Jan Arild Ellingsen (FrP) [11:50:32]: Jeg vil tillate meg å stille følgende spørsmål til justisministeren:

«Stadig oftere kommer politiet opp i situasjoner hvor de møter væpnede kriminelle. Det tragiske politidrapet i Stavanger er bare ett eksempel på dette. Etter det undertegnede erfarer, vil en lettarmering av en politibil koste ca. 125 000 kr. Det er i dag slik at det er fritak for personbilavgift for lettpansrede kjøretøy til offentlig bruk. For en politibil vil sparte avgifter ligge på 120 000 kr.

Når det er nesten gratis med armering av politibiler, hvorfor blir da ikke dette gjort i større grad?»

Statsråd Odd Einar Dørum [11:51:11]: I etterkant av ranet og drapet på en polititjenestemann i Stavanger har Politidirektoratet nedsatt en hurtigarbeidende gruppe som bl.a. skal vurdere behovet for nytt og bedre utstyr til politiet. Bruk av såkalte pansrede kjøretøyer inngår i denne vurderingen. Jeg har fått opplyst at denne gruppen skal avslutte sitt arbeid før sommeren.

Parallelt med dette gjennomfører Politiets data- og materielltjeneste for tiden utprøving av to uniformerte utrykningskjøretøy med skuddbeskyttelse. Det beskyttelsesnivået som er valgt, innebærer en merkostnad på ca. 75 000 kr, selv med avgiftsfritak. Begge kjøretøyene er bygd om i Norge. Hvis evaluering av utprøvingen viser at forsøket er vellykket, kan oppdraget med å bygge om kjøretøy eventuelt lyses ut på anbud. Skuddbeskyttelse av kjøretøy vil da kunne tilbys politidistriktene.

Politimestrene har ansvaret for anskaffelse av materiell, og det har hittil vært liten etterspørsel etter skuddbeskyttelse av kjøretøy.

I Stavanger-saken ble det brukt en type våpen og ammunisjon som var så kraftig at den pansringstypen som nå er under utprøving, ikke ville ha vært tilstrekkelig. Politiets kjøretøy måtte i dette tilfellet hatt tung helpansring. Dette leveres kun fra fabrikk. Et slikt kjøretøy ville være for tungt til ordinær patruljetjeneste og koste minst 3,5 mill. kr.

Politidirektoratet opplyser at man vil utarbeide retningslinjer for bruk av pansrede kjøretøy så snart arbeidsgruppen etter Stavanger-ranet har levert sine forslag.

Jeg vil tilføye at jeg legger stor vekt på denne gruppen både når det gjelder politiets utstyr for å forflytte seg, altså bilene, og hvordan de ellers er utstyrt, altså den debatten som har vært ført om framskutt lagring, og hvordan denne framskutte lagringen skal være. Når nå politiet har satt i gang denne gruppen, med også – så langt jeg kan se – politifolk med god operativ bakgrunn, er det fordi jeg vil ha det arbeidet fram. For meg er det viktig å vite at arbeidet skal foreligge ca. i midten av juni, slik at vi kan kalle det for en hurtigarbeidende gruppe.

Jan Arild Ellingsen (FrP) [11:53:02]: Jeg takker justisministeren for svaret så langt, og det er positivt å høre at han er opptatt av sikkerheten til sine tjenestefolk ute. Det er avgjørende, slik at de føler at de har trygghet og blir ivaretatt på en forsvarlig og fornuftig måte. Samtidig er jeg litt overrasket over å høre at det må en sånn negativ episode til som den som var i Stavanger, for at man setter skikkelig fokus på dette.

Justisministeren er ellers opptatt av å være proaktiv, av å være i forkant av problemene. Nå har vi altså fått en episode som vi alle ville vært forskånet for. Redselen min er at vi hele tiden ligger i etterkant, og handler etter at de negative tingene har skjedd. Så jeg ønsker en mer offensiv holdning fra ministeren.

