Øyvind Korsberg (FrP) [12:33:46]: Mitt spørsmål er følgende:

«Ifølge Nationen 1. april 2004 mener Miljøverndepartementet at «en helhetlig plan for vindkraftutbygging i Norge ikke er hensiktsmessig ut fra den tid og de ressurser et slikt arbeid vil innebære». Det vises til Stortingets vedtatte mål om 3 TWh vindkraft.

På hvilket grunnlag mener statsråden at det er hensiktsmessig å legge til side tidligere fokusering på viktigheten av føre-var-prinsippet og behovet for konsekvensutredninger når det gjelder vindkraftutbygging, mens man utreder i det «uendelige» vedrørende f.eks. vannkraft?»

Statsråd Børge Brende [12:34:28]: Regjeringen har i Sem-erklæringen satt som mål at det skal bygges ut vindkraft tilsvarende 3 TWh innen 2010. Dette målet ligger fast. Det foreligger i dag planer for vindkraftprosjekter tilsvarende 12–16 TWh.

Alle de meldte vindkraftanleggene gjennomgår en omfattende behandling etter energiloven og plan- og bygningsloven. For alle vindkraftprosjekter er det krav til konsekvensutredning der alle de viktige aspekter ved utbyggingsplanene skal belyses, som representanten er opptatt av. NVE som konsesjonsmyndighet vil derfor ha et godt grunnlag for å vurdere hvilke prosjekter som er samfunnsmessig akseptable.

Miljøverndepartementet og Olje- og energidepartementet har i samråd funnet ut at det vil være lite hensiktsmessig å utarbeide en samlet plan for vindkraftutbygging. Utarbeidelse av en slik plan forutsetter at et tilnærmet ubegrenset antall potensielle lokaliteter langs vår kyst tas opp til vurdering, med det betydelige merarbeid og byråkrati det medfører.

For at en slik plan skal gi grunnlag for å ta stilling til konkrete prosjekter, vil det være nødvendig for det første å foreta grundige vindmålinger i terrenget. Dernest må man avklare kapasitet og kostnader for kraftoverføring fra anleggene. I tillegg vil det kreves vurdering av infrastruktur som veier og kaianlegg, før negative virkninger for andre områder i samfunnet kan vurderes.

Et slikt arbeid vil være svært tid- og ressurskrevende. Spørsmålet om en helhetlig plan, med de implikasjoner det ville innebære, ble vurdert allerede under regjeringen Stoltenberg, og det ble trukket samme konklusjon som jeg trekker i dette svaret.

Øyvind Korsberg (FrP) [12:36:11]: Jeg takker statsråden for svaret.

I en rekke andre saker vi debatterer på Stortinget med statsråden til stede, legger man vekt på viktigheten av å bevare og verne uberørt natur, og det er jeg selvfølgelig helt enig i. Jeg synes det blir merkelig at man skal ha en så lettvint behandling når det gjelder vindkraftproduksjon, når det medfører så store inngrep, og spesielt når det ligger inne søknader om 12–16 TWh. Da burde man iallfall etter mitt syn ha en helhetlig og samlet plan for dette.

Nå er det jo slik at på andre områder og i andre spørsmål konsekvensutreder man i det uendelige og bruker enorme ressurser. Jeg vil her bare nevne konsekvensutredningen av Barentshavet, som har pågått i 25 år. Man har brukt over 1 milliard kr på Barentshavet, men når det gjelder produksjon av vindkraft, gjør man ikke det. Uten sammenligning med Barentshavet er jo dette også konkurransevridning når det gjelder ulike måter å produsere energi på. Synes ikke statsråden det er et problem at man har konkurransevridning her?

Statsråd Børge Brende [12:37:29]: I mitt svar til representanten Korsberg fastslo jeg at alle meldte vindkraftanlegg «gjennomgår en omfattende behandling etter energiloven og plan- og bygningsloven». Så sa jeg at for «alle vindkraftprosjekter er det krav til konsekvensutredning der alle de viktige aspekter ved utbyggingsplanene skal belyses». Utgangspunktet er altså at de aktuelle og konkrete vindkraftprosjektene skal konsekvensutredes. Det som er Regjeringens målsetting, er at det skal realiseres 3 TWh, og det har også fått Stortingets tilslutning.

Vindkraftanleggene er omfattet av det regelverk som representanten ønsker at det skal være omfattet av, og jeg trodde at representanten var meget fornøyd med dette svaret.

Øyvind Korsberg (FrP) [12:38:29]: Om representanten er fornøyd med svaret eller ikke, vil vise seg. Men iallfall er de tilbakemeldingene vi har fått fra energibransjen, at enkelte prosjekter når det gjelder vindkraft, blåser omtrent rett igjennom departementet i ekspressfart. Men når det gjelder utbygging av vannkraft og mikro- og minikraftverk og den type ting, tar det atskillig lengre tid. Og argumentasjonen er den samme, nemlig miljøhensyn.

Jeg registrerer de svarene som statsråden kommer med, og det kan jo bli interessant å stille et spørsmål senere når det gjelder behandlingstiden: Hvor lang tid bruker man på vindkraft, og hvor lang tid bruker man på vannkraft, når det gjelder miljøhensyn?

Jeg registrerer at vi har et noe ulikt syn på dette, og vi vil forfølge denne saken videre. Jeg har ikke i realiteten noe generelt oppfølgingsspørsmål.

Statsråd Børge Brende [12:39:23]: Utgangspunktet for spørsmålet var om vindkraftanlegg skulle konsekvensutredes før de ble igangsatt. Jeg gjorde rede for at det er utgangspunktet for vindkraftanlegg i dag.

Når det gjelder sammenligningen med vannkraftutbygging, er det i henhold til opplysninger jeg har fått, i dag minimalt med utredninger knyttet til Samlet plan for vassdrag. Selve driften av planen er forenklet vesentlig i de senere år, og den planlagte omleggingen fra sortering av vannkraftprosjekter til sortering av vassdrag og vassdragsavsnitt som er egnet til vannkraft, vil bidra til ytterligere forenkling for vannkraftbransjen. I tillegg har olje- og energiministeren tatt initiativet til en forenkling av prosessene knyttet til å realisere mini- og mikrokraftverk.

Presidenten: Sak nr. 1 er dermed ferdigbehandlet.