Inge Ryan (SV) [12:52:00]: Jeg vil stille følgende spørsmål til forsvarsministeren:

«Bruk av arrest er det strengeste refselsesmiddelet som Forsvaret kan benytte når enkeltpersoner forsømmer militære tjenesteplikter. Arrest kan ilegges i inntil 20 dager, og kan bl.a. benyttes i tilfeller av ulovlig fravær, beruselse og respektstridig opptreden. Refselsesformen kan oppleves som en mental påkjenning for dem det gjelder.

Vil statsråden sørge for at det foretas en evaluering av bruken av arrest i Forsvaret, med det mål at denne typen avstraffelse erstattes med andre og mer egnede refselsesmidler?»

Statsråd Kristin Krohn Devold [12:52:46]: Bruk av arrest som refselsesmiddel i Forsvaret er hjemlet i norsk lov, nærmere bestemt lov om militær disiplinærmyndighet av 20. mai nr. 32 1988, kjent som disiplinærlovgivningen.

Av forsvarssjefens veiledning for utmåling av refselser framgår det at arrest bør forbeholdes alvorlige disiplinærbrudd, eksempelvis ved voldshandlinger eller lengre ulovlige fravær fra militærtjenesten. Dette innebærer at vaktarrest som refselsesmiddel normalt ikke vil bli benyttet ved vanligere disiplinærbrudd, som f.eks. beruselse eller respektstridig opptreden.

Vaktarrest, som del av den militære disiplinærordningen, har lange tradisjoner som refselsesmiddel i Forsvaret, og henger nøye sammen med den militære strafferett som ett av flere middel for å opprettholde disiplinen i Forsvaret. Hadde vi ikke hatt vaktarrest som refselsesmiddel i Forsvaret, ville alternativet vært at flere saker måtte oversendes til påtalemyndigheten med begjæring om straffeforfølgning og sivil dom. Etter min mening er det ikke å foretrekke, da militær vaktarrest som reaksjon må anses som langt mindre belastende for den enkelte enn sivil straff. En av fordelene for den berørte er bl.a. at ilagt militær vaktarrest ikke registreres i det sivile strafferegisteret. Straffen føres kun på vedkommendes militære rulleblad.

Forsvarets bruk av vaktarrest er i tråd med Den europeiske menneskerettighetskonvensjonens bestemmelser. Arrestanten tas ut av arresten og deltar i den daglige tjeneste. Likeledes gis arrestanten, om han eller hun ønsker det, anledning til å bli tatt ut av arresten for én økt på lørdager. I tillegg gis arrestanten anledning til kirkebesøk eller tilsvarende på søndager og helligdager.

Jeg vil også trekke fram at forsvarssjefen, som ansvarlig for bruken av refselsesmidlene i Forsvaret, er godt fornøyd med den måten displinærreglementet forvaltes på. Forsvarssjefen ser derfor ingen grunn til å endre de gjeldende bestemmelser på området.

Generaladvokaten, som kontrollerer refselsene, har heller ikke foreslått eller tatt noe initiativ overfor Forsvarsdepartementet om å avskaffe vaktarrest som refselsesmiddel i Forsvaret. Til orientering kan jeg opplyse at det hos generaladvokaten for året 2002 ble registrert 1 989 refselser, hvorav bare 5,3 pst. ble avgjort med vaktarrest.

Vaktarrest, eller «kakebua» som kanskje er et mer velkjent begrep for de fleste, er en etablert, formålstjenlig og velkontrollert refselsesmetode i Forsvaret. Jeg ser der derfor ikke grunn til å initiere en endring i disiplinærlovgivningen med sikte på å avskaffe ordningen med vaktarrest i Forsvaret.

Inge Ryan (SV) [12:55:33]: De fleste av oss har vel hørt om kakebua, i hvert fall har de av oss som leser Stomperud, registrert at han stadig vekk er uheldig og havner i kakebua. Dette er noe som har eksistert i mange år, men det er jo ingen grunn til å si at man skal fortsette med det. Det som bekymrer meg, er at enkelte kan oppfatte det som psykisk belastende å bli satt inn i arrest for relativt beskjedne forseelser. Man kunne finne andre straffemetoder som ikke gjør at enkelte kan få psykiske problemer. Det er hovedbakgrunnen for at jeg tar opp dette spørsmålet.

Jeg sitter med et reisebrev fra en mann på 42 år – et reisebrev fra kakebua på Værnes, der han satt i 12 dager fordi han ikke ville avtjene repetisjonsøvelse. Når han forteller hvordan han opplevde det, tror jeg at ungdom på 19–21 år vil kunne oppleve det som belastende hvis de har anlegg for å slite litt psykisk. Derfor vil jeg igjen spørre statsråden om hun ikke ser at enkelte kan bli påført psykiske problemer ved et slikt opphold.

Statsråd Kristin Krohn Devold [12:56:46]: Jeg kan godt leve meg inn i at det vil være belastende å sitte i arrest, enten det er i militær arrest, kakebu, eller sivilt. Men jeg vil understreke at praksis er at man ikke bruker vaktarrest som refselsesmiddel ved vanlige disiplinærbrudd. Det er særlig knyttet til voldshandlinger eller lengre ulovlige fravær fra militærtjenesten. Så lenge vi har militærtjeneste og plikt til å stille på repetisjonsøvelser, er det viktig at det finnes sanksjonsmuligheter som holder det i hevd. Alternativet ville være at man fikk en sivil sak, at man måtte gå til sivile myndigheter. Jeg er ikke sikker på om belastningen ved det ville være noe mindre, tvert imot, det ville antakelig ta lengre tid og i tillegg behefte rullebladet til den enkelte.

Inge Ryan (SV) [12:57:44]: Jeg registrerer at statsråden og jeg er uenige om behovet for en gjennomgang. Jeg mener fremdeles at man burde initiert en evaluering og sett på om man kunne finne andre og mer egnede metoder. Men slik har det alltid vært i politikken – det er noen som har måttet kjempe for å få bort gapestokken, man har kjempet for å få bort heksebrenning, og man har kjempet for å få bort en rekke ting. Vi som mener at dette er en gammeldags måte å straffe folk på, får følge denne kampen videre. Så får statsråden vurdere å ta innover seg om noen av synspunktene om at dette er en gammeldags måte å gjøre det på, kanskje bør vurderes, og kanskje kommer man til den erkjennelse at det er tid for å vurdere andre typer straffemetoder. Men jeg takker statsråden så mye for svaret og ønsker henne lykke til videre med arbeidet, både med kakebu og andre ting i Forsvaret.

Statsråd Kristin Krohn Devold [12:58:36]: Takk for lykkønskningene.

Spørsmålsstilleren har helt rett i at det er nyanser mellom ulike partier på Stortinget i forhold til bruk av straff og arrest. Men jeg vil understreke at her er det min overbevisning at bruken av vaktarrest faktisk er en mildere straff enn om vi skulle bruke det sivile systemet, og det gir kortere ventetid for den enkelte. Vi må ha noen sanksjonsmuligheter i forhold til voldsutøvelse eller uteblivelse. Det er viktig for at vi skal kunne opprettholde verneplikten og gi den plikten et reelt innhold. Men jeg kan garantere overfor spørsmålsstilleren at dette skal skje innenfor det som ligger i retningslinjene for Menneskerettighetskommisjonen, og at man vil bruke generaladvokaten slik han er ment å bli brukt, som en kontrollør, slik at man ikke misbruker dette sanksjonsmidlet.