Ola D. Gløtvold (Sp) [11:41:23]: Jeg ønsker å stille helse- og omsorgsministeren følgende spørsmål:

«Det rapporteres om urovekkende økning i antall svingdørspasienter ved våre sykehus. Blant annet pasientombudet i Nordland kommer med klare meldinger om at situasjonen er uakseptabel, og at mange rammes fordi sykehusene ikke gjør jobben sin. Spesielt synes denne situasjonen å ramme pasienter innen psykiatri og geriatri.

Hva vil statsråden gjøre for å få slutt på denne utviklingen?»

Statsråd Ansgar Gabrielsen [11:41:51]: Representanten Gløtvold tar opp forekomsten av svingdørspasienter ved sykehusene. Med svingdørspasienter forstår jeg pasienter som skrives ut og legges inn gjentatte ganger, og med korte mellomrom. Årsaken til at dette skjer, er sammensatt.

Andelen pasienter med kroniske sykdommer er økende. Dette henger sammen med at også andelen eldre pasienter er økende. Disse pasientgruppene står for mange av sykehusoppholdene og mange av liggedagene. Mens gruppen 75 år eller eldre utgjør 11 pst. av befolkningen, har de 25 pst. av alle opphold og faktisk 1/3 av alle liggedagene i våre sykehus. Mange har behov for gjentatte tjenester, dels planlagt, dels som følge av akutte forverringer. Rent statistisk kan disse fremstå som svingdørspasienter, uten at de oppfølgingsmessig har fått noe dårlig tilbud. Pasienter behandles dels hjemme, dels i sykehus. Også pasienter i livets sluttfase vil kunne ha mange innleggelser, fordi det er ønskelig at de er hjemme i perioder. Dette er en ønsket utvikling, som fører til at antallet reinnleggelser øker. Dette betyr ikke at tjenesten fungerer dårlig.

Jeg må samtidig erkjenne at jeg også mottar signaler om at sammenhengen i tjenestene og kommunikasjonen mellom nivåene ikke alltid er god nok. Dette gir grunn til bekymring og til handling. Utskrivning fra sykehus kan til tider være for dårlig forberedt, og ordninger som Stortinget har forutsatt gjennom lovgivning, følges ikke alltid godt nok opp. Jeg tenker særlig på bestemmelsen om individuell plan, som er et så viktig verktøy, brukt riktig, at jeg har bedt samtlige helseforetak rapportere om hva de vil gjøre for å ivareta de intensjonene som Stortinget her har hatt, med særlig fokusering på psykisk helse.

Innenfor psykisk helsevern har vi i den siste tiden sett eksempler på både at pasienter har blitt skrevet ut etter for kort tid, og at mottakerapparatet ikke har vært der eller ikke har fungert som det skal. Dette har jeg tatt tak i, og jeg forventer at de regionale helseforetakene her følger opp.

Reinnleggelser er ikke et problem ensidig knyttet til sykehusene og akuttpostene. De må ses i sammenheng med både de distriktspsykiatriske sentrene og de tilbud som gis i pasientens nærområde, ikke minst botilbud i kommunal sammenheng. Gode tjenester kan forebygge unødvendige innleggelser dersom vi ser både kommunale tjenester, samarbeid mellom nivåene og bruk av ambulante team i sammenheng.

Helse Nord har lavere antall akuttplasser enn landsgjennomsnittet, og utbyggingen av DPS-er er ikke ferdigstilt. Dette betyr at ikke alle DPS-er i tilstrekkelig grad har kapasitet eller kompetanse til å ta imot alle pasienter som skrives ut fra akuttpostene ved sykehusene. Helse Nord har, bl.a. for å sikre smidige og enkle overførings- og utskrivningsrutiner for pasienter som er innlagt i sykehus, i sitt styringsdokument for 2004 pålagt alle sine sykehus å gå igjennom rutiner og prosedyrer ved utskrivning.

Jeg vil fremheve viktigheten av å utvikle og stimulere gode systemer for samhandling mellom tjenestenes ulike nivåer. Det tror jeg vil være et bidrag til å komme en del av svingdørsproblematikken til livs.

Ola D. Gløtvold (Sp) [11:45:14]: Jeg takker statsråden for svaret, og har først følgende kommentar når det gjelder psykiatri: Jeg tror det er veldig viktig at disse distriktspsykiatriske sentrene nå blir utbygd. Etter det jeg kjenner til, er det slik at sentre som har vært planlagt av den forrige sykehuseieren, ikke er realisert, og ikke tatt i bruk. Det bør helseministeren bidra til blir gjort.

