Carsten Dybevig (H): «Nye vedtatte etterforskningsmetoder med bruk av tilgjengelig teknologi har bedret bevismaterialet i rettssaker. Kravet til en kvalitativ og rask saksbehandling ved domstolene krever en mer effektiv gjennomføring av rettssakene. Tidsforbruket pr. behandlede sak er økende. Dommerne bruker sjelden rettergangsbøter overfor uetiske advokater, avskjærer sjelden listen av irrelevante vitner, setter ikke strenge nok krav til bevismaterialet, etc.

Hva vil statsråden gjøre for å effektivisere domstolsbehandlingen?»

Statsråd Odd Einar Dørum: I de senere år har det blitt vedtatt flere lovendringer som har betydning for domstolenes saksavvikling i straffesaker. For eksempel ble det ved lov 28. juni 2002 nr. 55, som i det vesentlige trådte i kraft 1. oktober 2002, satt frister for beramming av hovedforhandling og nye frister for når hovedforhandling skal avholdes. Videre ble det frie forsvarervalg snevret inn noe, mens adgangen til å avskjære bevis ble utvidet.

I desember 2003 fikk jeg overlevert en rapport fra en arbeidsgruppe som har sett på saksavviklingen i Oslo. Gruppen foreslår en rekke endringer, både av lovgivningsmessig og av mer praktisk art. Forslagene som gjelder endring av praksis og rutiner, og som kan løses innenfor gjeldende regelverk, vil det i stor grad være opp til de berørte parter, herunder domstolene, å løse selv. Det er for øvrig besluttet at arbeidsgruppen fortsetter sitt arbeid ett år til, bl.a. for å koordinere og følge forslagene som ikke krever lovendring. Lovendringsforslagene må behandles i departementet på vanlig måte, dvs. at departementet vil vurdere dem og eventuelt sende dem på høring og følge dem opp på bakgrunn av høringsuttalelsene.

Regelendringer løser imidlertid ikke alt. Når det gjelder spørsmålet om tidsbruk i retten, vil det etter min oppfatning ofte være et spørsmål om god prosessledelse, god samhandling mellom aktørene og forståelse av den enkeltes rolle. Det vil her være en vanskelig avveining mellom kravet til en effektiv avvikling av saken og en prosess med tilstrekkelig ivaretakelse av aktørene i en vanskelig situasjon.

At ytterligere bedring av domstolenes effektivitet ikke nødvendigvis krever ytterligere lovendringer, støttes av en rapport jeg fikk overlevert så kort som for en ukes tid siden fra lagmann Torolv Groseth og tingrettsdommer Tor Langbach. Disse to dommerne har foretatt en sammenlignende studie av behandlingen av konkrete straffesaker i Sverige og Norge. Funnene tyder på at straffesaker generelt behandles raskere i Sverige enn i Norge. Når det gjelder domstolene, hevder Langbach og Groseth at retten er utstyrt med det nødvendige lovmessige grunnlaget for å effektivisere behandlingen av sakene. De mener imidlertid at mye kan hentes i en aktiv prosessledelse og praktisk effektiv straffeprosess.

Jeg vil benytte anledningen til å presisere at det ikke lenger er Justisdepartementet, men Domstoladministrasjonen som har ansvaret for administrasjonen av de alminnelige domstolene med unntak av forliksrådene.

Jeg kan ellers opplyse at jeg denne uken vil invitere Domstoladministrasjonen, riksadvokaten, politidirektøren og Den Norske Advokatforening til et møte om hvordan vi kan få hurtigere behandling av straffesaker.

Carsten Dybevig (H): Rettssikkerheten skal være udiskutabel. Spørsmålet er om ikke norske domstoler er overmoden for forandringer. Samfunnet har gjennomgått store forandringer, særlig med tanke på teknologiske nyvinninger. I Norge har vi hatt verken tradisjon eller kultur for å ha dommerstyring av norske rettssaler. I Drammen føres den såkalte bilbombesaken i disse dager. Det er grunn til å spørre om det er behov for å innkalle 65 vitner, særlig når ingen av vitnene har sett gjerningsmannen på åstedet. Vitner skal tilføre saken viktige momenter og bevis, ikke tilsløre fakta.

