Sigbjørn Molvik (SV): Jeg har følgende spørsmål til landbruksministeren:

«Gilde FS har beslutta å legge ned slakteriet i Skien. I en rapport utarbeida av de ansatte ved slakteriet går det fram at faktisk transporttid til de slakteriene som skal overta den slaktinga som i dag foregår i Skien, vil overstige de tillatte 8 timer dersom også opplastningstid regnes med.

Vil statsråden sørge for at Gilde FS ikke tillates å legge opp til en slakteristruktur som forutsetter brudd på dagens regler for transporttid av levende dyr?»

Statsråd Lars Sponheim: Private bedrifter innenfor landbruk og foredling av landbruksprodukter er likestilt med privat næringsvirksomhet i andre sektorer og opplever de samme utfordringene knyttet til krav om høyere effektivitet og større lønnsomhet. Spørsmål om å legge ned enheter innenfor de ulike bedriftene er et anliggende som vurderes av selskapets egne eiere, og som jeg ikke kan eller vil gå inn i.

Transport av dyr til slakterier er i dag regulert gjennom en egen Forskrift om transport av levende dyr. Forskriften har til formål å sørge for at dyr under transport behandles godt og beskyttes best mulig. Hovedregelen er at transporttiden ikke kan være mer enn åtte timer, og det kan ikke legges opp til transportordninger som systematisk overskrider denne grensen.

Jeg mener disse reglene er viktige, og jeg har ingen planer om å redusere kravene til dyrevern og dyrevelferd. Eventuell omstrukturering av slakterivirksomhet fører ikke til noen endring av regelverket, og det vil ikke bli gitt dispensasjoner.

Jeg forutsetter derfor at Gilde FS sine beslutninger om omstrukturering skjer innenfor de lov- og regelverksmessige rammer som er gitt, også når det gjelder dyrevern og dyrevelferd.

Sigbjørn Molvik (SV): Jeg takker for svaret.

I forbindelse med nedlegginga av slakteriet i Skien legger Gilde opp til et system med omlasting av dyr fra mindre biler til større på bestemte omlastingssteder for på den måten å forsøke å redusere samlet transporttid.

Jeg er kjent med at det bl.a. i EU nå pågår utarbeidelse av regelverk for transport av levende dyr, og i dette regelverket er ikke slik omlasting omtalt som noe aktuelt alternativ.

Mener statsråden at denne type omlasting er en akseptabel ordning med tanke både på god og forsvarlig dyrevelferd og på den forringelse av kjøttkvaliteten som vi vet skjer ved stress og uheldige påvirkninger som følge av transport og håndtering i den forbindelse?

Statsråd Lars Sponheim: Det regelverket vi har, som er hjemlet i den forskrift som jeg henviste til, opererer med en åttetimersregel, og den sier også veldig mye om at transporten skal foregå på en måte som er best mulig for dyrene. Jeg vet også at slakteriene og transportørene har lagt ned betydelig arbeid de siste årene i å få til en type transport som er mest mulig skånsom mot dyrene. Det gjelder så enkle ting som rolige bevegelser i bilen, hvordan man kjører i svinger, kvaliteten på bilene og veldig mange slike forhold.

Ordningen med å få til en mer effektiv inntransport ved bruk av omlasting er etter mitt skjønn forsvarlig hvis de øvrige reglene for håndtering av dyr er overholdt. Men som sagt, det kommer ikke på tale å endre disse reglene. Så slakteriene må forholde seg til disse reglene når de legger opp sin struktur, og de kan heller ikke regne med at det i framtiden vil bli endringer på dette punktet.

Sigbjørn Molvik (SV): Jeg er også blitt kontaktet av produsenter i Telemark som driver økologisk produksjon av sauekjøtt. For at de skal kunne markedsføre og selge sine produkter som økologiske produkter, kan samlet transporttid ikke overstige seks timer, slik jeg har forstått det. Nedlegginga av slakteriet i Skien vil dermed sette en stopper for økologisk produksjon av sauekjøtt i Telemark og kanskje også i tilgrensende fylker.

Spørsmålet blir da: Hva vil statsråden gjøre for å hindre at nedlegging av slakterier og dermed lengre transporttid ødelegger mulighetene for økologisk produksjon av kjøtt, som jeg har skjønt også statsråden er sterkt opptatt av?

Statsråd Lars Sponheim: Det er riktig at det er andre typer regler for økologisk produksjon, og det er også slik at medlemmer av slakterisamvirket som er økologiske produsenter, har rett til å få levert sine produkter. Det er forhold som slakterier må legge til grunn når de legger opp sin struktur og sine rutiner for inntransport. Men så er det heldigvis slik at når én aktør trekker seg ut av et område, åpner det for muligheter for andre til å kunne etablere seg. Det er ikke slik at det at ett slakteri legges ned, betyr at det ikke kan være et annet slakteri i området som kan overta. Det er konkurranse, og konkurransen skal være der. Det er fri etablering for andre som vil tilby slakteritjenester til leverandørene. Jeg legger til grunn at på dette området fungerer konkurransen slik at det vil bli gode tilbud for alle leverandører også i det området det her er snakk om.