Presidenten: Dette spørsmålet, fra representanten Heikki Holmås til utenriksministeren, vil bli besvart av finansministeren på vegne av utenriksministeren.

Heikki Holmås (SV) [11:04:07]: Jeg ville gjerne stille et spørsmål til utenriksministeren, men ser at det er finansministeren som skal svare. Han er jo en kjekk kar, som sikkert vet mye om Iran, så det får jeg jo være fornøyd med! Spørsmålet er som følger:

«Norske myndigheter har aktivt engasjert seg for å styrke norsk næringslivs mulighet til etablering i Iran, ut fra tanken om at samkvem og dialog med det iranske regimet vil bidra til positiv utvikling av vilkårene for menneskerettigheter og demokratiutvikling i Iran. Det nylig avholdte valget var et tilbakeslag for demokratiet.

Hvilke planer har utenriksministeren for norske myndigheter og norsk næringslivs videre forhold til regimet i Iran?»

Statsråd Per-Kristian Foss [11:04:50]: Spørreren får ta til takke med meg, men jeg kan på vegne av utenriksministeren da svare følgende:

Norge har i dag normale diplomatiske forbindelser med Iran. Det er derfor både naturlig og positivt at vi også har et visst næringslivsengasjement i landet.

Spørsmål knyttet til næringslivets samfunnsansvar og norsk næringslivs virksomhet i utlandet er viktige. Utenriksdepartementet står i nær kontakt med næringslivet om disse spørsmålene, bl.a. gjennom konsultasjonsforumet KOMpakt, som er det konsultative organet for menneskerettigheter og norsk økonomisk engasjement i utlandet. Formålet med KOMpakt er å bidra til å styrke menneskerettighetene bl.a. ved å skape en bevissthet om menneskerettighetsspørsmål i næringslivet. KOMpakt, som ble opprettet i 1998, samler deltakere fra næringslivsorganisasjoner, frivillige organisasjoner, forskningsinstitusjoner, bedrifter og myndigheter.

Selv om det siste parlamentsvalget var et klart tilbakeskritt for demokratiske rettigheter, må vi ikke gi opp anstrengelsene for å bedre situasjonen i Iran. Før valget bad reformpolitikere om at utenforstående ikke blandet seg inn i den politiske prosessen som oppstod i forbindelse med parlamentsvalgene. Det respekterte vi, men vi mener fortsatt at samkvem og dialog med våre iranske samtalepartnere er veien å gå for å oppnå forbedringer i Iran.

Spørsmål om demokrati og menneskerettigheter vil derfor utgjøre et viktig tema i vår videre dialog med Iran.

Heikki Holmås (SV) [11:06:15]: Jeg takker for svaret, men jeg har, overraskende nok, et oppfølgingsspørsmål.

I siste valg ble jo reformpolitikerne, som også finansministeren sier, feid av banen. Det var veldig mange mennesker som ikke fikk lov til å stille, det var veldig mange som ikke stemte, rett og slett fordi et flertall i nasjonalforsamlingen, Majlis, ikke gir endringer i samfunnet, fordi alle vedtak som er av en viss samfunnsendrende karakter, stoppes av Vokterrådet, som utnevnes under full kontroll av åndelig leder Khamenei. Da er spørsmålet videre: Hva foretar Regjeringen seg konkret overfor landets reelle ledere, og ikke bare i samtaler med utenriksministeren og den type ting, som jeg ser at utenriksministeren svarte på spørsmål fra Morten Høglund i spørretimen 10. mars? Hva gjør vi konkret for å støtte opp under demokratiserende krefter utenfor parlamentet, slik vi gjorde på Balkan i perioder?

Statsråd Per-Kristian Foss [11:07:28]: Jeg tror kanskje vi skal la være å omtale utenriksministeren som «den type ting», men jeg tar spørsmålet. Spørsmålet gjaldt mer direkte hvordan man kan møte Vokterrådet. Der er man nok avhengig av hvem iranske myndigheter stiller opp med. Jeg kan jo nevne at statssekretær Helgesen i UD skal ha en reise til Iran i mai i år. Formålet med den reisen er todelt, både å delta på det norske oljeseminaret i forbindelse med den internasjonale oljemessen i Iran og også å diskutere bl.a. menneskerettighetsspørsmål med iranske myndigheter og reformarbeid med iranske parlamentarikere. Dermed når man så langt det er offisiell adgang, til de reelle makthavere. Jeg tror nok det er flere land som merker at adgangen til akkurat Vokterrådets øverste leder er noe begrenset.

Heikki Holmås (SV) [11:08:24]: Jeg var selv på besøk i Iran som en del av presidentens delegasjon i fjor høst. Det er ingen tvil om at norske politikere bl.a. bruker sin innflytelse til å fremme norsk næringslivs interesser, strengt tatt uten å stille andre krav enn rent økonomiske. Vi stiller heller ingen krav, så vidt jeg merket meg, overfor Hydro og Statoil, selv om de helt klart fra iranske parlamentarikere, som jo har en veldig sterk sammenblanding av stat og politikk, oppfattes som instrumenter for den norske stats økonomi og politikk.

Da er spørsmålet mitt: I hvilken grad mener Regjeringen at Hydro og Statoil kan brukes som demokratiske fristeder og arnesteder for både bedriftsdemokrati og fagorganisering og dermed rett og slett som et sted der man kan dyrke fram verdier som ytringsfrihet og menneskerettigheter? I hvilken grad fremmer Regjeringen slike invitasjoner eller konkrete forslag overfor partene i næringslivet?

Statsråd Per-Kristian Foss [11:09:31]: Jeg viser til hva jeg sa i mitt første svar, at menneskerettighetsspørsmål og demokratispørsmål er blant de temaer som er oppe i dialogen gjennom forumet KOMpakt, der også bedrifter deltar på linje med myndighetene. I hvilken grad norske bedrifter i totalitære land kan utgjøre en slags fredet plett for vestlige verdier, tror jeg man skal ha begrenset forventning om. Vi har den forventning at norske bedrifter tar med seg den norske eller nordiske bedriftskultur ut i verden, men det er klart at det er begrenset når dette støter mot lovverk eller kulturelle tradisjoner/fordommer i de landene man opererer i. Men for å si det slik: De skal gjøre det best mulig ut av det stedet de opererer på, også i forhold til arbeidsrettigheter, bedriftskultur og, så langt det gjelder innenfor bedriftens grenser, også menneskerettigheter.