Presidenten: Dette spørsmålet, fra Ingvild Vaggen Malvik til olje- og energiministeren, vil bli besvart av justisministeren på vegne av olje- og energiministeren.

Ingvild Vaggen Malvik (SV) [11:57:40]: Jeg har tillatt meg å stille følgende spørsmål til olje- og energiministeren:

«Statkraft har blitt pålagt å selge sin 50 pst. eierandel i kraftverkene i Øvre Namsen, og Nord-Trøndelag Elektrisitetsverk (NTE) ønsker å kjøpe. Imidlertid ser det ut til at Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) vil kreve at NTE må omdannes til et konsern for å få lov til å kjøpe Statkraft sine eierandeler.

Er det i tråd med Regjeringens politikk at NVE går inn og stanser et offentlig eid selskaps oppkjøp av et vannkraftverk med henvisning til selskapets organisasjonsmodell?»

Statsråd Odd Einar Dørum [11:58:17]: Nord-Trøndelag Elektrisitetsverks kjøp av Statkrafts eierandel i kraftverkene i Øvre Namsen utløser konsesjonsplikt etter energiloven og industrikonsesjonsloven. NTEs søknader om nødvendige konsesjoner etter energiloven og fritak for konsesjon etter industrikonsesjonsloven ligger for tiden til behandling i departementet og i NVE. I henhold til energiloven er det NVE som skal fatte vedtak om eventuelle tillatelser for oppkjøpet, mens departementet behandler konsesjonsspørsmålene etter industrikonsesjonsloven.

Det er fast praksis i slike saker at departementet innhenter en faglig innstilling fra NVE i behandlingen av saken etter industrikonsesjonsloven. NVE vurderer da samtidig hvorvidt direktoratet er innstilt på å innvilge tillatelser etter energiloven. NVEs vedtak etter energiloven kan påklages til departementet. Siden dette er en sak som for tiden er til behandling, ber jeg om forståelse for at jeg ikke kan foregripe saksbehandlingen verken i NVE eller i departementet. Etter det jeg kjenner til, er heller ikke NVE ferdig med sin faglige behandling av saken.

Ved behandling av saker etter energiloven som berører bransjestruktur, legger myndighetene til grunn de føringer som Stortinget har gitt i forbindelse med behandlingen av Ot.prp. nr. 43 for 1989-1990 og Ot.prp. nr. 56 for 2000-2001 om energiloven. I henhold til Ot.prp. nr. 56 for 2000-2001 kan krav om konsernmodell stilles i forhold til alle sammenslåinger, kjøp/oppkjøp, annen ervervelse eller etablering hvor både nettvirksomhet og konkurranseutsatt virksomhet er involvert.

Konsernmodellen innebærer bl.a. at nettvirksomhet og produksjons- og omsetningsvirksomhet må legges i separate juridiske enheter for å bidra til å hindre en utnyttelse av netteiers monopolsituasjon. Selskapene kan ha samme morselskap, men de kan ikke eie hverandre. Ettersom det de siste årene har vært mange oppkjøp og sammenslåinger, er mange selskaper organisert etter en slik konsernmodell. Jeg vil nevne at denne typen organisatoriske krav er en aktuell problemstilling i forbindelse med EUs nye elmarkedsdirektiv, som for tiden ligger i departementet, med sikte på gjennomføring i EØS-avtalen. Fra EUs side har det vært økende fokusering på organisering av selskaper for å oppnå et velfungerende kraftmarked.

Ved behandling av saker om fritak for konsesjon etter industrikonsesjonsloven legger departementet til grunn de retningslinjer Stortinget har gitt ved behandlingen av Ot.prp. nr. 31 for 1989-90. Unntaksbestemmelsen kan nyttes slik at det ikke legges hindringer i veien for samfunnsmessig ønskede fusjoner.

Departementet har med interesse merket seg at Nord-Trøndelag Elektrisitetsverk har inngått avtale med Statkraft SF, slik at elektrisitetsverket blir eneeier av kraftverkene i Øvre Namsen. Kjøpet styrker det regionale eierskapet og kan føre til en ytterligere optimalisering av produksjonen i vannkraftverkene i vassdraget. Jeg er sikker på at det skal være mulig å finne en løsning av saken som sikrer regionens interesser og ivaretar formålet bak lovverket.

Ingvild Vaggen Malvik (SV) [12:00:58]: Jeg takker statsråden for svaret.

NTE er i dag et selskap med betydelig produksjon, nettvirksomhet og omsetning, og NVE har godtatt dagens organisasjonsmodell, som er et fylkeskommunalt foretak.

Skyldes NVEs inngrep mindre transparens i regnskapene eller mindre kryssubsidiering i NTE enn i aksjeselskaper organisert som konsern, og er det grunn til å tro at dette problemet vil øke om NTE overtar produksjonsanlegg hvor de allerede har betydelige eierandeler, og som selskapet har stått for driftingen av? Eller er NVEs inngrep et uttrykk for en skjult strategi i Regjeringen for privatisering av kommunalt eid kraftforsyning, slik man nå vil privatisere Statkraft gjennom å fusjonere selskapet?

Statsråd Odd Einar Dørum [12:01:51]: I det svaret jeg avgav på vegne av olje- og energiministeren, sa jeg for det første at de saker som er tatt opp i representantens spørsmål, er til behandling, og jeg bad derfor om forståelse for ikke å kommentere det. Men jeg avsluttet med – og jeg skal gjerne gjenta det:

«Departementet har med interesse merket seg at Nord-Trøndelag Elektrisitetsverk har inngått avtale med Statkraft SF, slik at elektrisitetsverket blir eneeier av kraftverkene i Øvre Namsen. Kjøpet styrker det regionale eierskapet og kan føre til en ytterligere optimalisering av produksjonen i vannkraftverkene i vassdraget. Jeg er sikker på» – sier da Steensnæs, gjennom min munn – «at det skal være mulig å finne en løsning av saken som sikrer regionens interesser og ivaretar formålet bak lovverket.»

Det er så langt jeg har dekning for å gi noe svar, når man er inne i en saksbehandling.

Ingvild Vaggen Malvik (SV) [12:02:37]: Jeg takker for justisministerens svar.

Jeg vil påpeke at spørsmålet mitt ikke bare er et spørsmål om KØN og NTE, men også et mer prinsipielt spørsmål. Jeg lurer derfor på om det er grunnlag for å hevde at problemet med kryssubsidiering er større i et flernasjonalt konsern enn i et offentlig eid fylkeskommunalt foretak organisert slik som NTE er i dag, som et eksempel, siden dette problemet ikke drøftes i forbindelse med Statkraft-proposisjonen. Statkraft eier jo betydelige andeler av norsk vannkraftproduksjon, samtidig som de er medeiere i nett og omsetning. De prinsipielle sidene her vil jeg gjerne at statsråden utdyper.

Statsråd Odd Einar Dørum [12:03:30]: Ja, statsråden er ikke fagstatsråd, men statsråden kan i hvert fall forholde seg til at saker er behandlet i Stortinget.

Jeg skal gjenta fra mitt første svar:

«Ved behandling av saker etter energiloven som berører bransjestruktur, legger myndighetene til grunn de føringer som Stortinget har gitt i forbindelse med behandlingen av Ot.prp. nr. 43 for 1989-90 og Ot.prp. nr. 56 for 2000-2001 om energiloven.»

Så sa jeg også:

«I henhold til Ot.prp. nr. 56 for 2000-2001 kan krav om konsernmodell stilles i forhold til alle sammenslåinger, kjøp/oppkjøp, annen ervervelse eller etablering hvor både nettvirksomhet og konkurranseutsatt virksomhet er involvert.»

Jeg gikk så inn på å beskrive dette, og det framgår av dette hvilke politiske retningslinjer som Regjeringen vil legge til grunn generelt. Det er det jeg vil ha å tilføye til dette svaret nå.