Så til botilbud i kommunene. Det er viktig, men det er samtidig viktig med en omsorgsnærhet som både de distriktspsykiatriske sentrene og en god kommunal økonomi og bemanning kan bidra til at en får i orden.

Så til det som kanskje er hovedårsaken til mange av svingdørspasientene, og som statsråden selv var inne på: en stadig eldre befolkning. I 2020 vil det være 40 pst. flere i dette landet som er 70 år eller eldre. Det betyr vel at de med kroniske sykdommer og sammensatte lidelser bare vil øke.

Da er mitt spørsmål til helseministeren: Er det riktig å bygge ned sykehuskapasiteten og fjerne senger når vi ser at behovet er økende, at liggetiden kanskje er for knapp i dag, og at det er ufullstendig utredning, behandling og oppfølging?

Statsråd Ansgar Gabrielsen [11:46:30]: Først til det som går på distriktspsykiatriske sentre. Når opptrappingsplanen for psykiatri er ferdig gjennomført slik Stortinget har bestemt, i 2008, skal det være etablert 75 slike sentre. I tillegg skal vi ha ambulante team i tilknytning til dem. Så vidt jeg husker i farten, er det et eller annet sted mellom 60 og 65 av disse som nå for alle praktiske mål er ferdige. De fleste av dem er iverksatt, og i de finansieringsplanene vi har lagt og tilsagnene vi har gitt, ligger de resterende. Det er helt åpenbart at det vil hjelpe for den kategorien.

Når det gjelder den andre biten, som knyttes til en stadig eldre befolkning, er det helt åpenbart at den eldre andelen av befolkningen vil stige de neste 20–30–40 årene. Det vil også bety at de vil legge beslag på et mye større antall senger i sykehusene. Det er en av de viktigste faktorene i langtidssykehusplanleggingen. Akutt medisin for øvrig må forventes å være på det samme nivået. Den store variabelen er antallet eldre. Den medisinske teknologiske utviklingen gjør at vi nå indremedisinsk behandler langt flere av dem som er 80 år og eldre, enn vi gjorde tidligere. Det har også betydning for reinnleggelsesproblematikken.

Presidenten: Presidenten vil gjøre oppmerksom på at det finnes en liten klokke på talerstolene, slik at man kan følge med på tiden.

Ola D. Gløtvold (Sp) [11:48:05]: Jeg synes at det statsråden sier, er viktig, og jeg merker meg spesielt at han erkjenner at det blir behov for et større antall senger i sykehusene, bl.a. på grunn av veksten i antallet eldre. Da må det være feil signal som nå sendes ut, når f.eks. Helse Sør har fått beskjed om å kutte en tredjedel av sin bygningsmasse – det betyr vel også et kutt i antallet senger. Det kan ikke være å møte behovene som er skissert for 2020, og som egentlig vil komme langt tidligere i enkelte regioner.

Når pasientombudet i Nordland sier at sykehusene ikke gjør jobben sin, er det helse- og omsorgsministerens ansvar å se på hva som er årsaken. Stresser vi liggetid og økonomi for mye nå i forhold til det store målet, at pasienten skal settes først? Det har alle vært enige om, selv om vi er uenige om helsereform og andre ting. Hvis det er slik at pasienten kommer i andre rekke i forhold til økonomi, effektivitet og rasjonalisering, må vi ta skjeen i en annen hånd og påse at vi har økonomi, kapasitet og ressurser nok til å behandle folk tilstrekkelig før de sendes ut. Blant annet har jo begrepet «ferdigbehandlet pasient» blitt endret til «utskrivningsklar pasient», og man har ikke vært innom hvilke problemer det gir, f.eks. for kommunehelsetjenesten.

Statsråd Ansgar Gabrielsen [11:49:33]: Det er ingen tvil om at fremtiden vil fordre flere liggedøgn totalt. Det føler jeg meg ganske overbevist om, gitt den utviklingen vi har. Samtidig tror jeg vi må erkjenne at selv om det tidvis kan være ønskelig politisk å fokusere veldig på økonomi, at det er årsaken til all vederstyggelighet i helsevesenet, er det et faktum at vi har hatt historiske økninger i sykehusbevilgningene de siste fem–seks årene som langt overgår veksten i budsjettet totalt sett, og som nå tar en historisk stor andel av BNP. Det er ingen tvil om at det har vært en av de viktigste årsakene til at vi har fått ned ventetiden. Vi er nå nede i en situasjon der ventelistene i mange sammenhenger i realiteten er planleggingslister. Jeg tror den langtidsplanleggingen vi har inne, og den koordineringen og kapasiteten vi har, er betryggende. For det er veldig kjente størrelser hvor mange av oss som blir eldre, og hvor gamle vi blir.