Arne Sortevik (FrP) [11:55:51]: Mitt andre spørsmål i denne spørretimen er – jeg er så heldig å ha to spørsmål på grunn av at statsråden var bortreist forrige uke:

«Et politisk flertall i Hordaland fylkeskommune har sikret at Hordaland som nok et fylke gir elever i videregående skole fritt skolevalg innenfor fylkesgrensen. En rekke fylker har slik valgfrihet, men begrenset av forvaltningsmessig grense. Samtidig er fylkeskommunenes økonomi presset, og tilbudet reduseres. Regjeringen har i St.meld. nr. 30 (2003-2004) sagt at man vurderer å fremme lovforslag om friere skolevalg.

Hva er statsrådens plan for å gi alle elever i videregående skole fritt skolevalg over hele landet?»

Statsråd Kristin Clemet [11:56:36]: Jeg sender denne uken forslag til en rekke endringer i opplæringsloven og friskoleloven på høring. I hovedsak er forslaget til endringer en oppfølging av stortingsmeldingen «Kultur for læring» og Stortingets behandling av meldingen.

Flere av forslagene i meldingen krever ikke endringer i opplæringsloven eller friskoleloven, men endringer i forskrifter gitt med hjemmel i disse lovene. Forslag til endringer i disse forskriftene vil bli sendt på høring senere og er derfor ikke omtalt i dette høringsbrevet, som går ut denne uken. Dersom det skal innføres fritt skolevalg over hele landet, forutsetter dette i all hovedsak forskriftsendringer.

I høringsbrevet er høringsinstansene likevel blitt bedt om å kommentere to skisser når det gjelder fritt skolevalg. Den første skissen gjelder endringer i forskrift til opplæringsloven som innebærer at elevene får mulighet til å velge skole i eget fylke, og at karakter brukes som kriterium for rangering ved oversøkning. Den andre skissen gjelder også endringer i forskrift til opplæringsloven, men slik at det innføres fritt valg av videregående tilbud på tvers av fylkesgrensene ved ledig kapasitet. Og jeg understreker at dette selvfølgelig gjelder videregående opplæring.

Etter at jeg har gått igjennom høringsinstansenes kommentarer til skissene som er presentert i høringsbrevet, vil jeg vurdere å fremme forslag til endring av forskrift til opplæringsloven når det gjelder fritt skolevalg innen bostedsfylket og fritt valg av videregående tilbud på tvers av fylkesgrensene ved ledig kapasitet. Dette vil i tilfelle bli gjenstand for en ny høring i et eget høringsbrev.

I høringsbrevet foreslås det at forskriftshjemlene i opplæringsloven §§ 13-3 og 13-4 endres slik at nevnte endringer i forskrift til opplæringsloven om fritt skolevalg eventuelt kan gjennomføres.

Arne Sortevik (FrP) [11:58:09]: Jeg takker for svaret og gleder meg over å konstatere at fremrykningen i denne saken er betydelig raskere enn det vi fikk demonstrert i forbindelse med mitt første spørsmål. Det er gledelig at vi nå er på vei til å ta ytterligere et skritt i retning av et friere skolevalg.

Men samtidig er det slik at de fleste vil være bundet av den forvaltningsmessige grensen, og det er også slik at det både i skoleåret 2003–2004 og i inneværende år, 2004–2005, har vært stor økning i antall unge mellom 16 og 18 år, og følgelig også stor økning i antall søknader til videregående skole. Samtidig er økonomien i fylkeskommunene presset. Nesten to tredjedeler av inntektene går til videregående skole. Hvordan sikrer Regjeringen at dimensjonering av midler til videregående skole innenfor fylkesgrensen faktisk tillater valgmulighet og valgfrihet?

Statsråd Kristin Clemet [11:59:07]: Nå vil jeg først vise til mitt første svar, der det fremgikk at vi også hører en modell som dreier seg om tilbud på tvers av fylkesgrensene.

Når det gjelder økonomien i fylkene, vil jeg vise til vårt fremlegg til statsbudsjett, der det innenfor det kommuneøkonomiske opplegget er en forfordeling av kommunene – og da må man forstå ordet riktig – i den forstand at fylkene får en større andel enn de normalt ville fått, og det er jo for å ta av for elevtallsveksten i videregående opplæring.

Så kan vi selvfølgelig ha en diskusjon om kommuneøkonomien er god og tilstrekkelig god, men det er helt klart at Regjeringen i sitt opplegg har forsøkt å ta høyde for det vi vet er en utfordring kommende år, nemlig en stor elevtallsvekst i videregående opplæring og en elevtallsvekst som er skjevt fordelt mellom fylkene, slik at noen fylker har en mye større utfordring enn andre. Men en av de modellene jeg hører på mer prinsipielt grunnlag, er også en modell hvor man kan bevege seg over fylkesgrensene.

Arne Sortevik (FrP) [12:00:04]: Jeg takker igjen for svaret.

En av de modellene man åpenbart ikke har valgt å se på, er den modellen som sikrer det frie valget best, nemlig at en større del av pengene faktisk følger eleven. Hvorfor har ikke statsråden og departementet også gått nærmere inn på den modellen?

Statsråd Kristin Clemet [12:00:21]: Jeg føler ikke at det hører hjemme i en høringssammenheng som dette, hvor vi ser på endringer i opplæringsloven. Vi har tidligere lagt til grunn at vi ønsker at våre kommuner og fylker skal være rammefinansiert, for at vi også skal ivareta lokaldemokratiet og muligheten for å ta valg på lokalt nivå, som gjør at det er noe poeng med demokrati. Men jeg vil ikke utelukke at man i fremtiden finner frem til modeller på videregående nivå og vis-à-vis fylkene som inneholder elementer av andre finansieringsmodeller. Den diskusjonen vil sikkert også dukke opp i lys av at vi nå diskuterer store spørsmål når det gjelder regionalisering av Norge, og hvor oppgavene skal ligge. Der hører også den typen spørsmål naturlig hjemme.