Kristin Halvorsen (SV) [11:11:35]: Jeg vil gjerne stille følgende spørsmål til utenriksministeren:

«Den siste tiden har konflikten mellom okkupasjonsmaktene og grupper av befolkningen i Irak blitt trappet kraftig opp, og sikkerhetssituasjonen er alvorlig forverret. Svært mange, både sivile og soldater, har mistet livet de siste ukene, og faren for full borgerkrig synes å være til stede.

Hva er utenriksministerens syn på den amerikanske okkupasjonsmaktens håndtering av den aktuelle situasjonen i Irak, og kan Norge ta noen initiativ for å styrke FNs rolle framover?»

Utenriksminister Jan Petersen [11:12:07]: Sikkerhetssituasjonen i Irak er blitt betydelig vanskeligere i løpet av de siste ukene. Situasjonen er særlig vanskelig i byene Fallujah og Najaf.

Det er okkupasjonsmakten som har ansvaret for å opprettholde ro og orden i Irak. Dette ansvaret er amerikanere og briter seg bevisst. Under statsminister Blairs besøk til Washington forrige uke understreket han og president Bush betydningen av å stanse voldshandlingene og av å stå fast ved timeplanen for overføring av suverenitet til irakerne selv, 30. juni.

Den seneste tids utvikling i Irak viser betydningen av at den politiske prosessen ikke stopper opp, og at suvereniteten overføres til irakerne som planlagt. Dette vil være avgjørende for å få på plass en irakisk regjering.

Faren for at man står overfor en utvidelse av uroen til andre deler av Irak, er til stede. Det er derfor svært viktig at okkupasjonsmakten opptrer slik at denne faren reduseres.

Samtidig kan vi slå fast at det fortsatt er stort behov for internasjonale stabiliseringsstyrker i Irak. Den irakiske kapasiteten som er bygd opp innenfor sikkerhetssektoren, har vist seg ikke å være tilstrekkelig. Både FNs generalsekretær og medlemmer av styringsrådet har advart mot at koalisjonspartnere trekker sine tropper ut nå. FN trenger sikkerhet for å kunne utføre de oppgaver vi ønsker de skal utføre. Dette inntrykket står enda klarere for meg etter besøket i FN-hovedkvarteret i påskeuken. Jeg deler vurderingen av at en uttrekning som følge av den vanskelige situasjonen i Irak vil sende et uheldig signal til opprørsgruppene.

Med hensyn til vårt eget militære engasjement er det slik at vedtakene gjelder ut dette halvåret. Fatter vi ingen nye beslutninger, forlater våre ingeniørsoldater Irak til sommeren.

Fra norsk side har vi lenge pekt på behovet for å få en sterkere rolle for FN i Irak. Vi har lagt vekt på at dette er nødvendig for å sikre at en irakisk overgangsregjering får den nødvendige legitimitet og troverdighet. Dette gjelder ikke bare i forhold til det internasjonale samfunn, men også overfor det irakiske folk. Dette fremholdt jeg i samtaler med representanter for administrasjonen i Washington og ved FN-sekretariatet i New York rett før påske.

Det er derfor gledelig at man på amerikansk side nå er positiv til en styrket rolle for FN, slik president Bush og statsminister Blair nylig gav uttrykk for.

Vi står foran en avgjørende tid i Irak frem mot suverenitetsoverføringen. Det internasjonale samfunns støtte vil være helt nødvendig for å lykkes. Regjeringen vil fortsatt støtte arbeidet for stabilitet og for en fredelig utvikling i Irak.

Kristin Halvorsen (SV) [11:14:42]: Jeg takker utenriksministeren for et grundig svar.

Det er en veldig alvorlig situasjon i Irak for tiden. I Fallujah er det blitt drept mange amerikanske soldater, men også en betydelig andel irakiske sivile. Det store paradokset er jo at disse tapene telles ikke, så vi vet egentlig ikke hvor mange sivile irakere som er drept.

