Presidenten: Dette spørsmålet, fra representanten John I. Alvheim til helseministeren, vil bli tatt opp av representanten Harald T. Nesvik.

Harald T. Nesvik (FrP) [11:28:07]: Jeg vil få lov til å stille følgende spørsmål til helseministeren:

«Ifølge Helsetilsynets tilsynsmelding for 2003 er det enkelte områder innen LAR som gir grunn til uro. Det er ifølge meldingen alvorlige mangler i behandlingskapasiteten med lange ventelister og -tider i noen deler av landet. Det påvises også et betydelig udekket behov for behandlingsplasser, og det vurderes at 70 pst. av 10 000 aktuelle misbrukere bør få et tilbud innen LAR. Fremdeles må mange vente i inntil 2 år på å få et tilbud.

Vil statsråden ta initiativ til å øke behandlingstilbudet innen LAR i nærmeste fremtid?»

Statsråd Dagfinn Høybråten [11:28:48]: Siden tilbudet om legemiddelassistert rehabilitering ble landsdekkende i 1998 og fram til dags dato har det vært en kraftig økning i antallet personer som er inntatt til behandling. Denne regjering har i den perioden den har sittet, og også i år, sørget for en årlig budsjettmessig styrking av tilbudet. Totalt er bevilgningene til dette formålet økt med 68 mill. kr. I den samme perioden har det vært en markert økning i antallet pasienter i behandling. Antallet pasienter som er inntatt i LAR i denne perioden, har økt med nærmere 1 000. Ved siste årsskifte mottok om lag 2 500 et slikt tilbud. Vi har også fått gledelige tall når det gjelder narkotikarelaterte dødsfall, ved at antallet døde er halvert de siste to årene. KRIPOS tilskriver nedgangen at flere tunge misbrukere mottar metadonbehandling, og at helsetilbudet er styrket. Her ser vi altså at Regjeringens styrking og opptrapping av tilbudet har hatt effekt.

Men det er dessverre også en realitet, som representanten Nesvik peker på, at mange står på venteliste – 550 ved siste årsskifte. Vi har fått rapporter om at etterspørselen etter behandlingstilbud har økt og dermed også ventelistene. Når det gjelder ventetid, er det slik at den varierer noe fra region til region. En ventetid på inntil to år for å få plass skal etter våre rapporter kun ha forekommet i helseregion Midt-Norge. Det er også bakgrunnen for at vi har bedt Helse Nord, i samarbeid med Helse Midt-Norge, om å etablere et eget regionsenter for LAR i Nord-Norge. Forutsatt at alt går som planlagt, vil det være på plass til høsten.

Nå skal vi også være oppmerksomme på at i mange tilfeller vil det ta tid før en person vil være klar for oppstart i et medikamentbasert rehabiliteringsopplegg. De mange hjelpebehov rusmiddelmisbrukere ofte har, betinger at det iverksettes et helhetlig opplegg med nødvendige psykososiale støttetiltak – hjelp til etablering i bolig, osv. Jeg forutsetter at kommunene, i påvente av eventuell deltakelse i LAR, ivaretar sitt helhetsansvar her.

Når det gjelder behandlingsbehov, har vi ingen presise tall på det. De innen fagfeltet anslår at aktuelle personer til LAR-behandling av de mellom 11 000 og 15 000 aktive sprøytebrukere ligger på 40–70 pst. Det innebærer at langt flere enn de som er inne i dag, vil kunne ha nytte av LAR-behandling. Regjeringen har derfor som mål å avvikle køene til legemiddelassistert rehabilitering og vil vurdere dette i budsjettsammenheng.

Vi har også igangsatt en bred evaluering av LAR-opplegget. Den skal gi oss nærmere svar på kapasiteten i tiltaket regionalt og lokalt samt hvordan den lokale oppfølgingen fungerer. Evalueringen skal i tillegg danne grunnlag for endringer i organiseringen av LAR, hvis det er grunnlag for det. Vi vil få svar på dette i en rapport i november.

I inneværende år har vi styrket budsjettet med i alt 30 mill. kr til økt behandlingskapasitet og arbeidsrettede tiltak for deltakere i LAR. Det er også viktig å understreke at LAR er et av flere aktuelle behandlingstiltak for rusmiddelmisbrukere. De regionale helseforetakene må, såpass kort tid etter at de har overtatt ansvaret for de spesialiserte behandlingstiltakene for rusmiddelmisbrukere, få mulighet til å vise at de ivaretar sitt nye ansvar.

Jeg vil følge utviklingen på dette området nøye, fordi det dreier seg om en av de gruppene som er mest sårbare, og som kanskje også har hatt dårligst tilgang til helsetjenester i landet.

Elisabeth Røbekk Nørve hadde her overtatt presidentplassen.

Harald T. Nesvik (FrP) [11:32:02]: Jeg takker helseministeren for svaret.

Det er både trist og opprørende å lese Statens helsetilsyns årsmelding for 2003, der det fastslås at bare 2 400 rusmiddelavhengige får metadon- eller Subutex-behandling, mens de som har behov for helsetilsyn, anslås til ca. 7 000.

Medikamentassistert rehabilitering med metadon og Subutex ble landsdekkende så tidlig som i 1998, etter en lang kamp i Stortinget, som bl.a. ble ført av Fremskrittspartiet. Det er derfor rystende at en i 2003 fremdeles har 5 000 som venter på slik rehabilitering, og at ventetiden for behandling i det nåværende systemet er helt oppe i tre år flere steder i landet.

Undertegnede og Fremskrittspartiet mener at organiseringen av LAR er en direkte propp i systemet som en må kvitte seg med. Fra 1. januar i år har heroinmisbrukere fått pasientstatus og har rettigheter i henhold til pasientrettighetsloven, som i dag ikke følges opp. Vil helseministeren vurdere å overlate behandlingsansvaret for LAR til fastlegene?

Statsråd Dagfinn Høybråten [11:33:10]: Det er feilaktig å framstille det slik at det er 5 000 som venter på behandling. Ifølge tall som vi har innhentet regionalt, er det 550 på venteliste. De ventelistene bør vi få sanert.

Representanten Nesvik blander her sammen vurderingen av hvor mange som kunne ha hatt nytte av et tilbud, med hva som faktisk er situasjonen når det gjelder ventelister. Når det er sagt, vil jeg si at jeg har tatt initiativ til en kritisk og ekstern evaluering av hele LAR-organiseringen, nettopp for å se om det er sider ved organiseringen som er for dårlig, og som tilsier at vi bør gjøre ting annerledes. Jeg vil komme med forslag til Stortinget på grunnlag av den systematiske evalueringen. Fastlegene bør ha en viktig rolle i dette, men det bør være knyttet til et rehabiliteringsopplegg.

Harald T. Nesvik (FrP) [11:34:12]: Jeg takker igjen helseministeren for svaret, men denne gangen kan jeg ikke si meg helt fornøyd med det svaret som ble gitt.

Fra 1. januar 2004 er behandlings- og rehabiliteringsansvaret for rusmiddelavhengige overført til helseforetakene. Så langt rapporteres det om inntaksstopp i LAR-systemet, mange steder på grunn av manglende økonomi. Dette har selvfølgelig noe å gjøre med en generell underfinansiering av helseforetakene i forhold til deres oppgaver, men jeg mener at det også kan henge noe sammen med manglende prioriteringer av denne helsetjenesten ved flere av våre foretak. Denne utviklingen med en forverret situasjon og lengre ventetid for medikamentell rehabilitering til tross for rettighetene disse pasientene har, kan ikke Fremskrittspartiet akseptere.

Videre kan vi også lese hva seniorrådgiver Svein Zander Bratland i Statens helsetilsyn har uttalt:

«Vi ser problemene med at de beste medikamentene ikke er tilgjengelige for alle i nedtrappingsbehandling.»

Vil helseministeren sørge for at foretakene i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett får en øremerket tilleggsbevilgning til medikamentassistert rehabilitering av de rusmiddelavhengige?

Statsråd Dagfinn Høybråten [11:35:22]: Jeg har allerede i styringsbrevet til helseforetakene bedt dem om særlig å ha et øye i forhold til rusmiddelmisbrukere og rusbehandling, som de har fått et utvidet ansvar for fra 1. januar. Det gjelder også LAR-tilbudet. Som jeg sa i mitt hovedsvar, er det mitt klare mål at vi skal avvikle køene. Jeg vil i budsjettsammenheng vurdere hva som er nødvendig for å få til det.