Presidenten: Dette spørsmålet, fra representanten Øystein Hedstrøm til nærings- og handelsministeren, vil bli besvart av fiskeriministeren på vegne av nærings- og handelsministeren.

Øystein Hedstrøm (FrP) [12:00:56]: Jeg har følgende spørsmål til fiskeriministeren på vegne av nærings- og handelsministeren:

«Næringsdrivende har ikke merket noen lettelser i skjemabelastningen etter at Bondevik I-regjeringen lanserte prosjektet «Et enklere Norge» i 1999. Tall fra Brønnøysundregistrene viser at bedriftene brukte 6 560 årsverk til å fylle ut 677 statlige skjemavarianter i 2003. Det er en reduksjon på mindre enn 1 pst. og halvparten av Regjeringens mål.

Vil statsråden gå mer offensivt til verks for å lette byrdene for de næringsdrivende?»

Statsråd Svein Ludvigsen [12:01:37]: Arbeidet med forenkling og tilrettelegging for næringslivet er en prioritert oppgave for Regjeringen, og vi har en offensiv holdning til det. Arbeidet er viktig både for å fremme innovasjon og nyskaping og for å få et best mulig samspill i kontakten mellom offentlig sektor og næringsliv. Gjennom handlingsplanen Et enklere Norge har Regjeringen satt dette i fokus. Reduksjon av næringslivets belastning knyttet til statlige innrapporteringskrav er ett av flere viktige områder.

Den tiden en næringsdrivende i gjennomsnitt bruker på å etterleve statlige innrapporteringskrav, ble redusert fra 37 timer i 2002 til 35 timer i 2003. Til sammenligning var tallet i 1998 41 timer. Resultatet må derfor, heldigvis, kunne sies å være bedre enn det representanten Hedstrøm refererer til i sitt spørsmål. Selvsagt hadde vi håpet at tallet hadde vært enda lavere, men her må vi bare ta innover oss at dette er et langsiktig arbeid, og Regjeringen har tålmodighet til å stå på i et langsiktig arbeid.

Gjennom vårt arbeid med Et enklere Norge og andre satsinger må vi konstatere at vi er inne i en god trend med høyt press på forenklinger i store deler av forvaltningen. Vi arbeider på flere fronter for å finne fram til nye, gode forenklingstiltak. Her er samarbeidet med næringsorganisasjonene og innspill fra enkeltbedrifter viktig, og de er aktive i dette arbeidet.

I handlingsplanen Et enklere Norge har vi også laget en rekke grunnleggende prinsipper for dette arbeidet som gjelder for hele forvaltningen. På innrapporteringsområdet innebærer dette at det offentlige aldri skal be om flere opplysninger enn de som faktisk trengs, at bedriften aldri skal måtte rapportere samme opplysning mer enn én gang, at bedriften skal tilbys enklest mulig rapporteringsmåte, og ikke minst at det skal være et rimelig forhold mellom det offentliges nytte og bedriftens byrde. Tallene fra Oppgaveregisteret viser at vi er på rett vei.

Overgangen til elektronisk innrapportering er en viktig del av forenklingsarbeidet når det gjelder skjemaer. AltInn, som er en felles løsning for innrapportering fra næringslivet til staten ved «et tastetrykk», ble åpnet i desember av finansministeren og næringsministeren. Gjennom denne kanalen leverte nesten 40 pst. av de næringsdrivende aksjonæroppgaven i januar. Det er etter mitt skjønn et strålende resultat. Videre kan nå bl.a. merverdiavgiftsoppgaver, selvangivelsen for næringsdrivende, statistikker til SSB og regnskap for 2003 sendes inn elektronisk. Det arbeides aktivt for å få flere etater til å ta denne løsningen i bruk, og her skjer det mye. I påvente av ferdigstillelsen av AltInn har det vært en viss tilbakeholdenhet i noen etater, men nå er AltInn i full drift, og det vil derfor bli lettere å få flere med i tiden framover. Målsettingen er at AltInn skal bli den foretrukne elektroniske kanalen for alle som innhenter opplysninger fra næringslivet. Slik vil næringslivet få et felles og enkelt system å forholde seg til, noe som vil bidra til å gjøre hverdagen ytterligere enklere.

