Carsten Dybevig (H) [12:17:59]: «Flere store ran siden 1998 har gitt utbytte på over 200 mill. kr. Bare i 6 av 32 saker er noen dømt. 20 av sakene regnes som uoppklarte. Tungt bevæpnede og svært profesjonelle gjerningsmenn går ikke av veien for å skyte med skarpt mot dem som kommer i deres vei under ranene. Ransmennene kartlegger nøye hvordan pengene transporteres og oppbevares.

Hva kan statsråden gjøre for å forbedre og skjerpe krav til rutiner og kontroll hos banker og andre selskaper som transporterer og oppbevarer store pengebeløp?»

Statsråd Odd Einar Dørum [12:18:31]: Jeg ser med bekymring på den økende tendensen til bruk av grov vold ved gjennomføring av væpnede ran mot pengetransporter og virksomheter i Norge.

Politiet har i flere år samarbeidet tett med verditransportselskapene og bankene. Dette samarbeidet er svært viktig for å forebygge kriminelle anslag mot næringen. Det legges stor vekt på god informasjonsutveksling mellom næringen og politiet. Kvaliteten på informasjonsutvekslingen er under kontinuerlig evaluering.

Denne samarbeidsformen videreføres i politietaten gjennom såkalt problemorientert politiarbeid, en proaktiv arbeidsmåte som gjør politiet bedre i stand til å sette inn målrettede tiltak.

Politiet har ikke instruksjonsmyndighet overfor banker eller verditransportører i forhold til deres interne rutiner, men stiller seg til rådighet for veiledning når det gjelder utvikling av sikkerhetsrutiner.

Politiet er dessuten representert i Næringslivets Sikkerhetsråd, NSR. Dette er et sentralt forum for videreutvikling av samarbeidet. Gjennom dette samarbeidet samt økt lokalt samarbeid søker politiet å skjerpe fokuseringen på forebyggende tiltak.

Politidirektoratet opplyser at politiet i flere saker har indikasjoner på at innsideinformasjon fra pengeinstitusjoner er gitt videre til kriminelle nettverk. Dette er svært bekymringsfullt. Fra politiets side minnes det derfor stadig om betydningen av grundige ansettelsesprosesser.

Politiet står overfor store utfordringer når det gjelder å forebygge, avdekke og etterforske alvorlig organisert kriminalitet. Jeg har derfor tatt initiativ til ytterligere å styrke politiets innsats på området. Ved framleggelsen av revidert nasjonalbudsjett i går ble det orientert om hovedtrekkene i en ny organisasjonsløsning for en styrket nasjonal innsats mot alvorlig organisert kriminalitet. Det er bl.a. foreslått at det utvikles et nytt spisset særorgan med utgangspunkt i dagens Kripos.

Carsten Dybevig (H) [12:20:09]: Jeg takker statsråden for svaret.

Jeg er enig med statsråden i at det påhviler de private banker og vaktselskaper en særskilt forpliktelse til å påse at rutinene rundt verditransportene er nærmest vanntette. I utgangspunktet vil jo de rutiner som er lagt opp, rent teoretisk være det. Imidlertid viser en statistikk Aftenposten presenterte 29. april, at de kriminelle bruker stadig mer utspekulerte og hensynsløse metoder for å avsløre både vekterselskapenes rutiner, og enda mer bekymringsfullt – som gårsdagens Dagbladet antyder – nærmest infiltrerer politifolks privatliv for om mulig å avsløre politiets rutiner. Enda mer bekymringsfullt er det jo at ranere besitter teknologisk utstyr som ikke engang politiet har tilgang til. Til syvende og sist, om pengene ikke kommer til rette, vil jo vanlige folk måtte betale for bortkomne penger gjennom høyere forsikringer og renter.

Ser statsråden for seg at staten på et eller annet vis setter større sikkerhetskrav til oppbevaring og transport av store pengeverdier?

Statsråd Odd Einar Dørum [12:21:07]: Jeg gjentar på nytt igjen hva politiet ikke kan instruere om – jeg sier at politiet deltar i et samarbeidsorgan. Jeg må tilføye at opplysninger om hvordan banker og andre selskaper sikrer oppbevaring og transport av penger, er sikkerhetssensitiv informasjon som jeg ikke kan si noe konkret om. Det er mitt generelle inntrykk at finansinstitusjoner og selskaper som har ansvaret for pengetransport, fortløpende går igjennom sine sikkerhetsrutiner.

