Du bruker en gammel nettleser. For å kunne bruke all funksjonalitet i nettsidene må du bytte til en nyere og oppdatert nettleser. Se oversikt over støttede nettlesere.

Stortinget.no

logo
Hopp til innholdet
Til forsiden
Til forsiden

Stortinget - Møte onsdag den 19. mai 2004 kl. 10

Dato:
President: Inge Lønning
Tilbake til spørretimen

Spørsmål 5

Marit Nybakk (A) [11:25:20]: Mitt spørsmål var egentlig ment for forsvarsministeren, men jeg har ikke noe imot at det besvares av justisministeren. Jeg forstod av gårsdagens Brennpunkt-program at Justisdepartementet ønsker seg store deler av forsvarsbudsjettet og Forsvarets oppgaver.

Jeg stiller følgende spørsmål:

«Det finske selskapet Fortum har bydd 5,37 mrd. kr for Oslo kommunes eierandel i Hafslund. Byrådet i Oslo anbefaler salg, og saken blir avgjort i bystyret 26. mai.

Hva betyr en slik avhending for forsyningssikkerheten i hovedstadsregionen, for beredskapsplaner, for Forsvaret og for samfunnssikkerhet, spesielt dersom kjøper selger deler av eller hele selskapet til interesser i flere land?»

Statsråd Odd Einar Dørum [11:26:11]: Jeg vil med presidentens tillatelse bruke noen få ekstra sekunder, siden representanten hadde en ikke meddelt tilleggskommentar i innledningen til sitt spørsmål.

Det er ikke slik at man styres etter media i Norge, man styres etter dokumenter framlagt i Stortinget. Det er ikke slik at Justisdepartementet ønsker seg store deler av Forsvaret. Tvert imot har vi et utmerket samarbeid med Forsvaret. Det framgår både av langtidsplanen for Forsvaret og av meldingen som Stortinget nå har fått om sivilt-militært samarbeid, med klare spilleregler og klare retningslinjer. Jeg følte at det var rett å si dette.

Presidenten: Det er dermed oppklart.

Statsråd Odd Einar Dørum [11:26:47]: Da går jeg over til å svare på spørsmålet.

Når det gjelder temaet som representanten har tatt opp, er salget ikke lenger aktuelt. Det er avblåst både av den som har kommet med budet, og av Oslo kommune. Men det kan være grunn til å gi noen prinsipielle betraktninger.

Offentlig eierskap kan begrunnes ut fra hensynet til å ivareta økonomisk virksomhet markedet ellers ikke kan løse, f.eks. infrastrukturoppgaver, forvaltning av viktige fellesverdier, osv.

Samfunnet er i dag helt avhengig av en pålitelig kraftforsyning. Regjeringen gir derfor høy prioritet til arbeidet med å ivareta beredskapen og forsyningssikkerheten i kraftsektoren. Olje- og energidepartementet er ansvarlig for å regulere kraftforsyningsberedskapen og -sikkerheten. Dette framgår av energiloven kapittel 6. Gjennom forskrifter gitt av Norges vassdrags- og energidirektorat er alle aktører i kraftforsyningen pålagt en rekke forpliktelser som skal sikre tilfredsstillende beredskap og sikkerhet. I tillegg skal Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap, DSB, i samarbeid med NVE vurdere om vedlikehold av kraftledningsanlegg og kraftledningsgater er tilfredsstillende.

Når det gjelder beredskap og forsyningssikkerhet i kraftforsyningen, er det et lovpålagt ansvar som enhver aktør må forholde seg til, uavhengig av eierskap. I lys av våre erfaringer så langt er det ikke grunn til å frykte at utenlandske eierinteresser i seg selv medfører svekket sivil eller militær beredskap. Et kraftselskap kontrollert av utenlandske interesser vil ha de samme krav til å ha nødvendig personell og kompetanse tilgjengelig til enhver tid for å møte ekstraordinære situasjoner. God beredskapspolitikk og forsyningssikkerhet innenfor kraftsektoren er derfor mål som må ivaretas uavhengig av eierskapsstrukturen. I denne sammenheng vises det for øvrig til omtale av dette i St.meld. nr. 39 for 2003-2004, Samfunnssikkerhet og sivilt-militært samarbeid, som jeg viste til i sted.

Nå er det slik at problemstillingen i forhold til infrastruktur er spesielt viktig, og den går på sårbarhet. Derfor er denne problemstillingen knyttet til sikring av tilgang på samfunnskritiske varer og tjenester omtalt i den meldingen jeg viste til. Regjeringen tar sikte på å prioritere en kartlegging av de virkemidler som kan brukes, for å sikre rikets sikkerhet i forbindelse med vital infrastruktur og hvordan vitale nasjonale interesser kan ivaretas når offentlige virksomheter privatiseres.

Representanten har uavhengig av Hafslund-saken etter min mening pekt på en prinsipielt viktig problemstilling som denne statsråden og denne regjeringen vil sørge for å få gjennomgått på en skikkelig måte.

