Jan Arild Ellingsen (FrP) [11:34:32]: Jeg ønsker å stille følgende spørsmål til justisministeren:

«For en tid siden kom det fram at krigsforbrytere fra det tidligere Jugoslavia skal sone her i landet. At Norge tar et internasjonalt ansvar, er greit nok, samtidig som det fører til noen problemstillinger som kan være av interesse.

Skal utenlandske krigsforbrytere som soner i Norge, sone etter de samme kriterier som andre fanger i norske fengsler, eller foreligger det særlige forordninger som kriminalomsorgen må forholde seg til?»

Statsråd Odd Einar Dørum [11:35:02]: Utgangspunktet er at krigsforbrytere som er dømt av Den internasjonale domstolen for forbrytelser i det tidligere Jugoslavia og skal sone i norsk fengsel, er undergitt de alminnelige regler for straffegjennomføringen som gjelder her i landet.

Det foreligger en avtale mellom De forente nasjoner og den norske regjering om fullbyrdelse av dommer avsagt av Den internasjonale domstolen for forbrytelser i det tidligere Jugoslavia. Av denne avtalen framgår det at forholdene under soningen skal være undergitt lovgivningen i den staten som gjennomfører straffefullbyrdelsen. På to områder medfører avtalen imidlertid visse modifikasjoner i forhold til alminnelig norsk rett.

Dette gjelder for det første adgangen til prøveløslatelse før endt soningstid. Her følger det av avtalen at hovedregelen ved soning av dommer avsagt av Domstolen for forbrytelser i det tidligere Jugoslavia er at

«de kompetente nasjonale myndigheter i den anmodete staten [skal] være bundet av den idømte straffs lengde».

Dette avviker fra regelen i straffegjennomføringsloven om mulighet for prøveløslatelse etter to tredjedels soning. Det er likevel ikke slik at adgangen til prøveløslatelse etter norske regler er helt avskåret. Hvis den innsatte etter norske regler kvalifiserer for prøveløslatelse, skal domstolen underrettes om dette. Domstolen avgjør så om løslatelse før endt tid vil være riktig. Dersom svaret fra domstolen blir negativt, plikter norske myndigheter etter avtalen å rette seg etter dette.

For det andre gjelder det for benådning en tilsvarende ordning som den jeg nå har skissert vedrørende prøveløslatelse: Dersom den innsatte etter norske regler oppfyller vilkårene for å bli benådet, skal domstolen underrettes, og den avgjør om benådning kan finne sted. Norske myndigheter plikter også her å rette seg etter det domstolen beslutter. Disse reglene følger av artikkel 8 i avtalen.

Avslutningsvis nevner jeg at domstolen i henhold til avtalen til enhver tid selv kan beslutte at fullbyrdelsen i den anmodete staten skal avsluttes, og at den domfelte skal overføres til en annen stat eller til domstolen.

Med de forbehold det er gjort rede for, avviker ikke reglene for soning for de utenlandske krigsforbryterne fra de regler som gjelder for personer domfelt i Norge.

Jan Arild Ellingsen (FrP) [11:37:00]: Jeg takker for svaret, som jeg synes høres positivt og betryggende ut. Det er vel en årsak, men det har jo av og til vært episoder i regi av Kriminalomsorgen som både jeg og justisministeren har stusset over, for å bruke et mildt uttrykk. Derfor synes jeg dette høres bra ut.

Jeg har forståelse for at norske myndigheter tar dette medansvaret i forhold til internasjonale forpliktelser. Det synes jeg er positivt, samtidig som det også utfordrer Kriminalomsorgens regime og den måten vi tenker på her i landet. Likevel ser jeg det som positivt. Men det er samtidig et paradoks, vil jeg tro, i forhold til den kapasiteten vi har. Ministeren snakket før i dag i spontanspørretimen om soningskapasitet og utfordringene der. Når vi påtar oss disse forpliktelsene, vil det påvirke resten av soningskøen, selv om det er et marginalt tall.

Allikevel vil jeg tilbake til det som spørsmålet i hovedsak dreier seg om, nemlig soningsgjennomføringen for disse personene som er fra andre land. Jeg vil spørre justisministeren om han kan forsikre norske borgere som bor i nærheten av de fengslene hvor soningen skal skje, om at de ikke vil møte disse personene på åpen gate.

Statsråd Odd Einar Dørum [11:38:16]: Når det gjelder straff som er idømt i forbindelse med situasjoner i det tidligere Jugoslavia, har jeg gjort rede for det.

De regler som ellers måtte gjelde, eventuelt for permisjoner osv., er til enhver tid gjenstand for en sikkerhetsvurdering som gjøres i norske institusjoner. Den sikkerhetsvurderingen er streng, og den har ført til at det er få som rømmer. Det er få unnvikelser fra åpne institusjoner. Den samme strenghet vil selvfølgelig bli praktisert her. Det er rett og slett forhistorien og innholdet i dommen som vil bli vurdert for hvert eneste individ. Det er det som på to punkter også gjør det strengere, i den forstand at den individuelle vurderingen man har for en mulig prøveløslatelse, faktisk kan være unntatt for disse personene på grunn av alvoret som ligger i krigsforbrytertribunalet. Det samme gjelder benådning. Men de som kommer hit, vil bli vurdert på bakgrunn av det de er dømt for, og sikkerhetsvurderingen vil skje ut fra det. Da vil forholdene for disse være som for alle andre som norske borgere kan antas å møte. Heldigvis er det få som rømmer, og heldigvis er det få som unnviker.

Jan Arild Ellingsen (FrP) [11:39:26]: Jeg takker igjen for svaret.

Jeg mener å erindre at norske myndigheter inngikk en avtale med tyske myndigheter når det gjaldt gjennomføringen av den siste del av soningen for Sohaila Andrawes her i landet. Jeg mener òg å huske at media påstod at norske myndigheter der hadde gått utover sitt regime med hensyn til den avtalen som var inngått med tyske myndigheter, uten at jeg har konkret kunnskap om det. Men jeg håper jo at så ikke var tilfellet.

Avslutningsvis ønsker jeg kun å be justisministeren forsikre om at de avtalene som foreligger, faktisk skal overholdes, uansett, uten at man skal ta noen særnorske forbehold når det gjelder soning her.

Statsråd Odd Einar Dørum [11:40:11]: Det eksisterer ikke noen særnorske forbehold. Norge holder de avtaler vi inngår. Jeg kan bare bekrefte at det er et utrolig lite antall personer det er snakk om, men det er vår del av en internasjonal byrdedeling.

Vi opptrer også internasjonalt i andre sammenhenger, bl.a. når det gjelder et fengselssamarbeid med Russland og noen av de baltiske stater. Der kan jeg forsikre representanten om at soningsforholdene er annerledes enn i Norge. Vi har i den forbindelse sett det som et poeng å bidra til at rettssikkerheten generelt er god, og at de forholdene man skal sone under, er skikkelige. Men de forhold som er i Norge, er regulert av avtalen med FN, og vi har som stat selvfølgelig all interesse av å følge det.

Jeg har også et personlig engasjement når det gjelder dette, i den forstand at jeg oppfatter krigsforbryterdomstolen for Jugoslavia som det siviliserte samfunns oppgjør med brutal etnisk rensing i en sentral del av Europa.