Gunnar Halvorsen (A) [12:13:10]: Jeg har følgende spørsmål til justisministeren:

«Regjeringen foreslår i St.prp. nr. 42 (2003-2004) at tallet på vernepliktige skal reduseres til 9 500 hvert år. Godt under halvparten av unge menn gjennomfører da vernepliktstjeneste. Siviltjeneste er et alternativ for en gruppe som ikke gjennomfører verneplikt.

Mener statsråden at siviltjeneste framstår som et rettferdig alternativ når færre gjennomfører førstegangstjeneste, eller vil statsråden ta initiativ til større samsvar mellom avtjening av førstegangstjeneste og siviltjeneste?»

Statsråd Odd Einar Dørum [12:13:53]: Den militære verneplikten står i en særstilling blant de byrder samfunnet pålegger sine borgere. Militær verneplikt kan for den enkelte skape en samvittighetskonflikt som samfunnet gjennom lov av 19. mars 1965 nr. 3, den såkalte militærnekterloven, har tatt hensyn til. Denne loven gir rett til å nekte militærtjeneste av overbevisningsgrunner. I loven er det satt vilkår for å bli fritatt for militærtjeneste, og det er bare de vernepliktige mannskapene som søker om fritak og som fyller disse kriteriene, som gis militærnekterstatus og overføres til sivil verneplikt. Militærnekterloven har således ikke til hensikt å gjøre sivil verneplikt til et alternativ til militær verneplikt.

Den sivile vernpliktsforvaltningen ivaretar vernpliktiges rettigheter i henhold til militærnekterloven. Forvaltningen vil planlegges ut fra det antall innkalte vernpliktige mannskaper som innvilges fritak fra militærtjeneste i henhold til loven.

Gunnar Halvorsen (A) [12:14:44]: Jeg takker for svaret.

Jeg føler at sivil verneplikt kunne forsvares da verneplikten var det en kan kalle allmenn. Nå har altså Forsvaret bruk for 9 500 av et årlig ungdomskull på ca. 60 000, altså ca. 16 pst.

Hva vil etter statsrådens oppfatning være de største ulempene ved eventuelt å fjerne hele systemet med sivil verneplikt? Jeg skjønner jo selvfølgelig at loven må fjernes, osv., men hva vil være de store ulempene?

Statsråd Odd Einar Dørum [12:15:21]: Nå er det så langt, meg bekjent, ikke fremmet forslag om å fjerne verneplikten. Det ligger en sak i Stortinget om hvordan Forsvaret skal organiseres og verneplikten praktiseres, og det betyr at prinsippene beror. Det som har skjedd i praksis, fordi det har blitt færre som blir innkalt, er at Regjeringen allerede i St.prp. nr. 1 for 2002-2003 informerte Stortinget om en omlegging av innkallingsrutinene til sivil verneplikt på linje med det som skjedde i Forsvaret. Det vil si at årets kull blir innkalt først. På den måten har det skjedd en naturlig avstemming uten å endre prinsippene i loven.

Det er også slik at vi vil vurdere nøye om vi skal foreta en ytterligere spissing i utvalget av mannskaper som skal gjøre siviltjeneste, men ideen går ut på å avvente en overføring av mannskaper etter at Forsvaret har gjort sitt utvalg. Hvis en av Forsvarets uttrekk treffer en som har fått innvilget fritak, overføres denne til gjennomføring av siviltjeneste. Dette må fortsatt være grunnprinsippene, og vi må fortsatt legge de hovedprinsippene til grunn som er innlagt i langtidsplanen for Forsvaret, som ligger til behandling i Stortinget.

Gunnar Halvorsen (A) [12:16:29]: Jeg beklager hvis jeg sa fjerning av verneplikt, jeg mente fjerning av sivil verneplikt.

I Innst. S. nr. 342 for 2000-2001, som var innstillingen til forrige langtidsplan, viste medlemmene i forsvarskomiteen, alle unntatt Fremskrittspartiet, til at en hadde foreslått en tredje kategori verneplikt, nemlig personell som kunne inngå i oppgaver som var knyttet til samfunnets sårbarhet, sivile humanitære oppgaver og dagens sivilforsvar. Komiteens flertall bad om at det skulle utredes og forelegges Stortinget i løpet av vårsesjonen 2002. Så vidt jeg vet, venter Stortinget fremdeles på denne utredningen.

Jeg vil derfor spørre statsråden om når denne utredningen kan ventes til Stortinget, og om den eventuelt vil komme i meldingen som kommer på fredag?

Statsråd Odd Einar Dørum [12:17:13]: Det er mulig at jeg har misforstått meg selv, eller mer enn det, men jeg har vært av den oppfatning at vi hadde foretatt vurderinger av en tredje kategori i St.meld. nr. 17 for 2001-2002, hvor vi gjorde rede for Regjeringens synspunkter. I den utstrekning vi vil gå videre på det, vil vi selvfølgelig forholde oss til Stortinget, men vi vil også legge fram refleksjoner omkring siviltjenesten i tilknytning til sårbarhetsmelding nr. 2, for å bruke det folkelige uttrykket på det. Da vil Stortinget også få anledning til å vurdere saken, når de får den på sitt bord, slik som tidligere bebudet, i løpet av mai.