Øystein Hedstrøm (FrP) [12:04:57]: Jeg takker statsråden for svaret. Som han selv nevnte, skal AltInn bidra til å samordne innrapporteringer fra skatteetaten, Brønnøysundregistrene, Statistisk Sentralbyrå osv., slik at man nå utover vil se resultatene ved at svært mange skjemaer sendes inn elektronisk. Det er vel og bra. Men det er en del bedrifter som likevel ikke er fornøyde, og det er særlig de mindre og mellomstore som fortsatt må forholde seg til forskjellige elektroniske løsninger. Dette er komplisert, man har ikke kompetanse, og det er også ressurskrevende.

For det andre tar man ikke selve problemet ved roten, antallet registreringsplikter eller skjemavarianter har ikke blitt redusert noe særlig. Det er vel og bra med denne 2-timersreduksjonen når det gjelder belastning på innrapporteringskravene, men Regjeringen hadde selv et mål i fjor om å redusere dette med 100 årsverk, og man klarte bare 52. Kan vi nå regne med at Regjeringen med de nye tingene som kommer inn – det blir alltid noen andre virkemidler – nå klarer å redusere med 100 årsverk og de 48 i tillegg som man ikke klarte i fjor?

Statsråd Svein Ludvigsen [12:06:14]: Ja, jeg tror vi skal ta innover oss i offentlig forvaltning at mange bedrifter har opplevd våre skjemaer som plunder og heft, og det har vært vanskelig å få forståelse for nytten av det. Derfor er målsettingen at vi ikke skal spørre om mer enn vi har behov for, at næringslivet skal føle at det er viktig det vi ber om, og at det er enkelt å rapportere. Det er vi i full gang med.

Så må vi ta innover oss at målsettingen om 100 årsverk ble nesten nådd i 2002. Da nådde vi ca. 90 årsverk, mens resultatet ble noe dårligere i 2003. Resultatet i 2004 er det jo for tidlig å si noe om, men nå vil jo AltInn komme med full effekt, så vi er optimistiske. Det viktige er vel i og for seg ikke antall årsverk, men at vi er i gang. Som spørreren konstaterer, er dette komplisert, men fra Regjeringens side ønsker vi å bli målt på dette. Derfor har vi satt oss ambisiøse mål. Vi har etablert en god dialog med næringslivet og organisasjonene, for det å skape forståelse begge veier er sentralt i dette arbeidet.

Øystein Hedstrøm (FrP) [12:07:21]: Jeg takker statsråden for tilleggsvaret, og jeg er sikker på at vi er enige om at det er meningsløst at mange bedrifter skal bruke så mye tid til skjemaarbeid. Det de bør gjøre, er å bruke større deler av tiden til verdiskapende arbeid og til å kunne utvikle konkurransedyktighet, og, som en del andre land, kanskje få redusert skjemabyrden og gjøre det til et konkurransefortrinn for norske bedrifter. Jeg vet at NHO har hatt et program for et enklere Bedrifts-Norge og sagt at man kunne redusere denne byrden med relativt mange prosent – det har blitt antydet 20 pst. innenfor en begrenset tidsperiode.

Vil Regjeringen nå sette mer konkrete mål for virkelig å redusere denne belastningen, ha noe å strekke seg etter?

Statsråd Svein Ludvigsen [12:08:11]: Med innføring av en elektronisk rapportering tror jeg vi får en helt annen hverdag. Fra næringslivet vil det oppleves som raskere å rapportere, og man kan forenkle rapporteringsrutinene så vel som mottakerrutinene. Hvorvidt man skal kvantifisere dette i form av prosenter og mål, må være en kontinuerlig vurdering. Men det som er særdeles viktig, er at vi lytter til forvaltningen, lytter til de råd og de vurderinger som næringslivet har. Denne dialogen har bidratt til en forbedring; måloppnåelsen er bedre enn vi kunne forventet hvis vi ikke hadde etablert denne gode dialogen. Spørreren selv understreker jo at NHO er en aktiv part i dette, og andre næringsorganisasjoner er også en aktiv part i det.

Vi har høye mål og ser på dette som en kontinuerlig prosess, for vi blir ikke ferdige verken i år eller neste år. Dette må vi ha trykk på hele tiden.