Marit Nybakk (A) [11:29:12]: Jeg er veldig glad for det første som justisministeren sa, at det er et utmerket samarbeid mellom Forsvaret og sivilt beredskap i Norge, men det er et syn som tydeligvis ikke deles av nestkommanderende i Politidirektoratet.

Så er det riktig at St.meld. nr. 39, om samfunnssikkerhet, ble lagt fram sist fredag. Den gir oppmerksomhet til det som kalles samfunnets kritiske infrastruktur: kraftforsyning, telekommunikasjon og transport. Kraftforsyning i hovedstadsregionen er virkelig kritisk infrastruktur. Jeg er veldig glad for at justisministeren understreker at dette er en sak som har stor prinsipiell betydning, uavhengig av salg av Hafslund. Nå har jo Kristelig Folkeparti ombestemt seg – vi vet ikke hva de kommer til å gjøre neste gang forslaget kommer fra det nåværende byrådet. Min oppfatning av dette er at hvis Hafslund skulle bli solgt videre fra et eventuelt finsk selskap til russisk storkapital, så kan det vel hende at det kan true samfunnssikkerheten i hovedstadsregionen.

Statsråd Odd Einar Dørum [11:30:30]: Noen kommentarer.

Etter min kunnskap har Politidirektoratet et utmerket samarbeid med Forsvaret. Jeg skal ikke gå inn på medieprogrammer her, for det kunne ført til interessante refleksjoner, tror jeg, som kanskje representanten og jeg ville dele også i ettertid.

Når det gjelder det prinsipielle, går jeg heller ikke inn på Hafslund-saken – den er lokal. Det er også slik at etter min kunnskap har heller ikke Venstre i Oslo vært for dette salget. Det salget vurderes lokalt. Jeg har tillit til at Oslos politikere vil finne en struktur som er framtidsrettet og fornuftig.

Men uavhengig av Hafslund-saken kan jeg gå inn på et område som jeg i hvert fall berøres av, f.eks. Svalbard. Hvis vi f.eks. skulle gått til en totalprivatisering av Store Norske, så kunne det jo tenkes at Store Norske en dag endte opp som eid av en aksjepost i Genève, som var eid av en annen aksjepost et helt annet sted, og som de facto, ved et slikt salg, ville ført til at vi mistet hele den prinsipielle kontrollen med Svalbard-samfunnet, og dermed grunnlaget i forhold til Svalbardtraktaten og våre internasjonale forpliktelser. Derfor er det slik at i bakteppet for representantens spørsmål, når vi trår noen skritt unna både Fortum og Hafslund, ligger det en problemstilling som er prinsipiell, og som jeg vil ta initiativ til å følge opp aktivt.

Marit Nybakk (A) [11:31:42]: Jeg er veldig glad for det justisministeren sier nå. For jeg tror nettopp det prinsipielle i forhold til kritisk infrastruktur og mulige utenlandske eiere er noe som man må se på på prinsipielt grunnlag. Og når jeg har konsentrert meg om kritisk infrastruktur i hovedstadsregionen, er det selvfølgelig fordi det betyr mye ikke bare for hovedstaden, men for hele landet.

Jeg vil også spørre statsråden om dagens beredskapslov dekker uforutsigbare situasjoner, der også terror mot infrastruktur og salg av vesentlige samfunnsressurser kan være en trussel mot folks daglige trygghet og sikkerhet – og igjen: jf. det han sa om Svalbard.

Statsråd Odd Einar Dørum [11:32:25]: Vi har lagt til grunn at de lover vi har, skal være forpliktende. Men for å være på den helt sikre siden i en tid hvor vi stadig får nye problemstillinger og utfordringer, vil jeg som sagt sørge for at det blir en slik gjennomgang som jeg skisserte i det første svaret. Det kan være spørsmål, som i eksemplet med Svalbard, som handler om at man alltid må eie nok, for å si det på den måten. Det kan også være spørsmål som handler om at gitt at man ikke eier, hva gjør man da for å være helt sikker på at reguleringene er gode nok? Det å få dette gjennomgått er ganske vesentlig.

Utenfor denne sal har tidligere statsminister Kåre Willoch reist denne problemstillingen, og jeg møtte selv problemstillingen da jeg var i USA rett etter 2001. Det er som en oppfølging av sårbarhetsmeldingen, men også som en oppfølging av den stortingsmeldingen representanten nå mottar i den fagkomiteen hun sitter i, at jeg valgte å gi det prinsipielle signal at jeg vil se på infrastrukturspørsmålene. Jeg vil ikke i utgangspunktet ha et bestemt syn på eiendomsforhold, men jeg vil se med et åpent sinn på infrastrukturspørsmålene. For vi har plikt til å ta sårbarhet på alvor.

Så har jeg selvfølgelig dyp forståelse for at representanten er Oslo-patriot og følger opp saker som vedrører byens vel.

: