Øyvind Vaksdal (FrP) [12:30:47]: Jeg har følgende spørsmål til olje- og energiministeren:

«Enovas hovedformål er å fremme en miljøvennlig omlegging av energibruk og energiproduksjon. Ifølge oppslag i Dagens Næringsliv 3. september har det vært stor uenighet innad i Enova vedrørende ressursbruken. Ifølge DN var Enovas fagstab skeptisk til varmepumpetilskuddet vinteren 2003 pga. usikkerhet rundt den langsiktige effekten, men Enova initierte likevel støtteordningen «etter henvendelse fra politisk ledelse i OED».

I hvilken grad må Enovas rolle som faginstans vike for politiske føringer?»

Statsråd Thorhild Widvey [12:31:33]: Først og fremst vil jeg benytte denne anledningen til å bringe klarhet i at det var Regjeringen som initierte straksordningen for husholdningen vinteren 2003, og ikke Enova, slik som det er skapt inntrykk av. Ordningen ble fremmet i St.prp. nr. 42 for 2002-2003 og vedtatt av Stortinget den 25. februar 2003.

Hensikten med ordningen var først og fremst å gi motiverte husholdninger en mulighet til å gjøre noe med sin energibruk i lys av den spesielle strømsituasjonen vi hadde vinteren 2002/2003. Da ordningen ble foreslått, ble det gjort klart at dette var en avgrenset ordning, og at erfaringen skulle evalueres. Det er vi nå i ferd med å gjøre, og evalueringen vil være klar ved årsskiftet.

Enovas rolle i dette har vært å forvalte den ordningen som Stortinget vedtok i februar 2003. Enova har behandlet mer enn 50 000 søknader. Av de 50 000 var det om lag 46 500 som oppfylte kriteriene for ordningen og fikk tilbud om støtte. Av disse igjen er det om lag 20 000 som har takket ja til støtte og foretatt investeringer. Enova har fulgt opp disse gjennom utbetaling og kontroll med at tiltakene faktisk er blitt gjennomført som forutsatt.

Når det gjelder spørsmålet om i hvilken grad Enovas rolle som faginstans må vike for politiske føringer, vil jeg vise til at rammene for forvaltningen av Energifondet er forankret i en avtale mellom Olje- og energidepartementet og Enova. Denne avtalen bygger på de prinsippene for energiomleggingen og organiseringen av virksomheten som ble fastlagt i forbindelse med behandlingen av energimeldingen, St.meld. nr. 29 for 1998-1999, og senere i Ot.prp. nr. 35 for 2000-2001 om opprettelsen av Energifondet og Enova. Et viktig prinsipp i energiomleggingen og i styringen av Enova er at myndighetene setter målene og de økonomiske rammene for virksomheten, mens det er opp til Enova å utforme og velge de mest effektive støttetiltakene.

Utover forvaltningen av Energifondet har Enova en rådgivende rolle overfor myndighetene, og de kan bli pålagt andre forvaltningsoppdrag. Denne straksordningen for husholdningene er et eksempel på et slikt forvaltningsoppdrag.

Både når det gjelder rådgiverrollen, og i forbindelse med slike ekstra forvaltningsoppdrag vil jeg legge stor vekt på de vurderingene Enova gjør. På den annen side vil det alltid kunne være andre forhold utover Enovas kompetanseområde som det må tas hensyn til.

Øyvind Vaksdal (FrP) [12:34:36]: Jeg takker statsråden for svaret.

Under Stortingets behandling av tilskuddsmidlene vinteren 2003 satte noen av oss spørsmålstegn ved bruken av disse. Jeg tok også i høringen dette opp med Enovas daglige leder. Det var åpenbart at det kun skulle satses på varmepumper og pelletsovner uten at det var dokumentert at det var den mest fornuftige bruk av pengene. Det var imidlertid politisk korrekt.

Fremskrittspartiet fremmet på bakgrunn av dette forslag om at det skulle legges teknologinøytrale virkemidler til grunn, og at man skulle bruke pengene der de kastet mest av seg i form av nye kilowatt. Ser statsråden nå i ettertid at det hadde vært fornuftig å følge dette rådet fra Fremskrittspartiet?

Statsråd Thorhild Widvey [12:35:25]: Jeg lytter til alle gode råd som kommer, også fra Fremskrittspartiet. Jeg tror det kan være mange gode grunner til å se på de ordninger vi har. Men jeg minner om at denne straksordningen ble vedtatt av Stortinget, og Enova har fulgt opp den ordningen. Vi er nå i en situasjon hvor vi har en vurdering og en evaluering av ordningen som vil være ferdig rundt nyttår. Da vil jeg ha muligheter til å gjøre meg opp en mening om hvorvidt dette var en fornuftig bruk, eller om man i framtiden eventuelt vil velge andre typer virkemidler.

Øyvind Vaksdal (FrP) [12:36:03]: Jeg takker igjen statsråden for svaret.

Tekniske Entreprenørers Landsforening, TELFO, har i et brev til statsråden hevdet at Enova bedriver tilfeldig og dårlig ressursbruk og misvisende regnskapsrapportering, og at de er for svake til å stille spørsmål ved ineffektive miljøpolitiske mål. Det er også kommet påstander fra samme hold om at på bakgrunn av politisk intervensjon investeres det nå 3 kr fra staten for å spare 50 øre.

Vil statsråden ta disse påstandene alvorlig, undersøke og gjennomgå Enovas organisasjon og mål og sørge for at pengene som brukes, brukes der de gjør mest nytte for seg? Dette ikke minst på bakgrunn av at denne virksomheten nå ifølge Regjeringens budsjettforslag skal betales i sin helhet av strømkundene.

Statsråd Thorhild Widvey [12:37:01]: Som jeg sa i mitt først svar, er et viktig prinsipp for energiomleggingen og styringen av Enova at myndighetene setter klare mål og økonomiske rammer for virksomheten, mens det er opp til Enova å utforme og velge de mest effektive støttetiltakene.

Jeg har ingen informasjon som skulle tilsi at Enova ikke oppfyller de målene som Regjeringen har pålagt dem. Jeg gjentar at det selvfølgelig er viktig å ha en åpen dialog med Enova. Vi har nettopp hatt et møte med dem, hvor vi faktisk har gjort en ny avtale. Jeg har ingen informasjon som indikerer at de målene vi har satt oss, ikke blir fulgt opp.