Øystein Hedstrøm (FrP) [11:43:25]: Jeg har følgende spørsmål til landbruksministeren:

«Tall fra SIFO viser kraftig prisstigning på norsk mat. Til tross for svakere kronekurs er grensehandelsutsatte varer i gjennomsnitt 42 pst. dyrere i Norge enn i Sverige. Ved halveringen av matmomsen skulle prisreduksjonen komme forbrukerne til gode.

Når vil statsråden presentere marginundersøkelser som avslører hvilke ledd i matvarekjeden som har spist opp deler av avgiftskuttet?»

Statsråd Lars Sponheim [11:44:02]: Representanten Hedstrøm viser til en undersøkelse fra SIFO om priser på de 50 mest grensehandelsutsatte varene. Etter svekkingen av kronen den siste tiden er prisforskjellene blitt mindre, men på disse varene er prisforskjellene fortsatt betydelige på de typiske grensehandelsstedene. Hedstrøm hevder at det har vært kraftig prisstigning på norsk mat, og viser til at det er en forutsetning at halvering av matmomsen skulle komme forbrukerne til gode.

Vi vet at momsreformen gav tilnærmet full overveltning av avgiftsreduksjonen til forbrukerne. Maten ble vel 9 pst. billigere. Tar vi utgangspunkt i juli 2001, den første måneden etter reformen, har prisene fram til nå, snart tre år senere, økt med 6,8 pst., mens den generelle prisveksten har vært 4,1 pst. Det siste året har matprisene i Norge ifølge Statistisk sentralbyrå steget med 2,5 pst. Etter prisfallet for snart tre år siden har altså matprisene steget noe mer enn den generelle prisveksten, som har vært unormalt lav. Jeg mener det fortsatt er grunnlag for å hevde at halveringen av matmomsen har kommet forbrukerne til gode, selv om vi aldri får vite hva matprisene ville ha vært uten momsreformen.

Siden oktober 2002, som er referansepunktet i SIFOs undersøkelse, har matprisene steget noe mer i Norge enn i Sverige. Lønnsøkningen i Norge og noe økning i råvareprisene kan være noen av grunnene. Effektiv konkurranse er viktig for effektivisering og fornuftige marginer i verdikjeden. Og det er nødvendig, ikke minst i segmentet hvor priskonkurranse er dominerende.

God dokumentasjon av priser, prispåslag og prisvariasjon kan bidra til økt offentlig oppmerksomhet og til å øke forbrukernes kunnskap og skjerpet konkurranse. Månedlig dokumenteres prisutviklingen på råvare-, engros- og forbrukernivå. Som jeg tidligere har varslet, har jeg tatt initiativ til en undersøkelse av prispåslag i matvarekjeden tre år etter momsreformen. Undersøkelsen skal etter planen foreligge i løpet av året.

Øystein Hedstrøm (FrP) [11:46:01]: Jeg takker statsråden for svaret. Vi får da avvente de marginundersøkelsene som statsråden har varslet skal komme i løpet av året.

Jeg tror det er tre viktige grunner til de økte matvareprisene. Det er for det første at enkelte ledd i matvarekjeden har tatt ut økte marginer. For det andre har vi fått en ny kjøttkontrollavgift, som er en meravgift i hundremillionersklassen, og for det tredje har vi i de siste jordbruksoppgjørene hatt økte målpriser. Dette har i sum bidratt til høyere matvarepriser. Det får vi nå bekreftet.

Når det gjelder landbrukets situasjon, vet vi at det har vært et betydelig rentefall det siste året. Vi har mistet mellom 3 000 og 4 000 årsverk. Egentlig har det skjedd en betydelig effektivisering av landbruket. Foreløpige beregninger før jordbruksforhandlingene har startet, viser at bønder kommer mellom 15 000 kr og 20 000 kr bedre ut pr. årsverk.

Vil statsråden under jordbruksforhandlingene nå legge trykk på at man for å holde matvareprisene nede ikke øker målprisene?

Statsråd Lars Sponheim [11:47:11]: La meg først si at det er nok mange årsaker til at vi har hatt denne prisøkningen. Jeg tror det også er viktig å si at vi overhodet ikke vet hva som ville ha skjedd om vi ikke hadde hatt momsreduksjonen. Da den ble gjennomført, var det ikke meningen at alle priser innenfor mat og landbruksprodukter liksom skulle fryses.

Jeg tror det kan bli meget interessant å se den såkalte marginundersøkelsen. Vi ser av dagens aviser at den mest lønnsomme delen av norsk næringsliv er varehandelen, ikke minst matvarehandelen. Det er der det er størst avkastning, og det kan ikke bare forklares med at det selges store volumer. Det må være noen marginer, noen priser, å gange volumene med. Jeg tror det definitivt også er andre enn bøndene som har bidratt til at disse prisene blir høye. Derfor blir det interessant å se marginundersøkelsen.

Jeg er opptatt av at vi gjennom forhandlingene i årets jordbruksoppgjør klarer å få ned kostnadene på mat. Det er ikke lenger grunnlag for å øke prisnivået på norsk mat. Nå må en gjennom jordbruksavtalesystemet få disse prisene ned.

Øystein Hedstrøm (FrP) [11:48:12]: Jeg takker statsråden for dette svaret.

Det er gledelig å høre at statsråden vil følge opp det han har sagt, at prisene på norske matvarer må ned. Statsråden har jo også gjort en del, og det skal han ha honnør for. Det gjelder konsesjonsgrenser i kraftfôrbaserte produksjoner – som bidrar til rasjonalisering – økte muligheter for samdrift, omsettelige melkekvoter og en del andre ting.

Men dette er altså ikke nok, når man ser på statistikken. Selv om matprisene også øker i en del andre vestlige land, blir prisforskjellene like store eller større. 1. mai får vi en del matvareprodusenter – tidligere østblokkland – inn i EU. Det vil bidra til et nytt prispress mot norske matvarer, selv om vi ikke er EU-medlemmer. Har Regjeringen en strategi eller en tanke for hvordan man skal demme opp for det nye prispresset som nå kommer?

Statsråd Lars Sponheim [11:49:09]: La meg først si at så lenge vi har matproduksjon i Norge, vil mat alltid være dyrere her. Det gjelder ikke bare kostnadsnivået i landbruksproduksjonen, men også i næringsmiddelindustrien. Men det er grenser for hvor stort dette prisspennet kan være, og det må vi arbeide med.

En nøkkel i dette er norsk kornprisnivå. Norsk kornpris er dramatisk mye høyere enn kornprisen i andre land. Fordi vi ønsker å ha kornproduksjon så langt mot nord, blir også prisen på kraftfôr, som er det viktigste driftsmiddelet for matproduksjonen ellers, høy. Og litt av nøkkelen som vi må vurdere inn mot årets jordbruksoppgjør, er hvordan vi kan redusere kornprisen, f.eks. å kombinere med å gi et arealtilskudd. Det vil også få følger for all husdyr- og matproduksjon for øvrig.

Det er en veldig stor utfordring som representanten Hedstrøm reiser, om hva som skjer når det enorme matproduksjonslandet Polen blir en del av EØS-avtalen. Det får nok ikke noen veldig raske og kortsiktige virkninger. Men vi vil følge dette nøye, og i Norge kan vi bare gjøre én ting: prøve å bli mer effektive og enda flinkere.