Du bruker en gammel nettleser. For å kunne bruke all funksjonalitet i nettsidene må du bytte til en nyere og oppdatert nettleser. Se oversikt over støttede nettlesere.

Stortinget.no

logo
Hopp til innholdet
Til forsiden
Til forsiden

Stortinget - Møte onsdag den 31. mars 2004 kl. 10

Dato:
President: Kari Lise Holmberg
Tilbake til spørretimen

Spørsmål 9

Lena Jensen (SV) [11:15:04]: Jeg vil gjerne stille følgende spørsmål til utdannings- og forskningsministeren:

«Kommuneregnskapene fra 2003 viser at de setter av stadig mindre midler til elevenes undervisningsmateriell. Enkelte kommuner har kuttet med så mye som 25 pst. fra 2001 til 2003. Tallene viser også at det er store forskjeller kommunene imellom. Mens elevene i Utsira får 4 938 kr hver til læremateriell, får elevene i Oppegård kun 777 kr. Gode læremidler er ved siden av lærerkreftene det viktigste verktøyet vi har for å sikre kvalitet i skolen.

Vil statsråden godta slike store variasjoner i elevenes opplæringstilbud?»

Statsråd Kristin Clemet [11:15:41]: Totalt sett har utgiftene til utdanning vært relativt stabile fra 2001 til 2003. Det viser tall fra KOSTRA, senest gjennom de foreløpige tallene for 2003, som ble presentert for bare to uker siden. De foreløpige tallene viser en økning fra 2002 til 2003 i driftsutgifter pr. elev fra 58 800 kr til i overkant av 60 500 kr. De endelige KOSTRA-tallene vil bli presentert i juni, og departementet vil da komme tilbake med en mer detaljert gjennomgang av tallene på kommunenivå. Foreløpig er det kun 270 kommuner som har levert regnskapstall.

Når det gjelder utgifter til undervisningsmateriell, har de også vært relativt stabile de siste tre årene for landet som helhet. Det er riktig, som bl.a. Utdanningsforbundet har påpekt, at utgiftene gikk ned fra 1999 til 2000, men siden har det vært relativt stabilt. Det er viktig å følge med på kommunale forskjeller når det gjelder ressursbruken til skolen. Jeg er imidlertid av den oppfatning at kommunenes handlingsrom er viktig for at de skal ha mulighet for å tilpasse tjenestetilbudet på en best mulig måte.

Det er betydelige strukturelle forskjeller mellom de to kommunene representanten Jensen nevner i sitt spørsmål. Utsira kommune har 32 elever i grunnskolen, mens Oppegård har 3 460. Utsira bruker mye ressurser på undervisningsmateriell, også sammenlignet med de kommuner som det er naturlig å sammenligne Utsira med. Gjennomsnittlige utgifter til undervisningsmateriell for disse kommunene er 2 330 kr pr. elev i 2003. Gjennomsnittlige utgifter for de kommunene det er naturlig å sammenligne Oppegård med, er 1 174 kr pr. elev. Gjennomsnittlige utgifter til undervisningsmateriell for hele landet var i 2003 på 1 258 kr.

Jeg vil påpeke at en sammenligning av én enkelt utgiftspost, som utgifter til f.eks. undervisningsmateriell, for ett enkelt år, kan gi et unyansert bilde av den reelle situasjonen.

Kommunene er ulike og har ulike behov, noe overføringene til kommunene gjennom inntektssystemet viser. Utsira kommune hadde frie inntekter på over 74 000 kr pr. innbygger i 2003, mens Oppegård hadde om lag 23 000 kr. Landsgjennomsnittet for alle kommuner utenom Oslo var på om lag 24 000 kr. Dette kan også være med på å forklare at det er så store forskjeller mellom disse kommunene. I tillegg vil lokale prioriteringer og ulik skolestruktur påvirke ressursbruken.

Finansieringssystemet for kommunene tar hensyn til at kommunene har ulikt utgiftsbehov, og derfor varierer også inntektene. Imidlertid vil det være behov for å se nærmere på om forskjellene i inntekter er rettferdige. Jeg viser til at Regjeringen har oppnevnt et utvalg som skal foreta en bred faglig gjennomgang av fordelingsmekanismene i finansieringssystemet, bl.a. for å komme frem til et mest mulig rettferdig system.

Vi godtar at det er ulikhet i kommunenes prioriteringer, men holder fast ved at staten setter nasjonale standarder gjennom f.eks. læreplaner for opplæringen som alle kommunene er forpliktet til å følge.

