Presidenten: Dette spørsmålet, fra representanten Bjørn Jacobsen til landbruksministeren, vil bli besvart av helseministeren som rette vedkommende.

Bjørn Jacobsen (SV) [11:24:45]: «Flere firma har gjort mye godt arbeid med å markedsføre økologisk produsert mat. I Ålesund har et firma hatt suksess og leverer til mange skoler, men opplever at de blir motarbeidet av Opplysningskontoret for frukt og grønnsaker. Godkjenningsordninga for å bli leverandør har òg fungert vilkårlig for flere.

Mener statsråden at skolefruktordninga er et egna virkemiddel for å oppnå markedsmåla i Handlingsplan for økologisk produksjon og omsetning?»

Statsråd Dagfinn Høybråten [11:25:_19]: Av helsegrunner er det ønskelig å øke forbruket av frukt og grønnsaker, bl.a. gjennom økt tilgjengelighet. Det er et mål å om lag fordoble dette forbruket i den norske befolkningen.

Forskning viser at kostholdsvaner dannes tidlig. Det å fremme økt bruk av frukt og grønt utgjør et sentralt element i helsemyndighetenes arbeid med bl.a. skolemåltidet. Dette er bakgrunnen for Skolefruktordningen, som startet som et prøveprosjekt i 1996. Dette er et tiltak for å øke tilgjengeligheten og inntaket av frukt og grønnsaker blant grunnskoleelever, basert på helsehensyn. Fram til 1. januar i år var ordningen finansiert over Landbruksdepartementets budsjett og administrert av Statens landbruksforvaltning og Opplysningskontoret for frukt og grønnsaker. Nå er ansvaret lagt til Sosial- og helsedirektoratet, som fortsetter samarbeidet med Opplysningskontoret for frukt og grønnsaker.

Ny forskrift om tilskudd til prisnedskrivning av frukt og grønnsaker i grunnskolen ble fastsatt 1. april i år. I denne forbindelse er det også utarbeidet nye retningslinjer for kvalitet, utvalg og leverandørkriterier. Her omtales det at leverandørene også bør legge til rette for omsetning av norskproduserte og/eller økologiske varer i ordningen. Leverandører av økologiske produkter som oppfyller kravene i retningslinjene og ønsker å levere til ordningen, skal vurderes på lik linje med andre leverandører.

Ordningen kan slik, basert på skolenes/abonnentenes ønsker, bidra til omsetning av økologiske varer, uten at dette er et hovedformål for ordningen. Det er ikke vitenskapelig dokumentert at det er ernæringsmessig forskjell på økologisk og konvensjonelt dyrkede frukt og grønnsaker. Likevel kan ordningen være med på å bidra til å nå markedsmålene i Handlingsplan for økologisk produksjon og omsetning. Etter mitt syn er imidlertid ikke ordningen et vesentlig bidrag i denne sammenheng, siden den ikke har økt forbruk av økologiske varer som hovedmål.

Den nevnte leverandøren av økologiske varer var opprinnelig med i et prosjekt utenfor selve Skolefruktordningen. Da dette prosjektet ble avsluttet sommeren 2003, oppstod spørsmålet om rett til leveranser innen Skolefruktordningen. Dette var altså før det skjedde endringer i organiseringen av Skolefrukt. Leveranser ble i først omgang avslått med bakgrunn i kvalitetsmessige vurderinger. Senere er jeg gjort kjent med at det er kommet til enighet med leverandøren om videre leveranser. I forbindelse med at det er fastsatt ny forskrift, skal alle leverandører som ønsker å være med i ordningen, vurderes på nytt innen 30. juni i år. Dette vil også gjelde denne aktuelle leverandøren.

Når flere ønsker å levere varer til denne ordningen innen samme geografiske område, kan det ifølge forskriften iverksettes anbud om leveringsrettighetene. Det vil bli lagt stor vekt på korrekt behandling ved godkjenning av leverandører. De tidligere omtalte nye retningslinjene for kvalitet, utvalg og leverandørkriterier gir her et bedre grunnlag enn tidligere for nettopp denne prosessen.

Bjørn Jacobsen (SV) [11:28:04]: Eg takkar for svaret.

Det er godt å høyre at det er ei viss framdrift i dette, for det er klart at dette også har hatt å gjere med at enkelte har opplevd at dei nærmast har blitt nekta å tre inn på linje med andre leverandørar som har vore inne og hatt leveransar tidlegare, i alle fall har det gjort det vanskeleg for nye leverandørar å etablere seg på dette viktige området.

Handlingsplan for økologisk produksjon og omsetning er heimla i St.meld. nr. 19 for 1999-2000. Viss vi ser på kapitlet om ernæring, helse og landbruk, ser vi at ein verkeleg satsar på eit tverrdepartementalt arbeid; både Landbruksdepartementet, Barne- og familiedepartementet, Sosial- og helsedepartementet og Fiskeridepartementet er inne i biletet. Det er ikkje måte på kor mykje ein skal klare å få til her. Det er då det kan bli vanskeleg å få til noko i praksis, og det trengst kanskje eit klarare signal frå den ansvarlege statsråden.

Mitt spørsmål er: På kva måte vil helseministeren sjå til at dei overordna politiske målsetjingane i stortingsmeldinga blir oppnådde?

Statsråd Dagfinn Høybråten [11:29:10]: Mitt hovedansvar er at de ernæringspolitiske målene blir nådd og ivaretatt, og Skolefruktordningen er et viktig virkemiddel i det. Markeringen av at dette er et virkemiddel i folkehelsepolitikken, er blitt sterkere ved at ordningen nå er forankret hos helsemyndighetene.

Jeg mener at ordningen slik den nå er lagt opp gjennom de nye forskriftene, gir lik tilgjengelighet for leverandører av både økologiske og andre varer, og at en dermed burde unngå den type forskjellsbehandling som representanten Jacobsen antyder i sitt tilleggsspørsmål. Jeg har tro på at man på denne måten i praksis kan se at ordningen vil være et bidrag, om ikke et stort og vesentlig bidrag, til økt bruk av økologiske varer, i tråd med Handlingsplan for økologisk produksjon og omsetning.

Bjørn Jacobsen (SV) [11:30:18]: Eg takkar igjen for svaret.

Vi kjem i den situasjonen at spørsmålet blir om det er mogleg for foreldre og elevar å ha frie val. Helseministeren var inne på at det ikkje er dokumentert at økologisk produsert frukt nødvendigvis er noko betre. Men likevel: På kva slags måte ser helseministeren at det er mogleg at det frie valet blir tilgjengeleg i alle kommunar og på alle skolar – det frie valet til å velje økologisk produsert frukt, om det er det ein vil ha – at det valet faktisk finst?

Statsråd Dagfinn Høybråten [11:30:52]: Tilfanget av varer kan påvirkes på to måter, gjennom etterspørsel og tilbud. Og abonnentene, dvs. skoleelevene og deres foresatte, må i så fall etterspørre økologiske produkter, og det må være leverandører som kan tilby det. Det forskriftene er lagt opp for å sikre, er likebehandling av ulike leverandører i forhold til leveranser inn mot Skolefruktordningen.

Jeg mener at i tråd med all tenkning rundt det som har med disse spørsmålene å gjøre, må en søke å ivareta de forbruker- og brukerønsker som kommer til uttrykk gjennom de avtaler som gjøres også på dette området.

Presidenten: Da går vi tilbake til spørsmål 5, for nå er Inge Ryan til stede.