Steinar Bastesen (Kp) [11:33:05]: Jeg har følgende spørsmål til helse- og omsorgsministeren:

«Overdosering og feilbruk av legemidler har blitt en viktig dødsårsak og trussel mot helse og livskvalitet. I indremedisinske sykehusavdelinger dør om lag 1 000 personer hvert år av overdosering eller feilbruk av medisiner. Til sammenligning må det nevnes at 280 mennesker ble drept i trafikken i fjor.

Vil statsråden sette i gang undersøkelser og kartlegging for å redusere dette enorme tallet, og har denne høye dødsfrekvensen sammenheng med den storstilte reformiveren og rasjonaliseringen på sykehussektoren?»

Statsråd Ansgar Gabrielsen [11:34:08]: Representanten Bastesen stiller et spørsmål som har utgangspunkt i Helse- og omsorgsdepartementets budsjettproposisjon for 2005. Her refereres det til en studie fra en indremedisinsk avdeling ved Universitetssykehuset i Akershus, gjennomført i perioden 1993–1995. I studien fant de at forekomsten var 9,1 legemiddelrelaterte dødsfall pr. 1 000 innleggelser. Studien konkluderte med at 50 pst. av disse dødsfallene hadde sammenheng med uheldig legemiddelbruk, overdoser og feilbruk. Det er viktig å merke seg at studien ikke skiller mellom feilbruk i sykehuset og feilbruk som ligger utenfor sykehusets kontroll. Ifølge Statens helsetilsyn var det i 2003 registrert 389 tilfeller av uønskede hendelser knyttet til legemiddelhåndtering ved sykehus. Av disse gjaldt 56 hendelser betydelig skade og 11 henvendelser unaturlig dødsfall. Uansett tallets størrelse, ett dødsfall er et dødsfall for mye.

Dersom uheldig legemiddelbruk skjer på sykehuset, er dette et alvorlig avvik fra de normer og retningslinjer som ligger til grunn for sykehusenes systemer. La meg derfor redegjøre for hvilke krav som er stilt til sykehusene når det gjelder avvikshåndtering.

Sykehusene skal fange opp avvik og rapportere om hendelser som medfører betydelig personskade i forbindelse med behandling. Dette gjelder også administrasjon av medikamenter. Dette kravet er nedfelt i spesialisthelsetjenesteloven § 3-3, Meldeplikt til Helsetilsynet i fylket. Jeg siterer:

«Helseinstitusjon som omfattes av denne loven, skal snarest mulig gi skriftlig melding til Helsetilsynet i fylket om betydelig personskade som voldes på pasient som følge av ytelse av helsetjeneste eller ved at en pasient skader en annen. Det skal også meldes fra om hendelser som kunne ha ført til betydelig personskade.»

Jeg kan forsikre at kvalitetssikring og fokusering på god virksomhetsstyring er prioritert etter foretaksreformen. Innføring av nye rutiner og retting av avvik skal skje kontinuerlig, og det må regnes med forbedringer også for legemiddelbruk i sykehus. Et nytt styringsverktøy tas nå i bruk som vil gi en oversikt over hvor mange innleggelser som knytter seg til f. eks. pasienter over en viss alder. Det vil også være et utgangspunkt for en dialog med førstelinjetjenesten om gode løsninger.

Feil bruk av legemidler har alltid vært en trussel mot helse og livskvalitet. Trolig er det òg fokusering på kvalitet i helsetjenesten og melding av feil og skader som er en viktig årsak til at man ser problemets omfang bedre i dag. Slik kan sykehusreformen ha gitt et bedre grunnlag for vurdering av hvor tiltak bør settes inn.

Riktig legemiddelbruk vil også være et sentralt tema i stortingsmeldingen om legemiddelpolitikken som Regjeringen skal legge fram våren 2005. I meldingen vil jeg fokusere på problemets omfang og se nærmere på hvordan det offentlige kan legge til rette for en bedre oppfølging av pasientene, både i og utenfor institusjon.

Steinar Bastesen (Kp) [11:37:15]: Jeg er ikke fornøyd med svaret. Det er greit nok at tallet kanskje er redusert noe, men 389 døde på grunn av feildosering av medikamenter er mye. Til sammenligning dør 280 i trafikken. Det er jo alvorlig. Det blir ikke igangsatt en undersøkelse om hvorfor dette skjer, etter det statsråden sier. Det har jeg har heller ikke fått svar på. Kanskje er legene overarbeidet. Vi har jo leger som er på vakt 24 timer i døgnet. Hva blir gjort fra Helsedepartementets side for å kartlegge dette? Hva blir gjort for å løse problemet? Det har jeg ikke fått svar på, men kanskje statsråden kan gi et svar?

Statsråd Ansgar Gabrielsen [11:38:07] : Jeg skal forsøke – så langt jeg evner og hukommelsen tilsier det.

La meg først gjøre det helt klart: Det er ikke 389 mennesker som har dødd på indremedisinske avdelinger. Jeg sa det hadde vært 389 tilfeller av uønskede hendelser. I 2003 var det elleve uforklarlige dødsfall på de indremedisinske avdelingene til sammen, altså verken 1 000 eller 389. Veldig mange av disse skyldes overdoser. Det skilles ikke på årsakene til feilmedisinering. Men det som er helt klinkende klart, er at alle slike avvik meldes i et system som Helsetilsynet reviderer, og de går inn og ser på kvalitetssikringsrutinene for å minimalisere dette. Som jeg sa: Ethvert uforklarlig dødsfall er ett uforklarlig dødsfall for mye.

Tallene fremkom altså i undersøkelsen som ble gjort på Akershus Universitetssykehus fra 1993 til 1995. Indikasjonen som vi nå har fra Helsetilsynets rapport etter sykehusreformen, går altså i stikk motsatt retning av det man kan lese mellom linjene hos Bastesen, nemlig at dette skulle ha økt. Tvert imot synes det som om det har gått rette veien.

Steinar Bastesen (Kp): [11:39:29]: Jeg har nettopp deltatt i et TV-program der selen fikk mer oppmerksomhet enn dette problemet. Selen er jo et dyr, og det er utrolig at dyr får mer oppmerksomhet enn mennesker. Jeg synes det er på tide at det blir rettet søkelys mot dette også i stortingssalen. Jeg takker jo statsråden for svaret, men jeg føler meg ikke beroliget.

Statsråd Ansgar Gabrielsen [11:40:03]: Det er jo selvfølgelig ikke hyggelig å skulle bidra til å øke uroligheten hos representanten Bastesen, men å styre medias fokusering og avveining mellom sel og helse er i hvert fall utenfor mitt kompetanseområde.

Jeg kan tidvis dele den frustrasjonen som representanten tydeligvis har hatt. Frustrasjon har jeg også hatt i mine 26 år som politiker. Det er ikke alltid media har et proporsjonalt forhold til viktigheten av en sak, objektivt sett, og overskriftene. Men la meg si at jeg føler at media i veldig stor grad følger helsevesenet. Det tror jeg er veldig viktig. At vi ikke bare har helsetilsyn og det formelle, men at også pressen er opptatt av enkeltindividene, tror jeg er et viktig bidrag til oppmerksomhet.

Når det gjelder sel, tror jeg undertegnede og Bastesen har et relativt likeverdig forhold til den, som for tiden de to eneste i denne salen, så vidt jeg husker, som har fartstid fra fiskeriene.