Lena Jensen (SV) [11:18:32] : Jeg vil takke for svaret.

Jeg mener også, som statsråden sier, at det er viktig å følge med i utviklingen, og jeg er veldig glad for at statsråden gjør det. Jeg er også enig i det statsråden sier om at det kan gi et unyansert bilde kun å se på tallene for ett enkelt år.

Gode læremidler er ved siden av lærerkreftene det viktigste verktøyet vi har for å sikre kvalitet i skolen. Jeg regner med at statsråden er enig i at 777 kr ikke er mye penger, når disse pengene bl.a. skal brukes til bøker, linjaler, blyanter, mel osv., og ikke minst til nytt læremateriell – nye, moderne læremidler – i skolen.

Visst kan det også være fascinerende å høre om lærere som drar rundt på loppemarkeder, eller tar penger av egen lomme til å kjøpe læremidler. Men når dette i mange kommuner blir en normalitet og ikke et unntak, mener jeg noe må gjøres.

Mener statsråden at elevene har et godt nok læremateriell i den norske skolen i dag?

Statsråd Kristin Clemet [11:19:28]: Man kan jo alltid ønske seg mer, men jeg vil vel som utgangspunkt si at ressurssituasjonen i norsk skole er god. Som jeg har sagt utallige ganger, er den omtrent den beste i verden, og jeg har nå akkurat referert til at antall kroner vi bruker pr. elev, har økt også det siste året, fra 2002 til 2003, som de siste KOSTRA-tallene viser. Det betyr ikke at det ikke på den enkelte skole eller i den enkelte kommune, eller i det enkelte år, kan være utfordringer.

Hvorvidt akkurat det tallet som det refereres til fra Oppegård kommune, er et lavt tall, er vanskelig å si før vi kjenner til hva Oppegård har gjort i årene før og har tenkt å gjøre i årene etter. Så det er vanskelig å trekke ut ett enkelt år. Men stort sett mener jeg at ressurssituasjonen er god. Jeg tror den blir verre hvis vi begynner å detaljstyre kommunene, øremerke midler og bestemme i detalj fra statens side hvordan kommunene skal bruke pengene sine. Da blir det veldig lite rom igjen til lokale prioriteringer.

Lena Jensen (SV) [11:20:22]: Det er urovekkende at vi har et skolesystem som ser ut til i sterkere og sterkere grad å akkumulere og forsterke de sosiale forskjellene vi har i det norske samfunn. Det ser ut til at det blir et viktigere kriterium for å lykkes i skolen at barna kommer fra et hjem med tjukk lommebok, der det er bøker og man hjemme er oppkoplet på nettet. Undersøkelsen «Ung i Norge 2002» underbygger at dette er en forsterkende tendens. De barn som har læremidler hjemme, er de som vinner i skolen.

Skal vi skape en rettferdig skole som utjevner de sosiale forskjellene, må vi sikre godt læremateriell i skolen. Jeg mener det må bli en økt satsing på dette.

Bekymrer det statsråden at vi har et skolesystem som skaper tapere og vinnere, og er det noen konkrete tiltak som statsråden vil iverksette når det gjelder en økt satsing på skolemateriell?

Statsråd Kristin Clemet [11:21:21]: Jeg synes jeg nesten ikke har snakket om annet siden jeg ble utdanningsminister enn at jeg er veldig bekymret over de store forskjellene vi har i Norge, og over den høye andelen elever med faglig sett svake ferdigheter som vi har i Norge.

Mange sier at dette ikke er nytt. Og det er det ikke. Slik har det alltid vært. Men det som er nytt i Norge – og som jeg la frem for et par år siden – er at forskjellene er større i Norge enn i land vi liker å sammenligne oss med. Og det som er helt nytt, er at de forskjellene som skyldes sosial bakgrunn, ser ut til å ha økt fra 1992 til 2002. Men i all beskjedenhet: Det kan umulig skyldes den politikken den nåværende regjering fører.

Jeg legger veldig stor vekt på at alle barn skal ha en mulighet for å strekke seg etter sine egne evner og talenter, helt uavhengig av den bakgrunnen de har. Det vil jeg si er et hovedformål med den politikken vi fører. Vi har gjort mye. Senere i dag vil jeg presentere enda flere tiltak, og da vil et kjernestikkord være likeverdighet, at det å være opptatt av den likheten som man putter inn, ikke alltid fører til likeverdighet eller likhet i den andre enden, men kanskje snarere til større ulikhet. Her er det begått en stor feil i norsk skolepolitikk som jeg håper vi kan bidra til å rette opp.

: