Arne Sortevik (FrP) [11:41:28]: Jeg har et spørsmål til utdanningsministeren:

«I september 2002 var amerikanske Lorraine Monroe på besøk i Norge med klart budskap om at disiplin hindrer vold i skolen. Hun har lyktes i å lage gode skoler av bråkeskoler. Den gang uttalte utdanningsministeren at hun ville utarbeide et veiledende skolereglement for å gi lærerne råd om hvordan elevenes skolehverdag bør legges opp. «Disiplin og læringsutbytte henger nøye sammen», sa statsråden. Norske elever er blant dem som plages mest av uro i læringsarbeidet.

Hva har statsråden gjort for å redusere denne plagen?»

Statsråd Kristin Clemet [11:42:11]: Dr. Lorraine Monroe er internasjonalt kjent for sitt arbeid i skolen i Central Harlem i New York, og jeg fikk i september 2002 ganske riktig gleden av å møte Dr. Monroe og drøfte betydningen av et godt læringsmiljø, virkemidler for å oppnå dette og sammenhengen mellom læringsmiljø og læringsresultater. Det er riktig at vi i 2002 fikk dokumentert at vi har disiplinproblemer og mobbing i norsk skole. Regjeringen har siden dette ble kjent, arbeidet på en rekke områder for å skape et bedre læringsmiljø uten uro og disiplinproblemer, som mobbing.

En betingelse for god læring er et læringsmiljø som inspirerer og motiverer til innsats. På gjensidig vis kan man si at god opplæring bidrar til et godt læringsmiljø.

Nyere opplysninger kan tyde på at antall elever som er involvert i problematferd, ikke har økt de siste årene. Forskningsinstituttet NOVA mener å kunne påvise nedgang i problematferd fra 1994 til 2003. Når det gjelder mobbing, viser nye tall fra Senter for atferdsforskning at 30 pst. færre barn blir mobbet nå enn for tre år siden. Målinger fra enkeltskoler som bl.a. har gjennomført Olweus-programmet, tyder på en nedgang i forekomsten av mobbing på mellom 30 og 50 pst. Dette er gledelig, men ikke tilfredsstillende. Vi skal ikke akseptere uro og problematferd som hindrer læringsarbeidet for den enkelte. Derfor må vi arbeide videre.

Lovparagrafen – § 9a i opplæringsloven – om elevenes skolemiljø trådte i kraft 1. april 2003 og gir elevene i grunnskolen og videregående skole rett til et godt fysisk og psykososialt miljø som fremmer helse, trivsel og læring. Elever og foreldre har fått større grad av brukermedvirkning og bedre klageadgang. Departementet har utarbeidet en veileder for skoleeier og skolene om lovendringer og et informasjonshefte til elever og foreldre.

Forskriftene til opplæringsloven § 2-9 om skolens ordensreglement gir bestemmelser om elevenes rettigheter og plikter, regler om atferd og om hvilke tiltak skolen kan bruke overfor elever som bryter ordensreglementet. Utdanningsdirektoratet arbeider med et veiledende skolereglement for å gi skoler hjelp og råd med den lokale utformingen av skolereglementet.

Regjeringen la i vår frem St.meld. nr. 30 for 2003–2004, Kultur for læring, som Stortinget behandlet i juni i år. I meldingen presenterte vi bl.a. Skoleplakaten, eller Læringsplakaten, med grunnleggende prinsipper og krav som skal prege og forplikte alle skoler og øvrige opplæringssteder. Der står også krav til det fysiske og psykososiale arbeids- og læringsmiljøet sentralt. Dette vil også stå meget sentralt når reformen nå skal implementeres og gjennomføres.

I tillegg vil jeg legge til at vi ganske nylig har lansert vårt nasjonale kvalitetsvurderingssystem, eller begynnelsen på det, herunder skoleporten.no, hvor også trivsel og læringsmiljø er helt sentrale elementer.

Arne Sortevik (FrP) [11:45:03]: Jeg takker for svaret.

Jeg presiserer at det ikke er mobbing jeg tar opp, men et annet fenomen som er minst like omfattende, nemlig uroen i undervisningssituasjonen og i skolemiljøet. Men det er altså ikke det samme som mobbing.

