John I. Alvheim (FrP) [11:26:25]: Jeg har følgende spørsmål til den ærede helseminister:

«Helsetilsynet ved helsedirektøren har den seneste tid påpekt store alvorlige mangler ved mange offentlige sykehus når det gjelder lovpålagte beredskapsplaner. I en tid med så til dels alvorlig global terrorisme er dette bekymringsfullt.

Hva vil statsråden gjøre for å påse at sykehusene har de nødvendige beredskapsplaner hvis en eventuell krise skulle oppstå?»

Statsråd Dagfinn Høybråten [11:26:57]: Jeg deler representanten Alvheims syn om at det er viktig at helsetjenesten har en god beredskap. Å styrke krisehåndteringsevnen i helsetjenesten er derfor ett av fire satsingsområder for Regjeringens helsemessige beredskap i 2004. De tre andre satsingsområdene er å styrke beredskapen mot atom-, biologiske og kjemiske hendelser, såkalte ABC-hendelser, å arbeide for en robust forsyningssikkerhet i helsetjenesten og å styrke det internasjonale helseberedskapssamarbeidet.

Helsesektoren er en stående beredskapsorganisasjon, hvor den alminnelige beredskap er viktigst, også i ekstreme situasjoner. Den allmenne kunnskapen og erfaringen som akuttetatene har når det gjelder håndtering av ulike situasjoner, vil være avgjørende også for en håndtering av et eventuelt terrorangrep. Vi vet at helsesektoren generelt og sykehusene i særdeleshet er meget godt trenet til å håndtere akuttsituasjoner, fordi dette er en del av hverdagens hendelser.

Helsetilsynets fokusering på beredskapsplaner er ett viktig bidrag til at vi så raskt som mulig får et oppdatert og rullerende planverk på dette feltet.

Bakgrunnen for Helsetilsynets oppfølging er en undersøkelse som Sosial- og helsedirektoratet gjennomførte i oktober 2003 på oppdrag fra departementet. Hensikten var å få informasjon om status for beredskapsarbeidet som grunnlag for videre oppfølging av kommuner, helseforetak og regionale helseforetak. Fristen for å utarbeide beredskapsplaner både for helseforetakene og for kommunene etter loven om helsemessig og sosial beredskap var satt til 1. juli 2003. Resultatene fra i fjor høst viste at man var godt i gang, men at det fortsatt var – for å si det slik – et potensial for å forbedre arbeidet med beredskapsplaner, og en god del har skjedd i løpet av det halvåret som er gått fra undersøkelsen ble gjennomført.

La meg kort gjengi og kommentere noen av funnene i undersøkelsen som var utgangspunktet for spørsmålet.

I oktober 2003 hadde samtlige regionale helseforetak en plan for helsemessig og sosial beredskap. Ett RHF opplyste at planen var foreløpig og ville bli bearbeidet videre. Den ble godkjent av styret for vedkommende helseforetak i november.

Nesten halvparten av helseforetakene, 41 pst., hadde planen klar. De øvrige hadde startet arbeidet med planen. Mange helseforetak er nye organisasjoner som inkluderer flere tidligere sykehus. Sykehusene og fylkeskommunene hadde sine beredskapsplaner også før reformen. Disse måtte imidlertid omarbeides til å omfatte hele helseforetak, og de måtte oppgraderes i forhold til endringer i funksjons- og oppgavefordeling mellom sykehusene innen helseforetaket, eventuelt også mellom helseforetak.

Alle RHF hadde rutiner for oppdatering av planen, mens bare halvparten av HF hadde det i oktober 2003. Jeg vil understreke at beredskapsplaner ikke kan eller skal utarbeides én gang for alle, men må revideres løpende etter som det skjer endringer, enten det er internt i helsetjenesten, i samarbeidende etater eller i samfunnet omkring, og planene må løpende oppdateres i forhold til endringer i trusselbilde og risikoforhold som vi planlegger å imøtekomme. Omstrukturering av sykehussektoren er en endring som innebærer at beredskapsplanene må omarbeides.

