Per Roar Bredvold (FrP): Jeg tillater meg å stille følgende spørsmål til finansministeren:

«Åmot kommune har satset mye penger på å legge forholdene godt til rette for Forsvarets etableringer i Østerdal garnison. Nå viser det seg at kommunen ikke får tiltenkte skatteinntekter fra soldater med 3 års kontrakt i Telemarkbataljonen, fordi hyblene er 7 kvadratmeter for små til å kreve flytting til Rena.

Kan statsråden vurdere å endre regelverket når det inngås såpass lange kontrakter som 3 år, selv om antall kvadratmeter ikke er mange nok?»

Statsråd Per-Kristian Foss: Etter Finansdepartementets forskrift til skatteloven skal en person i forhold til skattereglene anses bosatt der hvor vedkommende har sitt hjem. I tilfelle personen pendler mellom flere boliger, vil det avhenge av flere faktorer hvilken bolig som skal regnes som skattemessig bosted. En av disse faktorene vil være hvorvidt den enkelte bolig må karakteriseres som selvstendig eller uselvstendig. Hvis boligen ved arbeidsstedet må karakteriseres som selvstendig, blir løsningen gjennomgående den at skattyteren anses bosatt i denne selvstendige boligen.

Som selvstendig bolig regnes kun hus eller leilighet som har minst 30 m2 boareal og har innlagt vann og avløp. Det kreves videre at pendleren eier eller disponerer boligen for et tidsrom som må forutsettes å få en varighet av minst ett år, og at pendleren har tilgang alle ukens dager.

Reglene om skattemessig bosted for pendlere ble endret med virkning fra og med inntektsåret 2001. Tidligere var kravene til selvstendig bolig oppfylt dersom boligen hadde kjøkken og skattyteren disponerte den for et tidsrom på minst seks måneder.

Dette førte til at selv små og hybelpregede losjier i de større byene ble ansett som pendlerens skattemessige bosted. Pendleren mistet da fradragsrett for pendlingen til sin normalt fullverdige bolig i det gamle hjemdistriktet, og denne hjemkommunen mistet skatt fra ham eller henne. Dagens regler om bl.a. minst 30 m2 boligareal er et resultat av endringene som er skjedd. Bare når pendleren har den boligstandard på arbeidsstedet som dagens regler anviser, blir det aktuelt å behandle den boligen som skattemessig bosted, fremfor en fullverdig bolig i det gamle hjemdistriktet. Dagens regler gir altså pendlerfradrag til flere enslige pendlere, og de gamle hjemkommunene får mer av skatten fra dem. At arbeidskommunen får mindre av skatten, følger med andre ord av disse reglene.

Dersom vi, i tråd med spørsmålet fra representanten Bredvold, senker kravene til selvstendig bolig i arbeidskommunen ved mer varig arbeid der, vil resultatet bli et bortfall av pendlerfradraget for enslige og en overføring av skatteinntekter fra distriktskommuner til sentrale arbeidskommuner. Det vil jeg anse som uaktuelt nå, på bakgrunn av Stortingets behandling av saken tidligere.

Det ville komplisere regelverket å la særlig langvarig pendling, f.eks. over to år, slå ut i senkede krav til boligstandard i arbeidskommunen. En slik endring kunne også virke dårlig tilpasset til de mer vanlige måter å innrette seg på. Ved særlig langvarig pendling vil vel de fleste heller ta sikte på en større bolig enn en mindre i arbeidskommunen.

Familieforsørgere anses normalt skattemessig bosatt der ektefellen eller barna holder til, uansett standard og størrelse på de to boligene. Endringene i den retning som representanten Bredvold skisserer, vil derfor ikke gi noe særlig ekstra skatteinntekter til arbeidskommunen fra familieforsørgere.

Etter dette kan jeg ikke se at tilfellene i Åmot kommune, med militært losji på under 30 m2, tilsier noen endring i regelverket om skattemessig bosted for pendlere.

Per Roar Bredvold (FrP): Jeg takker statsråden for svaret, som var både langt og omfattende, og ikke minst lærerikt for dem som ikke kjenner til lovverket.

Åmot kommune, med Rena som sentrum, har på vegne av storsamfunnet sagt ja til en etablering av Forsvaret i Østerdalen. De har investert ca. 300 mill. kr. Svært mye av denne investeringen har vært finansiert ved lån. Det har vært investert i barnehager, infrastruktur, kulturhus m.m. for at de som jobber i Forsvaret, skal få sine servicebehov dekket. Da ønsker de selvfølgelig å få skatteinntekter til gjengjeld for denne investeringen, slik at de kan klare å betale avdrag på de lån de har, og ikke minst renter.

Forsvaret er i en særstilling når det gjelder det at arbeidsfolk bor ute i distriktet. Det er ikke slik finansministeren sier, at man pendler fra distriktskommuner til sentrale arbeidskommuner. Åmot kommune er langt ute i distriktet, for å si det slik, det er en distriktskommune. Da skulle en tro at Forsvarets etableringer kanskje skulle tilsi at dette regelverket kunne ses noe på når det inngås treårige eller lengre kontrakter.

Statsråd Per-Kristian Foss: Jeg har ikke noen kommentar å gi til beskrivelsen av forholdene i Åmot. Det er sikkert riktig det spørreren her skisserer, om de store investeringer som er gjort.

På det konkrete spørsmålet om vi skal ha særregler for militært ansatte, vil jeg svare nei, det ville ikke være rett og rimelig. På spørsmålet om vi skal ha særregler for særlig lange pendleropphold, er svaret fortsatt nei, som jeg sa i mitt første svar, fordi det vil komplisere regelverket. Spørrerens parti, for øvrig sammen med mitt parti, er vel opptatt av at vi skal få et enkelt og forståelig regelverk.

Generell endring av reglene om pendling vil lett ramme – utilsiktet i forhold til spørreren – distriktskommuner og gi færre single, eller enslige, pendlerfradrag.

Per Roar Bredvold (FrP): Jeg takker nok en gang for svaret, som ikke var noe positivt, sett med mine øyne, og sett fra Åmot kommune.

Det er i grunnen en tilfeldighet at disse hyblene ble 23 m2, sier prosjektleder Kristian Slorbak i Forsvarsbygg. Det ble valgt 23 m2 størrelse, men det kunne like gjerne ha blitt valgt 30 m2. Det er klart at hadde det vært 30 m2, hadde ikke dette vært noe problem for dem som er enslige, de som ikke har familie der de kommer fra.

Her må en kanskje satse mer på frivillig flytting istedenfor tvang. For en kommune som altså har investert såpass mye penger, og trodd og ment at den skulle få en del skatteinntekter tilbake, virker dette uheldig.

Spørsmålet mitt var om det er mulig å gi dispensasjon på grunnlag av lange kontrakter, i dette tilfellet treårskontrakter eller lengre. Det jeg mener med lengre, er at flere av dem som er i Telemarkbataljonen, har ønske om å forlenge treårskontrakten og kanskje bo der enda lenger.

Jeg er kjent med at regelverket er strengt, og et regelverk skal være strengt, det skal være enkelt, men jeg hadde håpet at det skulle være muligheter for å gi dispensasjon når kontrakten er såpass lang.

Statsråd Per-Kristian Foss: Det spørsmålet har jeg svart på tidligere, to ganger.

Jeg vil i tillegg si at det jeg redegjorde for i mitt første og – som representanten ganske riktig bemerket – lange svar, er et regelverk som har eksistert siden 2001, så det hadde vært mulig å sette seg inn i regelverket og innrette seg deretter.

Presidenten: Vi går da til spørsmål 17.