For to år siden sa statsråden:

«Mange lærere og skoleledere er i tvil om hvordan de kan og bør lage et reglement for skolen. Jeg ønsker å bidra med å lage et eksempel på hvordan dette kan gjøres.»

Jeg registrerer fra svaret at det har tatt mer enn to år å få det på plass, slik at den fremviste satsingen fra departementet og statsråden på dette området er mindre iøynefallende enn det man har sett når det gjelder å lage programmer mot mobbing, programmer for lesing, programmer for matte og programmer for integrering. Høyre har selv i sitt program formuleringen:

«Det er uakseptabelt at en eller noen få elever skal kunne ødelegge undervisningen og skolemiljøet for det store flertall.»

Mener statsråden at den målsettingen er ivaretatt?

Statsråd Kristin Clemet [11:46:09]: Representanten Sortevik har helt rett i at vi må skille mellom mobbing og alvorlig problematferd og det man kan kalle uro og bråk.

Når det gjelder uro og bråk, er det noe uro og bråk som er helt OK og kreativt. Men det er helt riktig at det store flertallet av elevene selv rapporterer om at de trives veldig bra i norsk skole, men at de selv synes at det er for mye uro og bråk, at det forstyrrer undervisningen, og at de regner med at de kan trives like godt selv om de lærer mer og det er mindre uro og bråk. Dette har representanten Sortevik helt rett i. Men jeg mener at anti-mobbearbeidet også har implikasjoner på det som dreier seg om uro og bråk. Et viktig element i det arbeidet vi gjør når det gjelder anti-mobbearbeidet, er jo nettopp å oppmuntre skolene til å ha gode skolereglementer, gode regler for atferd og sanksjoner dersom man bryter reglementet. Det virker naturligvis også inn på bråk og uro. Mange av programmene mot mobbing dreier seg egentlig om å dempe bråk og uro, og har altså sideeffekter over på det som er mer alvorlig mobbing. Jeg synes at arbeidet med et veiledende reglement har tatt for lang tid – jeg vil i grunnen gi representanten Sortevik rett i det – og jeg skal forsøke å påskynde det. Det har vært litt vanskeligere enn vi trodde.

Arne Sortevik (FrP) [11:47:23]: Oppfølgingssvaret var betydelig bedre, etter min vurdering.

Fremskrittspartiet er opptatt av at det skal være gode regler for god oppførsel. Det er slik, som statsråden innledet med å si, at det er mange målinger i norsk skole. Det er også slik, som statsråden sa i oppfølgingssvaret, at også elevene selv ønsker en fastere hånd. Men det er også slik at undersøkelser viser at mange av lærerne sliter med et uroproblem. Det finnes undersøkelser som viser at halvparten av norske lærere hevder at atferdsproblemene ødelegger undervisningen. Det er med på å forklare Norges bedrøvelige plassering i PISAs kartlegging, som en av de skolenasjonene som er mest plaget av uro.

Hvordan vil statsråden invitere til et bredt samarbeid med foreldrene for å komme dette problemet til livs?

Statsråd Kristin Clemet [11:48:22]: Representanten Sortevik har naturligvis rett i at dette også er en plage for lærerne. Her vil jeg si at årsaksforholdene dels ligger et annet sted enn på skolene, hos lærerne, altså at lærerne har fått en tyngre oppgave fordi hjemmene kanskje ikke gjør sin del av jobben. Men det har også sammenheng med den lederrolle og den autoritet lærerne selv har og tar i klasserommet og på skolen. Derfor dreier også en del av det arbeidet vi gjør, seg om å tydeliggjøre de voksnes rolle, om å ta tilbake lederrollen og autoriteten i klasserommet og på skolen. Jeg vil også si at i den satsingen vi skal ha på kompetanseutvikling i forbindelse med Kultur for læring, må dette stå sentralt – læreren som leder og lærerrollen som profesjon.

Foreldrene er og bør være med i en dialog om dette hele tiden. Jeg tror f.eks. ikke at man vil få vellykkede, gode skolereglementer som kan gjennomføres på en vellykket måte, uten å involvere foreldre – og elever, når de er gamle nok til det. Dette er en kontrakt mellom hjem og skole, hvor hjem og skole er enige om at slik skal det være, og så må alle følge reglene, ellers vil det bryte sammen.