Jan Simonsen (uav) [11:04:02]: Jeg har gleden av å stille følgende spørsmål til utenriksministeren:

«Republikken Kina (Taiwan) ble i fjor hardt rammet av SARS-viruset. Republikken har søkt om medlemskap i WHO, som i sin konstitusjon slår fast at målsettingen er å nå hele jordens befolkning med sin hjelp, uavhengig av grenser. Avgjørelsen vil bli truffet i nærmeste fremtid.

Vil utenriksministeren støtte søknaden fra Republikken Kina (Taiwan) om medlemskap i WHO, eventuelt gå inn for et assosiert medlemskap?»

Utenriksminister Jan Petersen [11:04:42]: Norge fører – i likhet med de fleste andre land – en ett-Kina-politikk som innebærer at Taiwan ikke betraktes som en egen stat, men som en del av folkerepublikken Kina. Verdens Helseorganisasjon – WHO – består av selvstendige stater, inkludert folkerepublikken Kina. Dermed kan Taiwan ikke bli medlem av organisasjonen.

WHOs øverste organ er verdens helseforsamling. I fjor vedtok en enstemmig forsamling å ikke føre spørsmålet om observatørstatus for Taiwan opp på dagsordenen. Jeg vil imidlertid understreke at Norge innenfor rammen av ett-Kina-politikken og WHOs regelverk støttet pragmatiske tilnærmingsmåter for å trekke Taiwan praktisk inn i det internasjonale helsesamarbeidet. Et eksempel i så måte er det sendelaget som WHO utplasserte på Taiwan i 2003 for å bistå de lokale helsemyndighetene i forbindelse med SARS-utbruddet.

Jan Simonsen (uav) [11:05:43]: Jeg er rimeligvis ganske skuffet over dette svaret.

Det kan ikke herske noen tvil om at Taiwan i praksis fungerer som en egen stat. De har hatt en egen regjering, som har hatt kontroll over området med egen hærstyrke, siden 1948, de har en egen nasjonalforsamling, de har egen høyesterett. De har alle de organer og alt det som hører til å være en egen, selvstendig stat. Men det dreier seg her om et område hvor en milliard mennesker er underlagt et diktatur. I dette området er Taiwan en demokratisk perle, og så velger altså den norske regjeringen å tråkke på demokratiet og støtte diktaturet.

Republikken Kina, altså Taiwan, har assosiert medlemskap i en rekke andre internasjonale organisasjoner, og jeg lurer derfor på hvorfor man ikke kan gå inn for en slik løsning også i denne sammenhengen.

Utenriksminister Jan Petersen [11:06:40]: Akkurat det spørsmålet har jeg allerede besvart, og jeg viser derfor til mitt svar.

Jeg forstår godt at representanten Simonsen er skuffet. Jeg er imidlertid helt sikker på at han ikke er overrasket, fordi dette er en politikk som har vært ført i tiår etter tiår. På tilleggsspørsmålet virket det som om han for så vidt ikke var så opptatt av selve helsespørsmålet, fordi det finner man en pragmatisk løsning på, men av å anfekte den ett-Kina-politikken som vi har ført i over 50 år. Det har Stortinget drøftet en rekke ganger, og jeg forholder meg derfor til posisjoner som Stortinget er vel kjent med.

Jan Simonsen (uav) [11:07:25]: Det er ingen tvil om at et assosiert medlemskap eller i det minste observatørstatus vil gjøre det lettere å finne fleksible løsninger i samarbeid med Verdens Helseorganisasjon.

Jeg er skuffet over svaret, men håper likevel at Regjeringen vil følge opp og gjøre det beste for å finne praktiske løsninger.

Utenriksminister Jan Petersen [11:07:44]: Når det fokuseres på helsespørsmålene, kan jeg bare bekrefte at vi søker nettopp pragmatiske løsninger for å få et så bredt samarbeid om viktige helsespørsmål som overhodet mulig. Og hvis man greier å fokusere på det, er jeg sikker på at man også vil lykkes i de bestrebelsene.