Jeg vil gjerne utfordre utenriksministeren til å gi en vurdering av den amerikanske håndteringen på bakken, altså av selve situasjonen. Mener utenriksministeren at den måten USA nå håndterer situasjonen på i Irak, er klok i forhold til den situasjonen som nå er i Fallujah, men også i forhold til den jakten de har satt i gang på al-Sadr, der man på en måte lager et fiendebilde, som også kan bidra til en alvorlig situasjon på sikt? Hva mener utenriksministeren om den måten USA nå utfører sin okkupasjon av Irak på?

Utenriksminister Jan Petersen [11:15:50]: Det å gi en vurdering av den militære håndtering av denne situasjonen, strekker seg vel strengt tatt noe utover det jeg synes jeg har et faglig grunnlag for, sett fra Norge. Det er også et noe spesielt perspektiv å skulle gi en løpende kommentar til det spørsmålet.

Det som må oppta oss nå, er å sørge for å få sikkerhetssituasjonen under kontroll. Ikke minst er FNs rolle i Irak veldig avhengig av at det er tilstrekkelig sikkerhet rundt det hele.

Å dele ut en karakterbok, som jeg skjønner Kristin Halvorsen er ute etter, synes jeg derfor er litt på siden av den utfordringen vi står overfor i Irak. Det må være et annet perspektiv som er det grunnleggende, nemlig hvordan man skal få maksimal sikkerhet i Irak.

Kristin Halvorsen (SV) [11:16:41]: Jeg synes ikke det er urimelig at den norske utenriksministeren har en oppfatning av hvordan USA utfører sine oppgaver som okkupasjonsmakt i Irak, og særlig fordi Norge har et bidrag i stabiliseringsstyrkene og inngår i den meget alvorlige sikkerhetssituasjonen som nå er der.

Jeg er glad for at utenriksministeren er klar på at FNs rolle må styrkes videre framover. Det er jo helt opplagt at militær makt ikke kan lage noen løsning hvis det ikke fins en legitim vei til en politisk løsning, der USA faktisk må holde seg mye mer unna det som er den politiske løsningen. Hvis ikke, vil man ikke få et styresett i Irak som har legitimitet. Jeg er glad for at utenriksministeren er veldig klar på det.

Kan jeg så spørre om det er slik at Regjeringens vurdering av en eventuell forlengelse av norske styrkers tilstedeværelse er gjort, slik som det har virket i statsministerens offentlige uttalelser, eller om det er slik at det fremdeles er til vurdering hvorvidt de norske bidragene skal forlenges ytterligere et halvt år.

Eirin Faldet hadde her overtatt presidentplassen.

Utenriksminister Jan Petersen [11:17:57]: Først til de grunnleggende premissene. Jeg tror vi må understreke at her er det en nøye sammenheng mellom sikkerhet og politisk fremdrift. Det er her, som alle andre steder, slik at den politiske fremdriften er avhengig av sikkerhet, bl.a. at FN kommer på plass, og vice versa. Derfor er det nødvendig med sikkerhet og militære styrker i Irak. Det er jo ikke for ingenting at FNs generalsekretær advarer mot at koalisjonsstyrkene trekker seg ut. Det er en veldig viktig beskjed, for det har noe å gjøre med FNs rolle fremover.

Når det gjelder hva vi skal gjøre i Irak, ser jeg for meg at vi ikke vil ha ingeniørtroppene der i annet halvår. Jeg legger ikke skjul på at min erfaring fra Irak tilsier at det er gode argumenter for å ha dem der fortsatt. Ikke minst er sikkerhetssituasjonen et uttrykk for det. Men det er også viktig for oss å sørge for at ressursene brukes på prioritet nr. 1, som er Afghanistan, slik at det er mulig for Norge å gjøre sin jobb på det området.

Det er jo slik at med mindre andre beslutninger fattes, vil vi avslutte etter dette halvåret, og det er altså ikke fattet noen slike beslutninger. Da hadde man i så fall ombestemt seg i forhold til den tidstabellen vi la opp til.