Stortinget - Møte onsdag den 26. mai 2004 kl. 10
President: Inge Lønning
Spørsmål 9
Presidenten: Dette spørsmålet, fra representanten Inger S. Enger til olje- og energiministeren, vil bli besvart av nærings- og handelsministeren på vegne av olje- og energiministeren.
Inger S. Enger (Sp) [11:46:00]: «I meldinga om forsyningssikkerheten blei forbrukerens rolle vektlagt grundig. Ett tema som ikke var nevnt, gjaldt regninger kraftselskapene sender til kundene. Regningene fra kraftselskapene er ikke helt korrekte. Strømmen skal leses av hver 3. måned, for noen 1 gang pr. år, mens regningene fordeler forbruket i langt mer detaljerte intervall. Folk som skrur av strømmen på hytta om vinteren, får altså likevel regning for kostbart vinterforbruk.
Hva vil statsråden gjøre for å endre denne uheldige praksis?»
Statsråd Ansgar Gabrielsen [11:46:44]: Med virkning fra 1. januar 2005 har NVE innført krav om installering av timesmåling hos forbrukere med et årlig forbruk større enn 100 000 kWh. Dette kravet omfatter ca. 85 000 målepunkter, som står for ca. 60 pst. av det samlede strømforbruket. Disse forbrukerne får dermed strømregninger som fordeler forbruket presist over året og døgnet. Spørsmålet fra representanten Enger retter seg derfor mot de forbrukere som ikke har timesmåling. Jeg vil imidlertid presisere at også mindre forbrukere kan installere timesmåler for egen regning dersom de selv ønsker det.
For mindre forbrukere som ikke har installert timesmåler, benytter man en forbruksprofil for å anslå hvordan det faktiske forbruket har vært innenfor en periode. Forbruksprofilen gjenspeiler i hovedsak den gjennomsnittlige forbruksprofilen til forbrukere uten egen timesmåler i nettområdet. Bruk av forbruksprofil var en av hovedkomponentene i åpningen av kraftmarkedet for mindre forbrukere, og gjorde det mulig for disse fritt å kunne velge å skifte kraftleverandør uten krav om kjøp av egen timesmåler.
Alle målepunkter skal avleses minimum én gang i året. For husholdninger med forventet årlig strømforbruk større enn 8 000 kWh skal avlesning skje minimum hver tredje måned. Avlesningen danner grunnlaget for faktureringen. Det er nettselskapene som har ansvaret for måleravlesningen.
Jeg vil for øvrig gjøre oppmerksom på at forbrukere står fritt til å avlese sin måler oftere og rapportere inn målerstanden til nettselskapet. Det er ikke uvanlig at dette blir hensyntatt av nettselskapet og kraftleverandøren.
Periodevis måleravlesning innebærer at man ikke måler det faktiske forbruket time for time, men måler det faktiske samlede forbruket for perioden. Jeg presiserer at dersom forbrukeren har redusert sitt totalforbruk i løpet av perioden, vil måleravlesningen selvfølgelig registrere dette.
Regjeringen varslet økt fokus på forbrukernes stilling i kraftmarkedet i stortingsmeldingen om forsyningssikkerheten for strøm, som ble lagt fram før jul i fjor og behandlet 18. mai i år. Regjeringen ønsker at toveiskommunikasjon, som muliggjør avlesning time for time, skal tas i bruk i kraftmarkedet. Teknologien er under utvikling, men er i dag fortsatt kostbar. Det forventes imidlertid at kostnadene går ned. Noen nettselskaper har allerede i dag installert slik teknologi, i enkelte tilfeller etter initiativ fra NVE. FoU-prosjektet «Forbrukerfleksibilitet ved effektiv bruk av IKT» blir benyttet til å fremskaffe kunnskap om hvordan dette best bør gjennomføres for bl.a. å unngå feilinvesteringer. Dette prosjektet skal ferdigstilles innen sommeren 2004. Til høsten vil NVE gi sin vurdering til Olje- og energidepartementet.
Dagens praksis med måling av strømforbruk er etter mitt syn i hovedsak tilfredsstillende, men bruk av forbruksprofil kan ha ulemper ved store prisendringer innenfor avregningsperioden og for kunder som har en forbruksprofil som avviker fra gjennomsnittlig forbruksprofil i nettområdet. I slike tilfeller, eksempelvis for hyttekunder som skrur av strømmen på hytta om vinteren, kan disse være tjent med å oversende målerstanden til sitt lokale nettselskap oftere enn andre forbrukere. Mange nettselskaper har i dag egne avlesningsordninger for sine hyttekunder.
