John I. Alvheim (FrP) [11:13:01]: Mitt spørsmål går til den ærede helseminister:

«Ifølge et oppslag i Aftenposten for søndag 18. april har fritt sykehusvalg ført til en pasientstrøm fra Nord-Norge. I samme oppslag i Aftenposten uttaler direktøren ved Universitetssykehuset i Tromsø at han tror en del pasienter utnytter ordningen og bruker den som en subsidiert tur sørover.

Finnes det dokumentasjon på at pasienter utnytter fritt sykehusvalg på den måten som sykehusdirektøren ved Universitetssykehuset i Tromsø antyder?»

Statsråd Dagfinn Høybråten [11:13:36]: La meg slå fast allerede innledningsvis: Fritt sykehusvalg er en rettighet som pasienten har. Valgretten er fri og gjelder hele landet. Pasienten trenger ikke oppgi noen grunn til at ett behandlingssted velges framfor et annet. Det er imidlertid all grunn til å tro at valgretten benyttes når alternative steder oppfattes å gi et bedre eller et raskere behandlingstilbud. Slik sett er fritt sykehusvalg også en utfordring for helseforetakene. Jeg forventer imidlertid at de ser på dette som en positiv utfordring og som et virkemiddel som vil øke kvaliteten på tjenesten. Det enkelte helseforetak må fokusere på egen tjeneste og egen kvalitet for å gi pasientene et tilbud som er så godt at de ikke velger sykehuset bort.

Hvorvidt pasienter har slekt og venner på det stedet de velger behandling, eller de velger å gå i teater, tror jeg at vi med respekt for individets frihet skal holde utenfor den dokumentasjon vi har knyttet til fritt sykehusvalg. Jeg tror imidlertid ikke at man velger å legge seg inn på sykehus for derigjennom å nyttiggjøre seg et kulturtilbud eller besøke venner. Det finnes ikke dokumentasjon for misbruk av ordningen i strid med dens intensjoner.

Det vi imidlertid vet om fritt sykehusvalg, er at man for 2003 ser at det er en klart større andel av innbyggerne i Nord-Norge som velger behandling sørpå, enn det er folk sørfra som drar nordover. Det bekymrer ledelsen ved UNN og Helse Nord, fordi man på enkelte behandlingsområder har et marginalt befolkningsgrunnlag i nord. Innenfor enkelte områder ser man denne tendensen også der tilbudet i nord har korte ventetider.

For innbyggerne i Finnmark viser tallene at antall som velger tilbud utenom eget fylke, har økt med mer enn 50 pst. Tallene er likevel små, men kan gi en indikasjon på en utvikling som det er grunn til å følge nøye med i – også fordi en økt pasientstrøm ut av fylket og ut av landsdelen kan bidra til å svekke et driftsgrunnlag som allerede er marginalt. Dette må imidlertid ikke benyttes til å underminere pasientenes rettigheter, som er det primære, også for meg.

Helse Nord arbeider med disse utfordringene, og strategien for å møte dette er å gjøre egen tjeneste mer tilgjengelig og kvalitetsmessig bedre og å opparbeide en legitimitetsmessig sterk posisjon i egen helseregion.

John I. Alvheim (FrP) [11:15:48]: Jeg takker statsråden for svaret, og jeg er spesielt glad for at han understreker dette med pasientens rett til fritt sykehusvalg.

Jeg synes det er ganske ille når sykehusene i Nord-Norge kritiserer pasientene fordi de benytter seg av fritt sykehusvalg, noe som er både lovlig og legitimt. Fordi pasientene velger behandling ved et sykehus i Sør-Norge, blir de beskyldt for å legge opp til en kombinasjon av behandling og ferie. Dette er etter mitt syn rett og slett usmakelig.

Helse Nord har opprettet svært få avtaler med private spesialister. Dette kan være en av grunnene til at man reiser sørover. At reiseutgiftene nå er overført fra Rikstrygdeverket til foretakene, vil selvfølgelig tynge budsjettene i Helse Nord – et forslag som Fremskrittspartiet for øvrig stemte imot. Endelig er den innsatsbaserte finansieringen redusert fra 60 til 40 pst., noe som også gir større utgifter til helseforetakene.

Vil helseministeren ta initiativ overfor Helse Nord til at man skal inngå flere avtaler med private tilbydere?

Statsråd Dagfinn Høybråten [11:17:10]: Som jeg sa i mitt første svar, deler jeg den vurderingen som representanten Alvheim nå gir uttrykk for, at det er pasientenes rett som er det overordnede, og det må også Helse Nord forholde seg til og legge til grunn. Det betyr at deres aktivitet bør være knyttet til hvordan de kan gjøre sine tjenester – inklusiv dem de tilbyr i samarbeid med private som de har avtaler med – mer tilgjengelige og av en kvalitet som gjør at de er attraktive for pasientene. Det vet jeg at ledelsen i Helse Nord er sterkt opptatt av og arbeider med, og jeg har tillit til at de bruker de virkemidler som er tilgjengelige, inklusiv det som har med samarbeid med private å gjøre, for å få det til.

John I. Alvheim (FrP) [11:17:58]: Jeg har fått svar på det jeg spurte om, og har ikke behov for flere tilleggsspørsmål.

Statsråd Dagfinn Høybråten [11:18:03]: Da har heller ikke statsråden behov for tilleggssvar.

Presidenten: Da er alle fornøyd, og vi går videre til spørsmål 4.