Advokater setter dagsorden fremfor at dommerne gjør det. I visse medieprofilerte saker blir bruk av antall vitner, sakkyndige og uegnet bevismateriale overdimensjonert i forhold til reelt behov for å påvise skyld eller uskyld. Irrelevante innspill og bevismateriale fra partene forkludrer ikke dommernes etterrettelighet og skjønn, men skaper unødig oppstyr rundt rettssakene. De som minst gavnes av denne nye rettspraksisen, er de siktede.

Rettssikkerheten innskrenkes neppe ved at det settes strengere krav til mer bruk av skriftlig dokumentasjon og færre, men relevante vitner, slik svenskene har gjort. Vil statsråden påvirke utviklingen i en slik retning?

Statsråd Odd Einar Dørum: Statsråden har allerede gjort det, i den forstand at det er jeg som er ansvarlig for lover som er vedtatt av Stortinget i 2002. Jeg er også ansvarlig for prosjektet som pågår i Oslo tingrett, som har levert utmerkede resultater, og som også har gitt praktiske resultater utover forslagene. Jeg er også ansvarlig for det oppdraget som er gitt til Langbach og Groseth. Jeg er også ansvarlig for det initiativet som følger av dette.

La meg kort beskrive det. Jeg tror at dommerne kan alltid bli bedre i prosessledelse. Jeg tror politiet kan se etter om man overetterforsker saker. Jeg tror påtalemyndigheten kan gjøre en jobb med å passe frister, og jeg tror advokatene alltid må vurdere, hvis det går lang tid, om man ikke skal gi oppdraget til en annen, og om man ikke, f.eks. i saker hvor det er aktuelt, skal gjøre klienten oppmerksom på retten til en tilståelsesrabatt ved behandling av forhørsrett. For å diskutere alt dette som berører alle aktørene i straffesakskjeden, har jeg altså innkalt til det møtet som jeg nevnte i mitt hovedsvar.

Carsten Dybevig (H): Jeg takker for svaret.

Rettssikkerheten til den enkelte tiltalte styrkes ved at dommerne har høy lov- og fagkunnskap. Selve straffeprosessgjennomføringen setter ingen særskilte krav til særskilt fagkompetanse hos den enkelte dommer i de fleste type saker. Både aktorat og forsvarsadvokatene har spesialisert seg innenfor visse nisjer. I dag finnes egne domstoler bl.a. som behandler vergemål, rettsmegling og patentrett. Burde ikke andre områder som de facto krever særskilte kunnskaper, også få spesialiserte dommere, som arbeidsrett, skatterett osv.? Jeg er klar over at Oslo tingrett har et forsøksprosjekt i forbindelse med dette. Ser ikke statsråden behovet for ikke bare en rettsreform, men faktisk en kompetansereform også for norske dommere?

Statsråd Odd Einar Dørum: Først vil jeg på nytt av konstitusjonelle grunner presisere at Domstoladministrasjonen som Stortinget har vedtatt å ha, og som jeg er enig i, nå styrer hvordan domstolene skal utvikle seg. Jeg hadde senest i går faktisk et møte med Domstoladministrasjonen og domstolene i Bergen hvor man nettopp satte på dagsordenen det som man kan kalle best praksis, best kultur, når det gjelder prosessledelse. Det som var i fokus, og som jeg fikk informasjon om, var nettopp en situasjon hvor vi får en mer dommerstyrt prosess og en mindre partsstyrt prosess. Mitt inntrykk er at Domstoladministrasjonen legger vekt på nettopp å styrke kompetansen med sikte på det, fordi mennesker, uansett yrke og stand, har forskjellige muligheter til å gjøre en jobb på dette området. Hovedintensjonen i spørsmålet som er stilt, føler jeg Domstoladministrasjonen har tatt opp, og med den informasjon jeg fikk i går, er mitt inntrykk at det jobbes med det. For å være sikker på at alle parter er med, ikke bare Domstoladministrasjonen, men også påtalemyndigheten, politiet og forsvarerne, har jeg nettopp tatt initiativ til å innkalle til det møtet som jeg omtalte i mitt første svar til representanten Dybevig.