I tillegg kunne jeg tenke meg å høre ministerens begrunnelse for at det i dag er sånn at ambulanse- og brannbiler er fritatt for avgift – det er utrykningskjøretøy – mens politiets utrykningskjøretøy faktisk ikke er det. Jeg kunne tenke meg å få ministeren til å forklare meg logikken i denne sammenheng, eller mangelen på sådan.

Statsråd Odd Einar Dørum [11:54:06]: Det siste spørsmålet ble tatt opp, gjort rede for og behandlet i forbindelse med budsjettet for inneværende år, og representanten framførte sine resonnementer da. Stortingsflertallet valgte da å ha den ordningen som nå eksisterer.

La meg slå helt klart fast at selvfølgelig er sikkerheten til politifolk avgjørende. Den sikkerheten knytter seg selvfølgelig både til kjøretøyer og til annet utstyr, som er tatt opp her. Men den knytter seg kanskje også til noe annet, som i debatten på en utmerket måte ble gitt uttrykk for av lederen for Politiets Fellesforbund i Rogaland, tror jeg det var, som sier at vi ikke kan basere oss på å utkjempe gateslag, men at vi må være i forkant. Så svaret er, for å ta et ord som representanten sikkert er enig med meg i: etterretning, etterretning, etterretning – altså at man kan være ute i forkant. Derfor har jeg også lagt vekt på å få en rask utsendelse av det arbeid som er bestilt tidligere, og som går på å se på politiets metoder for også å kunne komme inn på et tidligere tidspunkt.

Jan Arild Ellingsen (FrP) [11:54:55]: Jeg takker på nytt for svaret. Jeg deler fullt ut ministerens oppfatning om at vi skal være forberedt. Men med ordet «forberedt» håper jeg at vi skal være i forkant. Å være forberedt i etterkant er noe defensivt etter mitt skjønn, selv om vi ikke greier å forebygge alt. Det handler om, slik jeg ser det, at man hele tiden jobber bevisst og har en holdning til også kanskje å kunne forutse det som vi håper å unngå skal skje, og at man også har en viss grad av tanker om hvordan det i så fall skal kunne håndteres, jf. det man gjorde i forbindelse med det planlagte møtet i Verdensbanken her, hvor man jobbet godt i forkant.

Så vil jeg inn på det som ministeren startet sitt siste svar med, nemlig at da justiskomiteen i fjor høst tok opp avgiftsfritak, avviste et flertall det. Jeg registrerer samtidig at ministeren ikke vil svare på det jeg spurte om, så jeg skal ta sjansen på å spørre på nytt: Siden det er sånn at det er fritak for avgift på brann- og ambulanseutrykningskjøretøy, hvorfor har man ikke det samme systemet for politiets utrykningskjøretøy?

Statsråd Odd Einar Dørum [11:56:03]: La meg si det tørt at det norske avgiftssystemet er ikke alltid logisk. Det er en blanding av avgiftens formål og budsjettmessige hensyn. Det er ikke noen grunn til å pakke inn det. Til syvende og sist handler dette om budsjettstørrelser og hvordan budsjettene skal være. Jeg har ikke noe imot at det føres en redelig debatt om det – selvfølgelig ikke. Det budsjettet jeg er ansvarlig for, er jeg ansvarlig for, og representanten har sin rett til å bore i dette.

Men la meg tilføye som en oppsummering, for at det ikke skal være noen tvil, at for å bekjempe den rå og tøffe og kyniske form for kriminalitet vi ser, må vi selvfølgelig tenke på sikkerhet, slik som representanten tok opp først, og jeg viste til det direktoratet nå gjør. Jeg har vært opptatt av det lenge, og jeg er det fortsatt.

Den andre sikkerheten er den som ligger i det å være i forkant, og den knytter seg til annen politiinnsats – la oss kalle det for spaningsinnsats. Det er også som et uttrykk for det at jeg vil komme tilbake i revidert nasjonalbudsjett med hovedrammen for det jeg vil kalle en ny, spisset nasjonal enhet i politiet, for nettopp å gå etter de alvorligste formene for organisert kriminalitet.