Du bruker en gammel nettleser. For å kunne bruke all funksjonalitet i nettsidene må du bytte til en nyere og oppdatert nettleser. Se oversikt over støttede nettlesere.

Stortinget.no

logo
Hopp til innholdet
Til forsiden
Til forsiden

Stortinget - Møte onsdag den 13. oktober 2004 kl. 10

Dato:
President: Inge Lønning
Tilbake til spørretimen

Spørsmål 1

Ågot Valle (SV): Jeg har følgende spørsmål til arbeids- og sosialministeren:

«EU-kommisjonen har lagt fram forslag til nytt tjenestedirektiv. Dersom direktivet blir gjort gjeldende for EØS-området, kan det få store konsekvenser for norske lønns- og arbeidsvilkår. Det vil åpne for sosial dumping ved at tjenester som er lovlige i ett land, skal kunne tilbys overalt, til heimlandets lønns- og arbeidsvilkår. Det er stor motstand mot direktivet i europeisk fagbevegelse.

Er statsråden enig i fagbevegelsens motstand, og vil han sørge for å bruke påvirkningskanaler for å hindre vedtak av direktivet?»

Statsråd Dagfinn Høybråten [11:14:42]: Det indre marked i Europa omfatter bl.a. fri bevegelse av tjenester. Det gjelder også i Norge gjennom EØS-avtalen. For å fjerne hindringer som tjenesteyteren ofte møter når de skal selge sine tjenester til et annet EØS-land, har kommisjonen foreslått et direktiv om tjenester for å sikre mest mulig ensartede regler på området. Et sentralt prinsipp i forslaget går på at det er opprinnelseslandets bestemmelser som skal gjelde ved tjenesteyting på tvers av landegrensene.

Forslaget til et tjenestedirektiv er nå til behandling i EUs ministerråd og i Europaparlamentet. Formålet med det foreslåtte direktivet er å fjerne hindringer for tjenestehandelen og derved legge til rette for økt sysselsetting og verdiskaping i Europa. Direktivforslaget antas spesielt å være til hjelp for små og mellomstore bedrifter ved at det skal sikre mindre byråkrati ved tjenesteyting over landegrensene.

Direktivforslaget er omfattende, og vi regner med at det kan komme endringer underveis, slik at det foreliggende utkast ikke blir det endelige. EU arbeider for at direktivet kan vedtas i løpet av 2005.

Når det gjelder arbeidstakernes stilling i forhold til tjenestedirektivet, vil dette direktivet ikke være enerådende på området. Direktivforslaget, slik det nå foreligger, innebærer at arbeidstakernes arbeids- og ansettelsesvilkår i stor grad vil bli ivaretatt gjennom reglene nedfelt i et annet EU-direktiv fra 1996 om utsending av arbeidstakere i forbindelse med tjenesteyting, det såkalte utsendingsdirektivet. Dette direktivet vil med andre ord gå foran opprinnelseslandsprinsippet i det foreliggende utkast til tjenestedirektiv.

Rent konkret betyr dette at helse-, miljø- og sikkerhetsregelverket i den norske arbeidsmiljøloven med tilhørende forskrifter nå som før kommer til anvendelse på utenlandske virksomheter som opererer som tjenesteytere i Norge. Dette vil være i tråd med målsettingen om at vi i Norge ønsker å ha et høyt nivå på helse, miljø og sikkerhet, uavhengig av hvilken nasjonalitet den enkelte arbeidstaker og arbeidsgiver har.

Jeg vil også vise til at det er positivt at direktivet vil gjøre det lettere for norske virksomheter å tilby sine tjenester i EU-markedet. På enkelte områder framstår imidlertid direktivutkastet som noe uklart, og det er derfor ønskelig med visse klargjøringer i den videre prosess.

Når det gjelder spørsmålet om lønnsvilkår, er dette ansett for å være et forhold forbeholdt partene i arbeidslivet. I forbindelse med EØS-avtalen er det vedtatt en lov om allmenngjøring av tariffavtaler. Denne loven vil fortsatt gjelde uavhengig av tjenestedirektivet. Organisasjoner og arbeidstakere kan i medhold av loven henvende seg til en partssammensatt nemnd og kreve at bransjens tariffavtaler i lønnsspørsmål gjøres gjeldende for de utstasjonerte arbeidstakerne.

