene i Andenes sentrum. Etter det jeg har fått opplyst, er alternativet nå ikke en lokalisering til Skarsteinsdalen for bedriften, men enten en skrinlegging av prosjektet, med de negative følger det får, eller etablering utenfor kommunen.

Innovasjon Norge har overfor departementet opplyst at de fortsatt vil være med i prosjektet med like store midler som tidligere vedtatt. Det er Innovasjon Norges vurdering at bedriften i denne saken har opptrådt korrekt og ryddig. Jeg vil også vise til at det fra bedriftens side er lagt ned et betydelig beløp i utredning av alternativet Skarsteinsdalen. Når bedriften etter en samlet vurdering finner en lokalisering til Andenes sentrum som et mer lønnsomt alternativ, samtidig som den nærings- og distriktspolitiske effekten ikke svekkes, har jeg ingen merknad til Innovasjon Norges medvirkning i prosjektet.

Rita Tveiten (A) [11:14:37]: Eg takkar for svaret.

Eg vil berre presisera at eg synest det er strålande at den aktuelle bedrifta vil styrkja aktiviteten sin i Andøya kommune. Så mitt ankepunkt her er ikkje kva bedrifta har bidrege med – det vil eg berre presisera er strålande – men det er korleis me då skal bruka infrastuktur som vert ledig, på ein fornuftig måte i ein liten kommune i Noreg. Dei kostnadene som vil komma på ved å sanera Skarsteinsdalen leir, vil faktisk vera oppe i 200 mill. kr dersom ein ikkje finn ein god bruk for desse lokala.

Så mitt spørsmål er om ikkje næringsministeren har eit ansvar for å bidra til at dei ledige lokala som me kjem til å få rundt omkring, bør stillast til rådvelde for næringsutøvarar, og at ein eventuelt kan leggja pengar inn for å oppgradera dei til formålet, slik at ein totalt sett får brukt samfunnet sine midlar på ein fornuftig måte. Eg går ut frå at det hadde vore råd å oppjustera ganske mykje for 200 mill. kr, som no må til for eventuelt å sanera dette bygget.

Statsråd Børge Brende [11:15:55]: Det spørsmålet som er stilt til meg, er hvorfor denne bedriften ikke lenger er interessert i denne eiendommen. Og som jeg også gav en begrunnelse for i mitt svar, er det opplyst overfor meg at det viser seg at det vil bli dyrere enn opprinnelig forutsatt å bygge om eiendommen i Skarsteinsdalen. Kostnadsøkningen knyttet seg i det alt vesentlige til mer krevende ombygging og strenge krav til «næringsmiddelkvalitet» på bygningsmassen. Bedriften har selv lagt inn ikke ubetydelige midler til prosjektering i Skarsteinsdalen, og har funnet ut at dette alternativet ikke er et brukbart alternativ for denne bedriften.

Så har Innovasjon Norge valgt fortsatt å bakke opp denne bedriften, for det er viktige arbeidsplasser i Andenes. Men alternativ utnyttelse av denne forsvarseiendommen ligger det i andre departementer enn Nærings- og handelsdepartementet å ta stilling til.

Rita Tveiten (A) [11:16:49]: Eg er veldig skeptisk til den haldninga at det ligg til eit anna departement å ta stilling til bruken, for her er det snakk om at staten sine interesser og staten sine midlar skal brukast til å hjelpa næringsutvikling på beina. Det er prisverdig og flott i seg sjølv, det støttar eg heilt. Men spørsmålet er om det er slik at Nærings- og handelsdepartementet og Innovasjon Noreg i utgangspunktet er skeptiske til bruk av forsvarseigedommar som vert ledige, og som kan leggjast til rette for interessert næringsliv.

Statsråd Børge Brende [11:17:30]: Svaret på dette med skepsisen hadde jeg jo også i mitt opprinnelige svar, hvor jeg sa at Innovasjon Norge faktisk hadde vært villig til å gå inn med 10 mill. kr i støtte gjennom ulike virkemidler til denne bedriften, fordi de ønsket å etablere seg i det tidligere forsvarsanlegget. Så har da bedriften funnet, etter at den har investert ikke ubetydelige midler i prosjektering, at dette forsvarsanlegget ikke var tilpasset deres drift. Alternativet nå er enten at de får disse pengene og kan utvide virksomheten sin i Andenes, eller at de flytter til en annen kommune. Da synes jeg det er en god idé at disse distriktsarbeidsplassene blir beholdt der. Jeg synes det er en god idé at de får investere. Da er det bedriften selv – selv etter å ha brukt ikke ubetydelige midler – som har funnet ut at dette er for langt fra havnen, og det er for kostbart, og at de krav som stilles til en næringsmiddelbedrift, ikke så lett kan oppfylles ved dette anlegget.

Da er det ingen skepsis i departementet eller i Innovasjon Norge. Tvert imot har Innovasjon Norge vært villig til å gi støtte til etableringen der. Men når bedriften selv ikke vil etablere seg der, men etablere seg et annet sted, må det være opp til bedriften og dens bedriftsøkonomiske vurderinger.