Inger S. Enger (Sp) [11:49:53]: Det er rett som statsråden sier, at hovedsakelig blir det riktig, men vi er mest opptatt av det som ikke blir riktig.
Det at vi ikke får korrekte strømpriser, er blitt et større og større problem etter hvert som prisene svinger så mye. Vi har nå en prisvariasjon fra 25 øre pr. kWh og opp til 1 kr. Når dette kommer på en sjablongregning, er det klart at det kan bli helt feil for forbrukerne.
I andre sammenhenger er vi opptatt av at forbrukerne skal ha de beste rettigheter. Blant annet var det i forsyningssikkerhetsmeldinga, som statsråden sjøl nevnte, nevnt at forbruker måtte få mulighet for å skifte selskap ofte. Det var det full enighet om. Men slikt som dette, som faktisk er reelle utgifter som folk ikke skulle hatt, tas det ikke så nøye på.
Jeg vil be statsråden være enda klarere på hva som faktisk kan gjøres for at vi som forbrukere kan få en riktig regning.
Statsråd Ansgar Gabrielsen [11:50:59]: Som representanten er klar over, er ikke dette mitt spesialområde. Men det er klart at en gjennomsnittsbetraktning når det gjelder strømpris, fører til at befolkningen totalt sett betaler et riktig beløp, mens det blir feil individuelt. Det betyr at når man, forhåpentligvis i en ikke altfor fjern fremtid, får riktig strømpris individuelt, vil i snitt halve befolkningen få høyere strømregning og halve befolkningen få lavere strømregning. Det er klart at av hensyn til dem av oss som er opptatt av å spare strøm på de tider hvor det er høye strømpriser, vil det være fornuftig å få disse tingene på plass.
Etter mitt skjønn er det på den ene siden et forbrukerperspektiv i dette – det skal være riktig i forhold til det man får, og det man betaler – og det er et enøkaspekt i det, som heller ikke skal underslås. Det må være et økonomisk incentiv hos forbrukeren, der det gir seg utslag på regningen når man virkelig gjør noe i forhold til det å spare strøm. Så vidt jeg kan forstå av det notatet jeg har foran meg, er det teknologiutviklingen som kan gjøre noe med dette, og forbrukernes press på leverandørene.
Inger S. Enger (Sp) [11:52:17]: Jeg takker for svaret.
Jeg er klar over at det ikke er statsråd Gabrielsens departement. Likevel vil jeg følge opp noe her, for dette er faktisk en form for tørrårssikring, og det er mye motivasjon i det. Vi blir flinkere til å spare hvis det lønner seg. Slik er vi innrettet. Jeg tror det er viktig at også departementet legger press på nettselskapene, slik at de utformer gode ordninger.
Nå ble det nevnt at de som bruker over 100 000 kWt, har timesmålere. Det viser jo at systemet faktisk fungerer hvis forbruket bare er stort nok. Dette bør også kunne gjelde vanlige forbrukere.
I Sverige skal de fra 2008 komme med månedsavregninger, og det vil grovt sett bli 2/3 bedre enn det vi gjør det i Norge. Det finnes mange muligheter hvis en bare er oppmerksom på dem. Det er greit at hver enkelt forbruker skal passe på, men jeg synes også det er viktig at de som har et overordnet ansvar her, ser sitt ansvar i å gjøre dette så riktig som mulig.
Statsråd Ansgar Gabrielsen [11:53:34]: Jeg deler for så vidt representanten Engers synspunkter – jeg vet ikke om jeg akkurat skal kalle det bekymring – men det er klart at å ha incentiv for å spare er viktig. Det er klart at hvis vi sparer 1 kW, så har vi spart, uansett om det er 25 øre eller 1 kr, men det er også klart at i det øyeblikket vi vet at time for time-muligheten er til stede, vil det være et ekstra incitament.
Når svenskene har vedtatt en strategi der de skal gjøre dette i 2008, er det med det faktum som bakteppe, som jeg sa, at det er en kostnadsside ved det, for ellers hadde de gjort det øyeblikkelig. Det er klart at de kostnadene som kommer i forbindelse med at man innfører dette, er det ikke så mange andre enn forbrukeren man kan velte dem over på. Men hvorom allting er, tror jeg det vil være fornuftig å gjøre dette når det er kostnadseffektivt. Jeg vil si at det er ingen spesiell, god grunn til at vi skulle vente lenger enn svenskene. Vi liker jo å være foran svenskene!
Presidenten: Det gir presidenten sin tilslutning til!
Vi går så tilbake til spørsmål 8.