Du bruker en gammel nettleser. For å kunne bruke all funksjonalitet i nettsidene må du bytte til en nyere og oppdatert nettleser. Se oversikt over støttede nettlesere.

Stortinget.no

logo
Hopp til innholdet
Til forsiden
Til forsiden

Stortinget - Møte onsdag den 31. mars 2004 kl. 10

Dato:
President: Kari Lise Holmberg
Tilbake til spørretimen

Spørsmål 7

Øyvind Vaksdal (FrP) [12:05:34]: Jeg har følgende spørsmål:

«Det vises til tidligere spørretimer hvor statsråden gjentatte ganger har påstått at konvensjonelle gasskraftverk ikke er lønnsomme, og at Regjeringen ikke kan gripe inn i investeringsbeslutningen for potensielle utbyggere. Samtidig sier statsråden at Regjeringen legger opp til omfattende forskning på CO2-håndtering for at fremtidsrettede gasskraftverk skal kunne bygges.

Tror statsråden gasskraftverk med CO2-håndtering vil bli mer lønnsomt for utbyggere enn konvensjonelle gasskraftverk?»

Statsråd Einar Steensnæs [12:06:10]: Satsingen på gasskraftverk med CO2-håndtering er et hovedelement i Regjeringens energipolitikk. Som jeg har redegjort for i Stortinget en rekke ganger, er denne satsingen svært viktig for å styrke energiforsyningen på en måte som gjør at en også kan nå klimamålsettingene. Jeg vil også peke på at Stortinget i all hovedsak sluttet seg til det opplegget for å legge til rette for gasskraftverk med CO2-håndtering som ble trukket opp i gassmeldingen.

De samlede konkurransevilkårene i energimarkedet for gasskraftverk med CO2-håndtering og lønnsomheten for disse avhenger av en rekke faktorer. Blant annet er regimet for utslipp av klimagasser et svært viktig element. Strengere miljøkrav vil styrke konkurransesituasjonen til gasskraftproduksjon uten utslipp, f.eks. gasskraftverk med CO2-håndtering.

Også andre muligheter knyttet til gasskraftverk med CO2-håndtering vil kunne bidra til å bedre slike anleggs konkurransesituasjon i markedet sammenlignet med annen fossil kraftproduksjon. For eksempel kan det på sikt være muligheter for at CO2 får økt verdi gjennom anvendelse til økt oljeutvinning eller andre formål.

Regjeringens strategi for å få på plass gasskraftverk er å bidra til teknologiutvikling og etablering av rammebetingelser som til sammen kan bidra til en raskest mulig realisering av gasskraftverk med CO2-håndtering.

Øyvind Vaksdal (FrP) [12:07:34]: Jeg takker statsråden for svaret, som nok en gang viser at Regjeringens politikk – hvis man kan kalle det det – ikke henger sammen på dette området.

Jeg trodde at alle visste at CO2-håndtering er en svært så kostbar løsning, og at det på dette området i mange, mange år framover ikke vil være teknologi tilgjengelig som vil være kommersielt forsvarlig. Og som om ikke det er nok, vil det gå store mengder energi til spille ved denne type rensing. Man får altså en lavere utnyttelsesgrad av gassen.

Har statsråden og Regjeringen tatt dette med i sine regnestykker når de beregner kostnadene med de særnorske utslippskravene for å nå klimamålsettingene?

Statsråd Einar Steensnæs [12:08:20]: Regjeringens politikk er å sørge for å framskynde realiseringen av slike gasskraftverk, som også skal være lønnsomme. Det betyr at vi må introdusere rammebetingelser som stimulerer både til forskning og til utvikling av nye teknologier. Det vil styrke gasskraftverk med CO2-håndteringskonkurransevilkår i markedet. Vi satser på hele kjeden, fra FoU til pilotanlegg, og har også sagt at vi vil støtte fullskalaanlegg når teknologien er moden for dette. Utfordringen ligger i å redusere kostnadene. I dag er ikke dette lønnsomt, men sammen med en internasjonal, engasjert skare av land som ønsker å bidra med slike teknologier, ser vi for oss at konsepter som i dag framstår som ulønnsomme og umodne, kan ha et stort potensial for kostnadsreduksjoner over tid.

Øyvind Vaksdal (FrP) [12:09:18]: Jeg takker statsråden igjen for svaret. «I dag er ikke dette lønnsomt», sier statsråden. Han framstiller det hele tiden som om det er forholdet mellom gasspriser og elpriser som er den eneste årsaken til at gasskraftverk ikke blir bygd i Norge.

Jeg deltok sist fredag på en energikonferanse i NHO-regi, hvor statsråden også var innom. Der kom det klart fram fra aktørene at dette bare var en del av årsaken. Usikkerheten rundt kostnader ved framtidige utslippskrav samt stadige negative politiske signaler var like viktige årsaker. I tillegg var det ønske fra noen om infrastruktur for gassen.

Når skal statsråden lytte og ta innover seg de signalene som kommer fra næringen, i stedet for å arbeide aktivt imot, når han egentlig sier at han er for?

Statsråd Einar Steensnæs [12:10:04]: Jeg har også deltatt på mange energikonferanser, men jeg hører helt andre signaler enn dem som representanten Vaksdal hører. Dette er først og fremst et kostnadsproblem. Det er framtidig høy pris på gass, mens kraftprisen på el i det nordiske kraftmarkedet langsiktig er mye lavere. Derfor er det ikke lønnsomt.

Når det gjelder rammebetingelsene, var det Fremskrittspartiet som sammen med Arbeiderpartiet og Høyre fastsatte vilkårene for disse konvensjonelle gasskraftverkene, som i dag ikke blir bygd, men som Vaksdal er svært opptatt av skal bli bygd. Han må altså selv ta et medansvar for disse konkurransevilkårene, og at det er skapt usikkerhet, må i så fall også være et ansvar for de partiene som fastsatte disse rammebetingelsene. Jeg har hele tiden gjort det klart at denne regjeringen ikke ønsker å endre på noen av de rammebetingelsene som Stortinget fastsatte da det behandlet saken om de tre gasskraftverk etter konvensjonell teknologi som det er åpnet for. Men til nå har altså ikke styrene betraktet dette som lønnsomt.

: