Magnhild Meltveit Kleppa (Sp) [11:14:31]: Eg skal få stilla følgjande spørsmål til kommunal- og regionalministeren:

«Statssekretær Jenssen sa på eit møte for hovudstadsregionen i byrjinga av mai at Regjeringa vil kome med eit notat i september om fylkeskommunane si framtid. Tidlegare har departementet avvist ei slik drøfting, fordi det skal skje ei evaluering av fylkeskommunane seinare. Departementet avviste også at kommunestrukturprosjektet, som dei samarbeider med KS om, skulle drøfte kva framtid og oppgåver fylkeskommunane bør ha.

Er statssekretæren sin bodskap eit signal om ei nyorientering frå Regjeringa si side?»

Statsråd Erna Solberg [11:15:09]: I tråd med det som tidligere er sagt, vil Regjeringen vurdere å evaluere fylkeskommunen i to faser. Våren 2005 legges regionalmeldingen frem for Stortinget, med en vurdering av fylkeskommunen. Denne vil i hovedsak være begrenset til en vurdering av fylkeskommunens rolle som regional utviklingsaktør, og en vurdering av partnerskapets funksjon i den sammenheng. I kommuneproposisjonen samme vår vil det bli gitt en generell omtale av status for fylkeskommunens roller og oppgaver. I neste stortingsperiode vil Regjeringen gjennomføre en bred og forskningsbasert evaluering av fylkeskommunen og organiseringen av det regionale nivået generelt.

I tillegg til dette arbeider departementet med et dokument med omtale av ulike modeller for organisering av det regionale nivået og mulige konsekvenser de ulike modellene kan få for oppgavefordeling, finansieringssystem og lovgiving. Hensikten med å fremme et slikt dokument er å beskrive mulighetsrommet for det regionale nivået i den debatten om fylkeskommunen som jeg forventer kommer frem mot neste stortingsvalg. Det vil i dette dokumentet ikke foreligge noen vurderinger eller forslag fra Regjeringen om en anbefalt modell for fremtidig organisering, men det vil være et bidrag til at man får en realistisk debatt bl.a. knyttet til hva som må gjøres av endringer på ulike områder, avhengig av hvilke modeller som måtte være for endringer i forhold til fylkeskommunen.

Det er viktig for meg at vi også har en realisme i forhold til om det skal gjøres endringer, og i hvilket tempo endringer kan gjøres, når det gjelder den partipolitiske debatten og debatten som foregår i samfunnet.

I tråd med det Regjeringen tidligere har lagt opp til, kommer vi til å avvente forsøkene som nå pågår, før vi overfor Stortinget legger opp til en bredere debatt om modeller og endringer i regionnivået i Norge. Dokumentet med omtale av de ulike modellene, endrer derfor ikke på de prosesser som jeg allerede har beskrevet vedrørende vurdering og evaluering av dagens fylkeskommune. Det er et faglig bidrag til å se på hvilke problemstillinger som må løses hvis man skal gjøre endringer, og gir derfor på en måte et mer realistisk grunnlag for den debatten som mange partier har i forhold til sin egen programbehandling.

Magnhild Meltveit Kleppa (Sp) [11:17:33]: Eg takkar for svaret.

Faglege bidrag kunne departementet ha kome med i kommunestrukturprosjektet. Det var dei ikkje interesserte i. Senterpartiet synest det er bra at departementet no engasjerer seg, og vi synest det er godt med den avklåringa som statsråden kjem med her i dag, altså eit fagleg engasjement i forhold til eit regionalt nivå.

Eg finn grunn til å minna om at Maktutgreiinga viser at folkestyret er i tilbakegang. Effektutvalet meiner at sterke folkevalde regionar er nødvendig for å få til ein brei, samordna og utviklingsorientert regionalpolitikk. Det er òg slik at Høgre sine eigne folk i mange fylkeskommunar, t.d. i Rogaland, no går inn og gir eit klårt signal til Distriktskommisjonen om å ta i vare, styrkja og utvikla eit regionalt folkevalt nivå. Eg går ut frå at det er i den retninga statsråd Erna Solberg engasjerer seg.

Statsråd Erna Solberg [11:18:45]: Jeg har lyst til å si at jeg engasjerer meg i forhold til at vi skal ha en debatt som har alle fasetter av muligheter og utfordringer på bordet, når man først har en debatt, som altså pågår landet rundt, knyttet til spørsmålet om fylkesstruktur. Det er ikke slik at de som jobber i kommunestrukturprosjektet, ikke har vært klar over at dette vil komme. Det vi har avvist å være med på, er at man i kommunestrukturprosjektet også skal ha et prosjekt som går på reelle runder om å endre fylkessammensetningen og fylkesstrukturen. Vi har ment at dette ville være lite saklig gjort av en regjering som faktisk har innført en rekke forsøk, med Stortingets godkjennelse, fordi man hadde lyst til å utprøve nye metoder å jobbe på i forhold til fylkeskommunene, og andre oppgaveløsninger, også regionale samarbeidsløsninger. At vi da midt oppe i det skulle sette i gang en prosess hvor vi bare glemte at vi har satt i gang en ganske stor utviklings- og forsøksprosess i fylkeskommunene, og så trakk konklusjoner eller fremskyndet prosessen, ville jeg synes var litt å holde for narr den rekken av fylkeskommuner som nå faktisk jobber med andre måter å løse oppgaver på.

Magnhild Meltveit Kleppa (Sp) [11:20:01]: Senterpartiet meiner at det som skal liggja i botnen i kommunestrukturprosjektet, er å avklåra oppgåvene, kva for oppgåver kommunane skal ha. Så vil det, som statsråden seier, tvinga seg fram ein debatt om kva for oppgåver som kan overførast til eit regionalt folkevalt nivå, ikkje minst fordi den regionale staten breier om seg på litt ulike måtar.

Når statsråden no tek omsyn til at denne debatten pressar seg fram rundt omkring i fylka, er det naturleg for meg å utfordra henne på at enkelte kommunar har trekt seg, t.d. i forhold til å overta ansvaret for vidaregåande skule. Vil ho no leggja vekt på at det er eit behov for eit regionalt folkevalt nivå til å vareta vidaregåande skule, samferdsel, kultur, næringsutvikling og arbeidsmarknadstiltak og å ha større ansvar for ressursar, utdanning og forsking? Vi kan halda helseføretaka for seg.

Elles er det vel ein viktig del av denne debatten at det tvingar seg fram eit styrkt regionalt folkevalt nivå?

Statsråd Erna Solberg [11:21:09]: Jeg er ikke sikker på at det tvinger seg frem et sterkt regionalt forvaltningsnivå. Vi skal evaluere hvordan de nye arbeidsformene er, og hvordan de kommer til å bli. Jeg mener det er behov for å ha et samarbeid mellom kommunene, men jeg tror mange kommuner kan løse mange flere oppgaver enn hva de gjør i dag. Dette er interessante ting.

Det er riktig at Asker og Bærum har trukket seg fra prosjektet om videregående skole. Det skyldes den særskilt vanskelige situasjonen som Akershus fylke kommer i med det voldsomt økende elevtallet i årene fremover. Det å være garantert de samme rammebetingelsene som fylkeskommunen har, var ikke godt nok for kommunepolitikerne, fordi de følte at dette ville gå på bekostning av andre oppgaver. Det var også en del uavklarte eiendomsforhold knyttet til å ha et forsøk i Asker og Bærum.

Men på den annen side har vi et forsøk i Båtsfjord som faktisk er distriktspolitikk av ypperste klasse, hvor ungdom får lov til å ta videregående utdanning uten å flytte fra hjemstedet sitt. De får muligheten til å bo i nærmiljøet sitt til de fyller 18–19 år. De får full utdanning der, og man jobber med nye metoder for dette. Kanskje kan det være at det man i utgangspunktet trodde ville være greit for de sentrale kommunene, faktisk viser seg å være et mye bedre distriktspolitisk og lokalpolitisk tiltak enn det vi hadde trodd.