Gjermund Hagesæter (FrP) [11:17:39]: Eg har følgjande spørsmål til finansministeren:

«Tekniske installasjoner utgjør en stadig større andel av totalinvesteringen på bygg og er i dag på ca. 35 pst. Fortsatt følger skattemessig avskrivningssats for tekniske anlegg avskrivningssatsen for bygg, som er 2 pst. Tekniske installasjoner, som kan forbedre arbeidsmiljøet og dempe ressursforbruket, har således en lav skattemessig avskrivningssats.

Synes statsråden det er fornuftig at en slik klassifisering vrir investeringene mot mindre miljømessige og energibesparende løsninger?»

Statsråd Per-Kristian Foss [11:18:17]: Faste tekniske installasjoner i et avskrivbart bygg avskrives under ett med bygget. Avskrivningssatsene for bygg gjenspeiler det faktiske gjennomsnittlige verdifall for slike driftsmidler med alle komponenter, herunder faste tekniske installasjoner. Avskrivningssatsene ble vurdert i forbindelse med statsbudsjettet for 2002. Satsen for forretningsbygg ble endret fra 0 til 2 pst. For fabrikker, hoteller og andre bygg er satsen 4 pst.

Jeg anser det ikke som hensiktsmessig å gjøre faste tekniske installasjoner i bygg til gjenstand for særskilte avskrivninger. Det ville være svært vanskelig å gjennomføre en fordeling av kostnader på henholdsvis bygg og installasjoner. En slik fordeling ville måtte gjennomføres ikke bare ved nybygg, men også ved overdragelse av eldre bygg, med en vanskelig, skjønnsmessig fordeling av kjøpesummen på det brukte bygg og de brukte, tekniske installasjoner der. En slik omlegging vil også føre til at fullstendig utskifting av foreldet eller defekt utstyr med nytt ikke kunne utgiftføres direkte som vedlikehold av bygget, men måtte aktiveres til ny avskrivning.

Selv om avskrivningssatsen for bygg ikke er treffende for alle komponenter i bygget, og kanskje særlig ikke for teknisk utstyr, tilsier derfor en samlet vurdering at bygget ses som en enhet, inklusive installasjonene, i forhold til avskrivningssystemet. Det forhold at det å skifte ut alt gammelt utstyr med nytt da kan behandles som direkte utgiftsførbart vedlikehold og ikke som en ny, aktiveringspliktig investering, burde gjøre det lettere å leve med dette kompromisset.

Det jeg har sagt, innebærer også at jeg ikke er enig i representanten Hagesæters forutsetning om at dagens regler for avskrivning av bygg med faste installasjoner medfører at investeringer vris bort fra miljømessige og energibesparende løsninger.

Gjermund Hagesæter (FrP) [11:20:03]: Eg hører at finansministeren seier at dette er ei vanskeleg avgrensing.

Dersom ein hadde differensiert dette, altså fått éin avskrivingssats for bygningskroppen og ein annan avskrivingssats for tekniske installasjonar, kan eg ikkje sjå at det skulle by på uoverkommelege problemstillingar.

No har vi også fått eit revidert nasjonalbudsjett lagt på bordet. Der viser det seg at trygdeutgiftene og sjukepengeutgiftene aukar. Vi veit også at ein del av desse utgiftene kjem av astma og allergi, som igjen m.a. har si årsak i at det er veldig mange arbeidsplassar som har dårleg inneklima. Ser ikkje statsråden at ei betring av avskrivingssatsane for m.a. inneklimaanlegg ville lagt grunnlaget for betre inneklima og også ført til at talet på sjukmeldingar som har si årsak i dette, kunne gått ned?

Statsråd Per-Kristian Foss [11:21:02]: Jeg tror det er veldig vanskelig å se sammenhengen mellom avskrivningssatser på bygg, inkludert tekniske installasjoner, og utvikling i sykefravær. Det finnes ikke noe empirisk grunnlag for en slik påstand. Jeg er uenig med spørreren, fordi jeg mener at dagens ordning, hvor det å skifte ut gammelt utstyr med nytt kan behandles som direkte utgiftsførbart vedlikehold, er en bedre ordning enn det representanten taler for.

Gjermund Hagesæter (FrP) [11:21:29]: Det å behandle nyinvesteringar som vedlikehald dersom desse er vedlikehald, kunne ein framleis gjere, sjølv om ein hadde hatt ein betre avskrivingssats på tekniske installasjonar. Problemstilinga er, slik eg ser det, at når ein set opp nybygg, blir dette vridd på ein slik måte at ein kan risikere at ein må spare inn på tekniske installasjonar, på grunn av at avskrivingssatsane ikkje dekkjer den reelle levetida for denne typen investeringar.

Vi har også ein kraftubalanse i forhold til utlandet. Eg trur at dersom ein hadde betra avskrivingssatsane, så ville ein også fått eit incitament til å satse meir på enøk.

Mitt spørsmål er då: Er ikkje statsråden einig i at ved å leggje avskrivingssatsane betre til rette vil ein få ei sterkare investering og satsing på det området?

Statsråd Per-Kristian Foss[11:22:36]: Jeg har ikke sett noe enøkorgan i dette land gå inn for endrede avskrivningssatser. Det kan tenkes at jeg ikke har full oversikt, men så langt har jeg ikke sett det brukt som argument i noen enøkdebatt. Derimot bruker Fremskrittspartiet ofte som argument mot vårt skatte- og avgiftssystem at det er for komplisert. Men hver gang man går inn i detaljer på systemet, så vil man gjøre det enda mer komplisert. Her gjelder det å holde tungen rett i munnen. Skal man få et enkelt system, må man også gjøre det enkelt og ikke vanskeligere.

Presidenten: Vi går nå til spørsmål 21.