Tariffnemnda fattet sitt første vedtak om allmenngjøring 11. oktober i år. Dermed er også dette virkemiddelet mot sosial dumping tatt i bruk, og det fungerer.

Som jeg nevnte helt innledningsvis, er grunntanken i direktivet, å sikre fri bevegelse av tjenester, viktig for verdiskapingen i Norge. Slik direktivet nå er utformet, vil det være behov for klargjøringer på en del områder. Regjeringen vil holde nær kontakt med relevante aktører i EU for å ha et best mulig inngrep i den videre prosessen, og for å påvirke denne. Målsettingen om høye standarder for helse, miljø og sikkerhet i Norge, uavhengig av nasjonaliteten til arbeidstaker og arbeidsgiver, står selvsagt fast som en rettesnor for dette påvirkningsarbeidet.

Kjell Engebretsen hadde her overtatt presidentplassen.

Ågot Valle (SV) [11:10:13]: Jeg er glad for at og arbeids- og sosialministeren har høye målsettinger. Han viste til at utsendingsdirektivet er overordnet andre direktiv, men det er det stor usikkerhet om i EU-systemet. Det er også opp til domstolen å dømme dersom det skulle være usikkerhet, og disse prinsippene står mot hverandre, og vi vet at domstolen har lange tradisjoner for å dømme for fri flyt for det åpne markedet. Så jeg føler meg altså ikke helt sikker.

Jeg registrerer at arbeidsgiversida er veldig begeistret for dette direktivet, men fagbevegelsen ser det slik at kampen mot dette direktivet er en del av en større kamp mot sosial dumping. De er redde for at hvis dette går igjennom, vil det åpne slusene for sosial dumping på tvers av grensene i EU og i EØS-området. Det er nettopp derfor det nå mobiliseres. Spørsmålet mitt blir da om statsråden nå vil ta kontakt med LO og høre på hva slags argumenter de har, og se om det er mer han kan gjøre.

Statsråd Dagfinn Høybråten [11:11:29]: Svaret på representanten Ågot Valles spørsmål er ja. Jeg vil invitere partene i arbeidslivet til å diskutere dette spørsmålet på det første møtet i Arbeidslivspolitisk råd.

Ågot Valle (SV) [11:11:50]: Det er jeg veldig glad for. Da går jeg ut fra at statsråden får en haug med argumenter for hvorfor han bør se meget nøye på dette direktivet.

Vi kan se på hvordan dette allerede slår ut i norsk arbeidsliv, for i Bergen pågår det en konflikt: Profish tar inn 22 litauiske vikarer framfor norske ansatte, og disse får slett ikke norske arbeidsbetingelser. Argumentet er jo nettopp at tjenestedirektivet gir bedrifter i de nye EU-landene rett til å konkurrere om oppdrag i hele EØS-området på lik linje med andre bedrifter, men at de som får kontrakten, kan ta med seg arbeidsfolk fra heimlandet på heimlandets vilkår.

Vil statsråden ta opp med både vikarbyrået og Profish at denne typen tilsnikelse ikke kan aksepteres? Og viser ikke dette at vi må være på vakt og vise muskler for å få et anstendig arbeidsliv?

Statsråd Dagfinn Høybråten [11:12:56]: Uten å gå inn i den konkrete saken vil jeg bemerke følgende: For det første er tjenestedirektivet ikke vedtatt i EU. Det er i en prosess, og man regner med at det vil bli vedtatt i løpet av neste år. Vi vil fra norsk side, sammen med bl.a. våre kolleger i de andre nordiske land, være aktive i både å klargjøre og påvirke utformingen av direktivet.

For øvrig er jeg enig i at i en situasjon med større grad av globalisering og friere bevegelse av arbeidskraft og tjenester over landegrensene er det viktig å være seg bevisst at de høye ambisjoner vi har i Norge når det gjelder helse, miljø og sikkerhet, og når det gjelder å motstå tendenser til sosial dumping, skal videreføres. Og vi har et system som vi nettopp denne uken har fått demonstrert fungerer i så måte.

: