Presidenten: Dette spørsmålet, fra representanten Inge Ryan til nærings- og handelsministeren, er overført til samferdselsministeren som rette vedkommende.

Inge Ryan (SV): Det er ikke akkurat overfylt i salen når jeg skal stille spørsmål, men vi får kose oss, vi som er her.

Jeg har et spørsmål til nærings- og handelsministeren som jeg forstår skal besvares av samferdselsministeren:

«Jeg mottar stadig henvendelser fra bedrifter som klager over at de ikke får tillatelse til å sette opp skilt langs veien. Dette gjelder særlig reiselivsbedrifter som er helt avhengige av å informere reisende om at de har noe å tilby. Misnøyen er i all hovedsak rettet mot veikontor og veidirektorat.

Er statsråden enig i at vi har for streng praktisering når det gjelder skilting for turistnæringa i Norge, og har statsråden ev. planer om å gjøre noe for å liberalisere vår skiltingspraksis?»

Statsråd Torild Skogsholm: Ønskene om oppsetting av skilt rettet mot vegtrafikken er svært omfattende. Disse ønskene dreier seg dels om reklameskilt og andre former for private skilt, dels om offentlige trafikkskilt som kan gi informasjon om ulike tilbud samt vegvisning til disse.

Når det gjelder reklameskilt og andre private skilt, er det gitt sterke føringer om en restriktiv praksis bl.a. gjennom bestemmelser i vegloven og forarbeidene til denne. Bakgrunnen er å unngå at det blir satt opp skilt som kan være en fare for trafikksikkerheten, særlig ved at de i for stor grad trekker trafikantenes oppmerksomhet bort fra vegforholdene eller trafikksituasjonen på stedet.

De offentlige trafikkskiltene, i dette tilfellet serviceskilt og vegvisningsskilt, skal først og fremst gi den informasjon som er nødvendig for sikkerhet og framkommelighet. Et mål for de offentlige skiltene er at trafikanter som ikke er kjent, skal kunne finne fram til sine bestemmelsessteder.

Vegmyndighetene godkjenner og setter opp et stort antall skilt til bedrifter og institusjoner hvert år, men ønskene om skilting til ulike virksomheter er så mange at det må foretas en streng prioritering. Særlig legger hensynet til trafikksikkerheten begrensninger på hvor mye informasjon man kan rette mot trafikantene i vegkryss, hvor oppmerksomheten også må være rettet mot kjøring og trafikkforhold.

Forslag til ny skiltforskrift er nå ute på alminnelig høring, med høringsfrist 31. mars i år. I høringsbrevet foreslås det en utvidet bruk av symboler og «brun skilting» på serviceskilter for turistformål. Vegdirektoratet arbeider også med å revidere de detaljerte bestemmelsene om trafikkskiltene. Reiselivsnæringen er representert i arbeidet med gjennomgang og vurdering av prinsipper og praksis for bruken av serviceskilt og vegvisningsskilt. Det vil fortsatt være nødvendig med en relativt restriktiv linje på de viktigste hovedvegene.

Det vil alltid kunne diskuteres hvor grensen skal trekkes for skilting til bedrifter og virksomheter. Jeg legger til grunn at vegmyndighetene ikke skal være mer restriktive enn det som er nødvendig ut fra hensynet til trafikksikkerheten, og at de fortløpende vurderer praksis på dette området. Jeg er også innstilt på at forslagene i den nye skiltforskriften som nå er til høring, skal kunne gi et enda bedre tilpasset tilbud til reiselivets behov. Som nevnt vil det fortsatt være nødvendig med en restriktiv linje på hovedvegene, mens praksis på det øvrige riksvegnettet bør vurderes å gjøres mer liberal.

Inge Ryan (SV): Jeg er godt fornøyd med svaret fra samferdselsministeren om at man nå er i ferd med å vurdere nye retningslinjer, og at samferdselsministeren her signaliserer at hun er innstilt på at man skal gjøre det mulig å få reklamere mer for hva man har å tilby langs veiene.

Jeg har full forståelse for at man f.eks. i byene har en restriktiv holdning til det. Når man ser på all reklamen, enten det er for pålegg eller undertøy – det kan være store plakater – er det klart at det kan forstyrre oppmerksomheten til noen hver. Men når vi kjører ut på landsbygda, kan det gå ganske mange kilometer uten at vi ser et eneste skilt. Om noen da har en god geitost å selge, eller ønsker å tilby et spennende opplegg for gårdsturisme, er det viktig for oss som er opptatt av nisjenæringer og av et Landbruk Pluss, og av at det skal omstilles, at de som er avhengig av veitrafikken, kan få lov å lage et litt spenstig skilt som gjør at de veifarende blir oppmerksomme på dette, slik at man har muligheter for å tjene noen penger på at folk kan svinge innom og kjøpe de produktene som man ønsker å reklamere for. Jeg tror elgen langs veiene er et langt, langt større problem. Den beveger seg jo i tillegg også, i motsetning til veiskiltene som eventuelt måtte komme opp.

Jeg er veldig godt fornøyd med svaret fra samferdselsministeren, og jeg opplever at man har den holdning at man faktisk er villig til å kikke på dette ganske nøye når man skal vedta nye forskrifter.

Statsråd Torild Skogsholm: Jeg ser behovet som representanten Ryan her påpeker, og jeg tror vi er ganske enige om det. Vi er også enige om at denne skiltjungelen vil ha forskjellige dimensjoner i ulike deler av landet. Det er ikke overalt at vi i utgangspunktet har veldig mye skilt, og det vil variere hvilken utfordring det vil være for trafikksikkerheten at man fører opp slike skilt. Jeg mener at vegmyndighetene nå med denne gjennomgangen både ser prinsipielt og fleksibelt på det i forhold til hva som kan gjøres. Jeg tror alle er tjent med at de reisende finner den vegen de er på jakt etter, det være seg til virksomheter av den art som her er nevnt, eller til steder for den saks skyld. Så jeg setter min store lit til at denne prosessen vil føre til at vi kommer fram til en løsning som både er trafikksikker og slik at vi finner fram her i landet.

Inge Ryan (SV): Jeg vil bare avslutte med å si til statsråden: Tusen takk for et meget godt svar. Jeg ser fram til den nye skiltingspraksisen.