Det er en kjensgjerning at de kriminelle går på det svakeste leddet i kjeden. Man forsøker derfor å være framsynt, stadig evaluere sikkerhetsrutiner og sørge for de nødvendige forebyggende tiltak. Siden sikringen innenfor selve banken og finansinstitusjonen er blitt bedret, har det vist seg at ranerne de senere år har flyttet seg fra banklokalet til transporten. Det er derfor på dette feltet sikkerhetsrutinene nå må evalueres.

Det er også en fokusering på mengden av penger som oppbevares i de enkelte finansinstitusjoner, og som transporteres til og fra tellesentralene. Bankenes og andre selskapers policy har de senere år vært å redusere kontantmengden. Banker og finansinstitusjoner samarbeider også med Næringslivets Sikkerhetsråd, bl.a. om sikkerheten rundt oppbevaring og transport av penger. Internasjonalt samarbeid skjer innen den europeiske bankunionen.

La meg avslutte dette ved å si: Internt sørges det for nødvendig oppdatering, kontinuerlig opplæring av de ansatte og holdningsskapende arbeid for å forebygge ran.

Carsten Dybevig (H) [12:22:17]: Jeg takker statsråden for et veldig grundig svar.

Organisert kriminalitet er en av de sterkest økende bransjer – dessverre. Utviklingen de siste årene har vært foruroligende. Internasjonale ligaer – under godt fordekte selskaper – opererer nærmest fritt i en del land. Land som ikke ønsker kontroll, som Sveits, Liechtenstein eller Kanaløyene, eller land som ikke har kompetanse til å ha kontroll, som f.eks. Ukraina og Hviterussland, svekker muligheten for å bekjempe den organiserte kriminaliteten. Norge må være en pådriver internasjonalt mot organisert og økonomisk kriminalitet.

Imidlertid må politiet gis ressurser – i form av kompetanse, utstyr og tekniske metoder til å avsløre denne formen for kriminalitet. Kriminalitet koster det norske samfunnet over 50 milliarder kr årlig, inkludert ressurser til justisvesenet, helseskader og eventuelle materielle tap – for å nevne noe.

Vil ikke rettssikkerheten styrkes om samfunnets egne voktere – politi, rettsvesen og kriminalomsorgen – gis metoder som f.eks. romkontroll og kompetanse og ressurser til å bekjempe, da på en intelligent måte, en sterkt foranderlig kriminalitet?

Statsråd Odd Einar Dørum [12:23:22]: Nå er det en kjensgjerning at denne regjeringen og også denne statsråden har gjort svært mye for å legge til rette for å bekjempe alvorlig organisert kriminalitet gjennom organisering bl.a. av Politidirektoratet og nye politidistrikt og den spissede nasjonale enheten mot alvorlig organisert kriminalitet som er omtalt i revidert nasjonalbudsjett, framlagt i går. Dernest har vi sørget for at det eksisterer nye politimetoder. Ytterligere metoder, som er framlagt i en utredning, vil om kort tid bli sendt ut på høring. Det er min oppfatning at vi med stort alvor må vurdere nye metoder for å sikre demokrati og menneskerettigheter, og gjøre det vi kan spesielt for å forebygge og bekjempe terror. Dette vil bli sendt på høring, og Regjeringen vil behandle dette etter at høringen er avholdt.

Når det gjelder konkrete erfaringer f.eks. etter situasjonen i Stavanger, har Politidirektoratet satt ned en arbeidsgruppe som skal jobbe seg ferdig innen utgangen av juni, for å se på praktiske sider ved politiets trygghet og sikkerhet i forbindelse med oppdrag. Dette vil fortsatt basere seg på at vi skal ha et alminnelig, ubevæpnet politi til daglig, men at politiet skal være rustet og sikret for spesielle og skarpe situasjoner. Dette arbeidet er i full gang.

Min konklusjon er at vi gjør mye. Vi må også gjøre det representanten var innom, og et svært sterkt og tett internasjonalt samarbeid har vi, og det legger vi stor vekt på.