Asmund Kristoffersen (A) [11:18:18]: Jeg vil reise følgende spørsmål til statsråden:

«Prisen på legemidler reguleres av staten gjennom meget kompliserte ordninger som bl.a. indekspris, regulering av apotekenes innkjøpspris, apotekavanse m.m. for å sikre statens kontroll med kostnader og pasientene rimeligere legemidler. Det kan synes som disse ordningene ikke fungerer godt nok.

Ser statsråden at en kunne få til bedre styring av statens utgifter, en mer effektiv og enklere regulering for alle parter, ved at staten fastsatte apotekenes utsalgspris?»

Statsråd Dagfinn Høybråten [11:18:56]: Staten fastsetter apotekenes maksimale innkjøpspriser, apotekenes maksimalt tillatte avansepåslag på innkjøpspris og derved maksimal utsalgspris fra apotek. Under disse maksimalnivåene kan aktørene fritt konkurrere på pris.

Staten er ikke bare en regulator på legemiddelmarkedet, men også en kjøper, både gjennom sykehusene og ikke minst gjennom blåreseptordningen. I tilfeller der maksimalprisreguleringen ikke gir tilstrekkelig lave priser, er det naturlig for staten som kjøper å tilkjennegi en pris som staten er villig til å betale, slik som under indeksprissystemet, eller ved å innføre anbudsordninger, slik man ser innen sykehussektoren.

Jeg deler representanten Kristoffersens oppfatning av at dagens reguleringer på området framtrer som kompliserte. Det har vært gjort en rekke endringer på dette området de senere år, noe som har bidratt til kompleksiteten. Stortinget vil få en nærmere gjennomgang av hele legemiddelpolitikken i en egen stortingsmelding til høsten. Departementet har gått bredt ut i arbeidet med denne meldingen, og har mottatt innspill fra næringen så vel som fra brukerorganisasjoner og andre interesserte parter. Departementet har dessuten bestilt og mottatt eksterne utredninger knyttet til de forhold representanten Kristoffersen særskilt spør om.

Jeg deler representanten Kristoffersens ønske om å få til en mer hensiktsmessig og mindre komplisert regulering av legemiddelpriser. Denne problemstillingen vil inngå som et helt sentralt spørsmål i den varslede stortingsmeldingen, slik at Stortinget får anledning til å drøfte dette spørsmålet i sin fulle bredde.

Asmund Kristoffersen (A) [11:20:32]: Jeg skjønner og aksepterer at de mer langsiktige føringer på dette området skal gjennomgås i den legemiddelmeldingen som jeg selv har vært med på å be om.

Men legemiddelpolitikken har store budsjettmessige konsekvenser, den har betydning både for staten, for apotekene og for legemiddelnæringen. Som folkevalgt har jeg en plikt til og interesse for stadig å spørre om og være oppdatert på om vi har en ordning som gir befolkningen lavest mulig pris på legemidler.

Derfor er mitt første tilleggsspørsmål: Mener helseministeren at dagens reguleringsordninger er de som best sikrer oss lavest mulig pris?

Statsråd Dagfinn Høybråten [11:21:24]: Hvis helseministeren hadde ment at alt var såre vel, hadde det ikke vært nødvendig å foreta en så grundig og grunnleggende gjennomgang av hele feltet som jeg nå legger opp til. Det er etter mitt syn et potensial både for forenklinger og for en bedre mekanisme i den statlige reguleringen på dette markedet enn det vi har i dag.

Når jeg ikke vil gå inn på enkeltspørsmålene i et slikt spørretimesvar, er det fordi de hører hjemme i en helhet i sammenheng med andre spørsmål. Jeg vil gi Stortinget full anledning til å drøfte dette gjennom arbeidet med meldingen.

Jeg vil også understreke at vi kommer til å ta budsjettmessige konsekvenser av de endringer som man i så fall legger opp til.

Asmund Kristoffersen (A) [11:22:20]: Jeg vil få lov til å stille et tilleggsspørsmål nr. 2.

Jeg mener at den dereguleringen av legemiddelpolitikken som vi stort sett har vært enige om i Stortinget, kan være til det gode både for statens utgifter og for pasientenes utgifter.

Det som jeg er opptatt av nå, er at vi, gjennom de sakene vi har hatt i Stortinget, i for stor grad kanskje er inne og regulerer partenes innbyrdes forhold, alt fra legemiddelindustrien til apoteket, som selger varene. Ser helseministeren at det i et framtidig system kan være muligheter for å ha mindre regulering innenfor den rammen, fra legemiddelet kjøpes av grossisten, og til det selges i et apotek, og la partene selv i større grad ordne opp i sine forhold, men fokusere på at pasienten skal ha lavest mulig pris på det produktet han kjøper i apoteket?

Statsråd Dagfinn Høybråten [11:23:23]: Fokus bør, uansett reguleringsregime, være lavest mulig pris og en sikring av tilgjengelighet, både for staten, som er storkjøper av medisiner gjennom blåreseptordningen og gjennom sykehusene, og for pasienten. Det vil være et hovedsiktemål når vi gjennomgår de ordningene som vi har i dag.

Det som har vist seg å være en utfordring, selv om man i Stortinget har vært enige om en del grep i reguleringsregimene, har vært at det skjer tilpasninger i markedet som man ikke overskuer når man vedtar disse endringene. Det er naturlig. På den annen side gjør det det nødvendig å evaluere og stadig følge opp for å se at man når de målene som jeg skjønner representanten Kristoffersen og jeg er enige om.

Presidenten: Neste spørsmål er fra Inge Ryan. Inge Ryan er ikke til stede, så vi går til spørsmål 6.