Presidenten: Dette spørsmålet, fra representanten Steinar Bastesen til fiskeri- og kystministeren, vil bli besvart av samferdselsministeren på vegne av fiskeri- og kystministeren.

Steinar Bastesen (Kp) [11:54:51]: Jeg tillater meg å stille følgende spørsmål til fiskeri- og kystministeren:

«Det har vært mye tvil og debatt omkring forskningskvota, det er blitt hevdet at man har fisket 700 tonn blåkveite, og at dette er tatt fra kystfiskernes totalkvote.

Kan statsråden redegjøre for hvor mye som er fisket av de andre artene, og er det tilfellet at forskningskvota går av totalkvota til kystfiskerflåten?»

Statsråd Torild Skogsholm [11:55:29]: Norge og Russland er enige om at all fangst av torsk til forsknings- og forvaltningsformål fra og med 2004 skal avregnes totalkvoten. Tidligere kunne Norge og Russland ha en forskningsfangst på 7 500 tonn torsk hver utover den fastsatte totalkvoten.

Kystfisket etter blåkveite er ikke begrenset av en totalkvote for kystflåten. For å begrense fisket i henhold til den biologiske rådgivningen har imidlertid kystflåtens direktefiske blitt regulert med begrensede kvoter til hvert enkelt fartøy, og i tillegg har direktefisket bare vært tillatt i en begrenset periode.

Bestandssituasjonen for blåkveite er usikker. For fortsatt å ha vekst i blåkveitebestanden tilrådde ICES, Det internasjonale råd for havforskning, at uttaket i 2004 måtte begrenses til under 13 000 tonn. Det er forbud mot direkte trålfiske etter blåkveite, men Norge og Russland er enige om at Norge kan opprettholde kystfisket etter blåkveite på tradisjonelt nivå, som er mellom 2 000 og 3 000 tonn. De senere år har imidlertid kystflåten levert mellom 4 000 og 6 000 tonn. Det er derfor ikke grunnlag for å hevde at forskningsfangsten av blåkveite har gått ut over kystfisket.

Av den norske torskekvoten er det avsatt 7 000 tonn til forsknings- og overvåkingsformål. Det er videre avsatt 300 tonn hyse og 200 tonn andre arter til samme formål. Av de 7 000 tonn torsk som er avsatt, er 5 000 tonn disponert av overvåkingstjenesten, mens 2 000 tonn er avsatt til nødvendig fangst i tilknytning til forskningstokt. Pr. 8. oktober 2004 er det tatt 1 400 tonn torsk i forskningsfangsten, mens det er fisket 220 tonn hyse og 130 tonn andre arter.

Norge kan i henhold til kvoteavtalen med Russland for 2004 ta inntil 3 000 tonn blåkveite til forskningsformål. Norge har imidlertid valgt å begrense den norske forskningsfangsten til 2 400 tonn blåkveite i 2004, og Havforskningsinstituttet har fått tillatelse til å ta dette kvantumet under sine tokt i 2004. Til nå er 1 242 tonn blåkveite rapportert tatt som forskningsfangst i 2004.

Det er både nødvendig og nyttig at fisk blir gjort tilgjengelig for forsknings- og overvåkingsformål. Som ansvarlig fiskerinasjon kan ikke Norge unnlate å rapportere denne fangsten, eller unnlate å trekke forskningsfangstene fra den norske kvoten.

Det er imidlertid viktig at det ikke avsettes større kvantum til forskning eller overvåking av felt enn det som er nødvendig av hensyn til gjennomføring av disse aktivitetene. Fiskeri- og kystministeren vil derfor, som i tidligere år, vurdere omfanget av fangstene til forsknings- og overvåkingsformål i 2005.

Til slutt vil jeg nok en gang understreke at forskningsfangsten av blåkveite ikke går ut over kystflåtens fiske etter blåkveite i Norge.

Steinar Bastesen (Kp) [11:59:23]: Jeg takker statsråden for svaret. Det var det siste hun sa, som jeg spurte etter.

Hvis det er rett at det ikke går ut over kystflåtens andel av kvoten som gjelder blåkveite, torsk, hyse og sei, er det bra. Men jeg føler meg ikke helt beroliget. Likevel: Synes statsråden det er riktig? Fisken blir jo solgt og innbringer en god del penger. Det er fiskerne som betaler i form av reduserte kvoter for den forskningen som blir foretatt. Den blir allerede betalt av fiskerne – før forskningen.

Synes statsråden det er rett? Mener statsråden at det er fiskerne som skal betale all forskning i framtiden?

Statsråd Torild Skogsholm [12:00:25]: Ut fra det svar som jeg har fått fra Fiskeridepartementet om dette, er det som sagt slik at når det gjelder blåkveite, går ikke forskningsfangsten ut over kystflåtens fiske i Norge. Det legger jeg til grunn er riktig. Jeg er sikker på at hvis det skulle vise seg ikke å være riktig, vil Stortinget bli opplyst om det. Det er viktig å ta hensyn til fiskerne, også fiskernes økonomi, i forhold til både blåkveite og andre fangster, primært gjennom at man har kunnskap og oversikt ikke minst over bestanden. Derfor er forskningen viktig.

Ut fra min kunnskap om dette er det viktig at det blir gitt rom for forskning og for den fangsten som er nødvendig for dette, men, som sagt, det skal ikke – ut fra de data jeg har tilgjengelig – være slik at det går ut over kystfiskernes kvote.

Steinar Bastesen (Kp) [12:01:32]: Jeg takker igjen for svaret. Jeg er klar over at statsråden ikke kan gi et fullgodt svar, hun er jo settestatsråd. Men dette går på politikk! Er Venstres politikk at alt skal lønne seg i dette samfunnet? Det må Venstre ha en mening om. Det går på forskning, på samferdsel – det går på alt som rører seg i samfunnet. Skal brukerne betale for det? Hva er det vi betaler skatt for? Kan statsråden svare på det? – Det var et enkelt spørsmål.

Presidenten: Spørsmålet ble betydelig utvidet. Statsråd Skogsholm kan svare hvis hun ønsker det.

Statsråd Torild Skogsholm [12:02:12]: Jeg svarer gjerne. Når vi snakker om at ting skal lønne seg: Ja, i en bærekraftig forstand skal det lønne seg. Det skal være slik at vi driver fiske ut fra en politikk om at det skal være en bærekraftig bestand, både av blåkveite og andre sorter. Derfor må vi også gi rom for forskning.

Når det gjelder samferdselspolitikken, er det noe jeg trenger mer enn 27 sekunder for å svare på, så det vil jeg be om å få komme tilbake til ved et annet høve.

Presidenten: Spørsmål 10 er behandlet tidligere i dag – vi går videre til spørsmål 11.