Presidenten: Dette spørsmålet, fra representanten Bendiks H. Arnesen til landbruksministeren, vil bli besvart av justisministeren på vegne av landbruksministeren.

Bendiks H. Arnesen (A) [11:13:31]: Jeg tillater meg å stille følgende spørsmål:

«Avliving av dyr på gården blir betegnet som et dyrevelferdsmessig ledd i nisjeproduksjon og verdiskaping.

Har statsråden planer om å iverksette løsninger slik at god dyrevelferd, optimal kjøttkvalitet og bærekraftig verdiskaping kan gjenspeiles i lokalsamfunnet og dermed kunne gi forbrukerne tilgang på kortreist mat alle steder i landet?»

Statsråd Odd Einar Dørum [11:14:02]: Avliving og slakting for omsetning skal skje på godkjent slakteri, enten dette gjelder et ordinært slakteri eller et mindre anlegg. Ved siden av regelverk som skal sikre god hygiene under slakting, har vi også bestemmelser som sikrer dyrevelferd på slakteriet. Det er videre fastsatt forskrifter for transport av dyr som bl.a. regulerer transporttider. Vi kommer ikke utenom at det store flertallet av dyr som slaktes her i landet, må transporteres, men også her skal dyr beskyttes og behandles best mulig.

I dag er det slakteriforskriften som regulerer slakting av storfe, småfe og svin. Slakting av fjørfe, oppdrettet vilt og viltlevende vilt reguleres av andre forskrifter. I tillegg er slakting av alle dyr på slakterier regulert av «Forskrift om dyrevern i slakterier». Slakting for omsetning, uansett om det skjer i tilknytning til gården eller ikke, må skje i lokaler som oppfyller disse kravene, og for øvrig være i samsvar med forskriftene. Slakting av dyr på gården til bonden og hans/ hennes husstand omfattes ikke av de nevnte forskriftene.

For slakterier med såkalt begrenset kapasitet anvendes mindre strenge krav som gir mulighet for noen forenklinger.

Nye hygienebestemmelser for hele matområdet er under utvikling og vil gjelde fra januar 2006.

Et overordnet mål med de nye bestemmelsene er innenfor en fleksibel ramme å sikre et høyt nivå av mattrygghet og dyrevelferd ved transport og slakting.

Det nye regelverket fra 2006 skal være fleksibelt og nyansert. Forenklet regelverk vil gjelde for enkelte typer produkter som kun omsettes på det lokale markedet. Landbruksdepartementet vil i særlig grad søke å tilpasse dette regelverket til norske tradisjonelle produkter, hvor det kreves særlige løsninger for produksjon, bearbeiding og distribusjon. Videre vil det søkes å imøtekomme behovene til virksomheter som driver under vanskelige geografiske forutsetninger, for, blant flere hensyn, å redusere dyras transporttider i spredtbygde deler av landet.

Bendiks H. Arnesen (A) [11:15:53]: Jeg takker statsråden for svaret.

Nå har jeg merket meg at Regjeringen i forslag til revidert budsjett vil kutte i verdiskapingsprogrammet for landbruket, men jeg håper jo at verdiskapingsprogrammet blir videreført. Og skal det videreføres, må noe gjøres med slakteristrukturen og muligheten for slakting nærmest mulig bruket.

Jeg hører statsråden si at det er endringer på gang her, og det hilser jeg velkommen. Men de bør komme fort.

Jeg har også merket meg at i Østerrike finnes det 5 000 gårdsslakterier, og i Tyskland er det 9 000 gårdsslakterier. Dette er småskalaslakterier som så absolutt ville kunne tjene verdiskapingsprogrammet også her hos oss. Er vi strengere når det gjelder EU/EØS-reglene, eller er det slik at Østerrike og Tyskland bryter disse bestemmelsene?

Statsråd Odd Einar Dørum [11:16:55]: Det er mange som kan hente inspirasjon og kunnskap fra andre land innen matproduksjon. Her gir representanten eksempler på det.

Som jeg har nevnt tidligere, har regelverket noen åpninger for småskalaproduksjon. Da gjelder det å kjenne til og utnytte de mulighetene som ligger der. Det er også riktig at mange EU-land gjennom årtier har hatt en sammenhengende tradisjon med småskalaproduksjon, og for forvaltningen i disse landene er ikke problemstillinger knyttet til slik produksjon noe nytt. Som jeg nå har brakt i kunnskap, synes det ikke å være så stor forskjell på kravene i regelverket. Det er vel heller slik at det er tradisjonen, kunnskapen og forståelsen for slik produksjon som er annerledes. Det kan virke som om forvaltningen i de landene det ble vist til, har vist større evne til regelverkfortolkning. Som følge av dette har myndighetene i mange av landene sett at det er nødvendig å følge opp med mye tilsyn og rettledning. Disse spørsmålene vil i tiden framover også bli fulgt opp i Mattilsynet. Det er etablert et eget prosjekt for å følge opp disse spørsmålene i Norge.

Bendiks H. Arnesen (A) [11:17:54]: Jeg har et lite tilleggsspørsmål. Det er mange oppegående nisjeprodusenter rundt om i landet. Blant annet har det vært jobbet med å få etablert topp moderne slaktebiler, hvor man kjører ut på gården, avliver og utvommer dyret og tar det inn til et foredlingsanlegg. Det har hittil blitt stoppet av regelverket. Vil også slike løsninger bli vurdert når nytt regelverk skal etableres?

Statsråd Odd Einar Dørum [11:18:27]: Tidligere var det bare rein som ble tillatt slaktet på såkalte mobile slakterier. Forhenværende Statens næringsmiddeltilsyn godkjente i 2003 planene for et mobilt anlegg for slakting av småfe, storfe og svin. Slakting ved mobile anlegg kan være et alternativ til slakting ved store industrielle slakteanlegg og små faste installasjoner. Felles for alle disse typene slakterier er at dyrevelferden og mattryggheten skal være god. Slakting ved små anlegg vil erfaringsmessig falle dyrere ut enn slakting ved større anlegg.

Jeg tror jeg til slutt vil gjenta det jeg sa på vegne av landbruksministeren, nemlig at det nye regelverket for 2006 skal være fleksibelt og nyansert. Forenklet regelverk vil gjelde for enkelte typer produkter som kun omsettes på det lokale marked. Landbruksdepartementet vil i særlig grad søke å tilpasse dette regelverket til norske tradisjonelle produkter hvor det kreves særlige løsninger ved produksjon, bearbeiding og distribusjon.