De regionale helseforetakene har prioritert først å ferdigstille den regionale beredskapsplanen, som er et overordnet dokument, og som definerer den overordnede strukturen som helseforetakene skal innordne sine planer i forhold til.

Jeg har, for å forsikre meg om at det også skjer en systematisk gjennomgang og oppdatering av bl.a. beredskapsplaner, pålagt de regionale helseforetakene å utarbeide og iverksette planer i henhold til loven. Tilbakemeldinger som departementet nå får, bekrefter at dette er i god framdrift i gjennomføringen av arbeidet.

John I. Alvheim (FrP) [11:30:26]: Jeg takker statsråden for et grundig og positivt svar.

Sykehusene har over veldig lang tid vært pålagt å utarbeide beredskapsplaner i forhold til både krigssituasjoner og sivile katastrofer. I den sammenheng er også sykehusene pålagt å sitte med betydelige lagre av ulike sykepleieartikler og medisiner. Jeg har selv vært leder for et offentlig sykehus, hvor vi hadde disse pålagte planene, som det nå viser seg at mange offentlige sykehus ikke makter å gjennomføre. Hovedgrunnen, tror jeg, er at det ikke avsettes eller prioriteres midler verken til planlegging av beredskapsplaner eller ressurser til lagerhold av viktige sykepleieartikler og medisiner.

Er begrunnelsen fra sykehusene fortsatt den samme? Er det manglende ressurser som gjør at beredskapsplanene som er lovpålagt, ikke er tilfredsstillende pr. dags dato? Kan statsråden svare på det?

Statsråd Dagfinn Høybråten [11:31:20]: Min oppfatning ut fra det materialet jeg har fått inn gjennom den undersøkelsen jeg refererte til, er at gjennomføringen av beredskapsplanleggingen har vært krevende først og fremst på grunn av den betydelige omstruktureringen av sykehussektoren som har foregått. Det gjelder ikke bare selve sykehusreformen og overføringen til statlig eierskap, men også omstruktureringen av helseforetakene, der flere sykehus har gått sammen i ett foretak. Man har altså beredskapsplaner på sykehusnivå, men man trenger et sett av planer på helseforetaksnivå som omfatter flere sykehus.

Jeg viser til at de regionale helseforetakenes beredskapsplaner er på plass, og jeg forventer at når helseforetakene skal rapportere til Helsetilsynet nå pr. 1. mai, vil vi få et annet og langt mer tilfredsstillende bilde enn det som Helsetilsynet og Sosial- og helsedirektoratet hadde på sitt bord for noen måneder siden. Jeg forventer at i løpet av få måneder vil disse planene være på plass også på lokale helseforetaks nivå.

John I. Alvheim (FrP) [11:32:35]: Jeg takker igjen statsråden for svaret. Slik jeg ser det, må beredskapsplanene årlig rulleres med tanke på utstyr og i forhold til trusselbildet, særlig i form av årlige øvelser.

Tilgang på engangsmateriell til sykehusdriften kan være det mest sårbare under en krise eller en katastrofe. Helsepersonell er ikke lenger kvalifisert til selv å produsere sykepleieartikler, infeksjonsvæsker o.l. Man er altså helt avhengig av tilførsel utenfra for disse artiklene i sykehus.

For hvor mange ukers drift av offentlige sykehus har man til enhver tid materiell liggende på lager? Er det i den seneste tid gjort særlige bestrebelser på å sikre vanntilførselen til de offentlige sykehusene?

Statsråd Dagfinn Høybråten [11:33:26]: Jeg er grunnleggende enig med representanten Alvheim i at det er avgjørende at planene rulleres fortløpende, og at de øves. Verdien i planene er at de er oppdatert, at de er kjent, og at de kan praktiseres av personellet som skal forholde seg til dem. I den forbindelse forutsetter jeg at man også kartlegger behovet for den type materiell som representanten Alvheim stilte spørsmål om.

Jeg kan ikke svare konkret her og nå på spørsmålet om hvor lang tids forbruk som ligger inne, men jeg vil undersøke det nærmere og la den informasjonen komme Stortinget og representanten Alvheim til kunnskap på egnet måte.