Bjarne Håkon Hanssen (A) [11:22:35]: «I Dagbladet den 12. mai 2004 framkommer det at Rikshospitalets kostnader ved kirurgi på hjertesyke barn langt overskrider det sykehuset får refundert fra staten. For eksempel koster såkalte Norwood-operasjoner om lag 900 000 kr pr. pasient, mens drøye 220 000 kr blir refundert. Dette synes å være en åpenbar skjevhet ved DRG-systemet.

Hva vil statsråden gjøre i forhold til denne problemstillingen?»

Statsråd Dagfinn Høybråten [11:23:18]: Artikkelen i Dagbladet føyer seg inn i en lang rekke tilsvarende enkeltsaker som er basert på at man tillegger DRG-ordningen og dermed ISF-systemet funksjoner det aldri har vært meningen at dette finansieringssystemet skal ha, og som det innenfor overskuelig framtid heller ikke vil få. Jeg vil derfor innledningsvis benytte anledningen til å si noe generelt om prinsippene i ordningen. De viktigste prinsippene for finansieringsordningen ble lagt fram for Stortinget i St.meld. nr. 44 for 1995-1996. Den innsatsstyrte finansieringen er et system rettet inn mot de regionale helseforetakene for å fordele inntekter til disse. Systemet skal videre ha en slik innholdsmessig kvalitet at det gir god styringsinformasjon når midlene skal fordeles fra det regionale nivå og til det enkelte sykehus.

ISF-systemet er ikke egnet som et prissystem mot aktører med spesialiserte behandlingstilbud eller den enkelte pasientbehandling, og det skal ikke og må ikke brukes som et prioriteringssystem for hvilke pasienter som skal få behandling. Det er først og fremst et pengefordelingssystem for de regionale helseforetakene.

Departementet har ansvar for de systemene som ISF bygger på, og har satt i gang et arbeid for å forbedre registreringsgrunnlaget. I den aktuelle artikkelen vises det til at f.eks. Rikshospitalet nå etablerer et system for kostnadsanalyse pr. pasient. Et slikt system vil ikke minst kunne danne et godt grunnlag for å forbedre styringssystemene internt på sykehusene, og det vil også kunne danne et godt grunnlag for å overvåke det nasjonale ISF-systemet.

I artikkelen som det refereres til, hevdes det at en annen måte å beregne refusjonene i ISF-systemet på ville gitt bedre samsvar mellom kostnader og 100 pst. DRG-refusjon. Det er ikke riktig. Gjennomsnittskostnadene ville fortsatt bli de samme, men sykehusene, det enkelte regionale helseforetak og staten ville få mer kunnskap om årsakene til eventuelle kostnadsavvik innenfor de enkelte pasientgrupper.

Det aktuelle oppslaget i Dagbladet handler også om hvordan finansieringen av høyspesialisert behandling med små pasientvolumer legges opp, og om hvordan det håndteres innenfor systemet. Jeg anser det som lite hensiktsmessig å opprette egne diagnoserelaterte grupper for denne behandlingen, som på landsbasis utgjør mellom åtte og elleve pasienter pr. år. Jeg har imidlertid startet opp arbeidet med å utvikle et mer presist klassifikasjonssystem for høyspesialisert medisin som oppfølging av Stortingets behandling av St.meld. nr. 5 om inntektssystemet for spesialisthelsetjenesten. Mulige konsekvenser av dette arbeidet vil tidligst kunne få effekt på ISF-systemet fra og med 2005. Et bedre klassifikasjonssystem for høyspesialisert behandling vil – uavhengig av dette – kunne gi bedre styringsinformasjon for de regionale foretakene.

Jeg vil avslutningsvis få vise til at det nylig ble etablert en nasjonal arbeidsgruppe for å gjennomgå de høyspesialiserte funksjonene. En del av arbeidsgruppens oppdrag er å utrede betalingsordninger mellom de regionale helseforetakene. Jeg vil vurdere denne gruppens forslag til endringer når resultatet foreligger.

Bjarne Håkon Hanssen (A) [11:26:24]: Jeg takker først for svaret. Jeg tror at intensjonene som både helseministeren og jeg har om hvordan dette systemet skal fungere, er bra like. Det som imidlertid ofte oppleves som et problem, er at veldig mange praktikere på sykehusene beskriver følgende situasjon: Man har en rekke pasienter der ISF-betalingen, DRG-betalingen, er for dårlig. De blir dermed dyre pasienter, og de havner dermed bak i køen. Det kan vel ikke være noen tvil om at Rikshospitalet betrakter f.eks. hjertesyke barn som har behov for en Norwood-operasjon, som svært dyre pasienter. Til tross for at det ikke er hensikten, fører det til noe som oppleves som en prioritering som gjør at hjertesyke barn ikke får den oppfølging og den behandling de trenger. Jeg håper at statsråden vil sørge for at så ikke skjer.

Statsråd Dagfinn Høybråten [11:27:35]: Det er viktig å ha klart for seg at ISF-systemet ikke er et prioriteringssystem som skal gi signaler om prioritering av bestemte pasienter. Det er et gjennomsnittssystem, og det betyr at det vil være avvik mellom ressursbruk og 100 pst. ISF-refusjon. Det er også slik at sykehusenes prioriteringer skal styres ut fra de regler og retningslinjer som pasientrettighetsloven og forskriftene sier, og ikke ut fra ISF-systemet. Dette er en av grunnene til at Regjeringen i statsbudsjettet for 2004 foreslo å legge en demper på vekten av stykkprisfinansiering og øke basisfinansieringen tilsvarende. Men vi står overfor en pedagogisk oppgave i forhold til et system som er veldig giret inn mot stykkprisfinansieringsordningen, fordi en i gitte tilfeller, bevisst eller ubevisst, spiller på at dette systemet har funksjoner som det altså ikke har.

Bjarne Håkon Hanssen (A) [11:28:40]: Jeg tror at vi nok en gang deler vurderinger når det gjelder hvordan ISF bør fungere.

Det er klart at dette gir seg jo særlig dramatiske utslag på de områdene som statsråden selv kaller høyspesialiserte tjenester for små pasientgrupper. Eksemplet med Norwood-operasjonen tyder på at faren for at denne type operasjoner vil bli betraktet som svært dyr, er ganske stor. Nå forstår jeg at statsråden har dette særlig i tankene når det skal utarbeides et nytt system. Vil statsråden, inntil det er på plass, foreta seg noe som sikrer at f.eks. hjertesyke barn får den behandling de så absolutt fortjener, på Rikshospitalet og andre steder?

Statsråd Dagfinn Høybråten [11:29:40]: Når det gjelder den aktuelle pasientgruppen, så har Rikshospitalet her en landsfunksjon som de ikke kan skyve til side med henvisning til ISF-systemets satser. Det vil vi om nødvendig presisere overfor sykehuset, selv om de vet det veldig godt.

Når det gjelder den generelle problemstillingen, har jeg svart at vi har satt i gang et arbeid med å utvikle et mer presist klassifikasjonssystem for høyspesialisert medisin. Generelt er jeg opptatt av at ISF-systemets satser skal oppdateres raskere, slik at det er en tettere sammenheng mellom kart og terreng. Men det er altså først og fremst et grovmasket pengefordelingssystem for regionalt nivå vi har, og ikke en prisliste for enkeltbehandlinger.

Kari Lise Holmberg hadde her overtatt presidentplassen.