Trond Giske (A) [13:00:54]: Jeg har den ære å stille følgende spørsmål til arbeids- og administrasjonsministeren:

«I Budsjett-innst. S. nr. 2 for 2003-2004 gikk familie-, kultur- og administrasjonskomiteen, på bakgrunn av forslag fra Regjeringen, inn for at statlige fristilte virksomheter kan videreføre sin pensjonsordning i Statens pensjonskasse. Begrunnelsen var hensynet til både de ansatte, virksomheten og omstillingen i offentlig sektor.

Hva har skjedd med dette til nå, og hva er planene framover for å følge opp dette?»

Statsråd Morten Andreas Meyer [13:01:21]: I St.prp. nr. 1 for 2003-2004 varsler Arbeids- og administrasjonsdepartementet at de vil vurdere å åpne for at Statens Pensjonskasse skal kunne utvikle et justert bruttopensjonsprodukt.

I Budsjett-innst. S. nr. 2 for 2003-2004 gir Stortinget sin tilslutning til dette. Etter denne behandlingen i Stortinget har som kjent Pensjonskommisjonen framlagt sin innstilling. Regjeringen har varslet at på bakgrunn av Pensjonskommisjonens innstilling vil Regjeringen fremme en stortingsmelding, og vi har til hensikt å levere den slik at Stortinget kan behandle det nye pensjonssystemet i vårsesjonen 2005.

Pensjonskommisjonen har lagt hele pensjonssystemet vårt i støpeskjeen. Vi står foran det som sannsynligvis vil være store endringer, og vi står overfor det jeg oppfatter som en rimelig rask avklaring av store, viktige spørsmål om hvordan pensjonssystemet vårt kommer til å se ut i framtiden.

På bakgrunn av denne erkjennelsen har jeg vurdert spørsmålet om å gi Statens Pensjonskasse anledning til å utvikle et justert bruttopensjonsprodukt, men jeg er kommet til at det på det nåværende tidspunkt ikke synes hensiktsmessig.

Jeg vil derfor avvente en videre åpning for produktutvikling i Statens Pensjonskasse til det framtidige pensjonssystemet vårt er nærmere klarlagt, og til Stortinget har behandlet den varslede stortingsmeldingen, forhåpentligvis allerede til våren. Når Stortinget har behandlet meldingen, er vi kjent med rammene i det framtidige pensjonssystemet, og det gir bedre anledning til å vurdere hvordan produktspekteret til Statens Pensjonskasse bør se ut, godt tilpasset det framtidige pensjonssystemet.

Eirin Faldet hadde her overtatt presidentplassen.

Trond Giske (A) [13:03:27]: Jeg takker for svaret.

Jeg synes likevel det er noe som ikke helt henger sammen her. At Johnsen-utvalget var nedsatt og ville komme med en innstilling om det samlede pensjonssystemet i Norge, var vel kjent da Regjeringen la fram budsjettet i fjor høst. Det var Regjeringen som i sin budsjettproposisjon ønsket Stortingets tilslutning til å utvikle den type produkt som statsråden nå henviser til. Stortinget gav i innstillingen sin tilslutning til det.

Jeg kan ikke skjønne at begrunnelsen kan være Pensjonskommisjonens innstilling. Den skulle egentlig kommet enda litt tidligere, men måtte i hvert fall komme i løpet av våren 2004, så det kunne umulig vært noe nytt da dette ble lagt ned. Jeg lurer på om det eventuelt i tillegg er andre begrunnelser til at man nå velger å legge dette på is.

Statsråd Morten Andreas Meyer [13:04:23]: Jeg vil understreke det jeg sa i mitt første svar. Det er at i en situasjon hvor hele pensjonssystemet vårt er i støpeskjeen, hvor vi aner at vi etter stortingsbehandlingen kommer til å se ganske omfattende endringer i pensjonssystemet, vil det fra mitt ståsted ikke synes hensiktsmessig at Statens Pensjonskasse nå driver en produktutvikling knyttet til rammene innenfor dagens pensjonssystem. Jeg oppfatter at det vil være hensiktsmessig å avvente Stortingets behandling av det framtidige pensjonssystemet. Det vil gi Statens Pensjonskasse bedre muligheter til eventuelt å tilpasse produktspekteret sitt til framtidens pensjonssystem.

Trond Giske (A) [13:05:17]: Jeg er helt enig i at også dette selvsagt må ses i sammenheng med det store pensjonssystemet vårt. Men det er ikke sånn når Regjeringen ber om tilslutning til noe fra Stortinget og Stortinget så i sine merknader gir ganske klare føringer for at sånn skal det gjøres, at Regjeringen selv kan finne ut at nei, vi vil ikke gjøre det likevel – det er faktisk noe som er retningsgivende for det arbeidet som skal gjøres.

Det viktigste spørsmålet her er om ansatte som har sine ordninger i Statens Pensjonskasse, og som så blir omstilt ved at organiseringen av virksomheten blir annerledes, fortsatt skal kunne videreføre sin pensjonsordning i Statens Pensjonskasse. Det er ikke et spørsmål som nødvendigvis kan vente til den samlede pensjonsbehandlingen er ferdig, i hvert fall ikke til alle endringene i systemordningene er på plass.

Så jeg har to spørsmål: Er statsråden prinsipielt enig i det målet Stortinget har satt om at ansatte som blir omstilt, fortsatt skal kunne beholde sin ordning i Statens Pensjonskasse? Og hvordan skal man sikre det, hvis man skal vente til hele pensjonsreformen er gjennomført?

Statsråd Morten Andreas Meyer [13:06:24]: En beslutning Arbeiderpartiet var med på våren 2003, som innebar en ytterligere fristilling av statsselskapene NSB og Posten, gir selskapene selv myndighet til å beslutte hvordan innholdet i pensjonsreglene skal utformes, og hvilken leverandør som skal velges. Det er full anledning for disse selskapene til å beholde sitt kundeforhold i Statens Pensjonskasse. Statens Pensjonskasse vil fortsatt levere et fullverdig godt pensjonsprodukt til disse AS-ene. Statens oppgave er å tilby produkter, men det er altså bedriftene selv som velger pensjonsordningenes innhold og hvem som skal levere tjenestene.

Presidenten: Dermed er sak nr. 1 ferdigbehandlet.