May Hansen (SV): Jeg vil gjerne stille et spørsmål til helseministeren:

«Aborttallene er på vei oppover igjen etter en nedgang de siste årene. Legene er bekymret over at flere tenåringer tar abort. Til tross for tilgjengelig prevensjon og økning i salg av angrepiller stiger aborttallene. Vi ligger høyere enn land vi sammenligner oss med. Fra flere sykehus varsles det om nedgang i antall steriliseringer etter at det ble innført egenandel. Dårlig kommuneøkonomi fører til at skolehelsetjenesten blir nedprioritert.

Hva vil statsråden iverksette av tiltak for å snu denne utviklingen?»

Statsråd Dagfinn Høybråten: Jeg har nylig lagt fram en handlingsplan for å forebygge uønskede svangerskap og abort. Den gjelder for perioden 2004–2008. Hovedmålene for handlingsplanen er at aborttallene skal ned, og at alle skal ha et best mulig utgangspunkt for å kunne planlegge svangerskap og ha et trygt seksualliv.

Aborttallene for 2003 kommer ikke før i april i år. Det er derfor for tidlig å dra den slutning at aborttallene stiger på landsbasis, ut fra enkelte meldinger fra noen sykehus.

Når det gjelder abortraten i de yngste aldersgruppene, har utviklingen ifølge Sosial- og helsedirektoratet vært positiv i Norge de to siste årene. Sverige, Finland og Island har hatt en økning i abortraten blant tenåringer fra midten av 1990-årene fram til 2002, mens Danmark og Norge har hatt en nedgang. Sverige og Island har hatt høyere abortforekomst blant tenåringer enn Norge, mens Finland og Danmark ligger noe under Norge når det gjelder tenåringsraten.

For å få aborttallene ytterligere ned vil mange av tiltakene i handlingsplanen videreføres, som f.eks. lett tilgang til prevensjon. Mange tiltak skal utvikles eller holdes ved like, som f.eks. seksualundervisningen i skolen, til nye årskull hvert år. Nye tiltak skal styrke undervisningen for å utvikle positive holdninger og grensesetting i forhold til seksuell aktivitet og prevensjonsbruk. Nye etterutdanningstiltak til fastleger og andre helsepersonellgrupper for å heve kompetansen i forhold til de gruppene som har spesielle behov, grupper med etnisk minoritetsbakgrunn og ikke minst aldersgruppen 20–24 år skal blir utarbeidet i samarbeid mellom direktoratet og berørte parter.

Sosial- og helsedirektoratet har også fått i oppdrag gjennom handlingsplanen å oppsummere erfaringene med praktisering av lov om sterilisering, og bedre kvaliteten på dataene, nettopp for å oppsummere erfaringer med den ordningen som er vedtatt av Stortinget, sett i forhold til eventuelle endringer i aborttallene.

Når det gjelder skolehelsetjenesten, gir den nye forskriften som trådte i kraft i fjor sommer, et viktig signal til kommunene om å prioritere helsestasjons- og skolehelsetjenesten. Tjenesten skal framstå som et helhetlig tilbud til barn og unge fra 0 til 20 år. Helsestasjon for ungdom, som er en utvidelse av skolehelsetjenesten, bidrar til økt tilgjengelighet når det gjelder helsespørsmål som ungdom er opptatt av. Når det gjelder kapasitet i skolehelsetjenesten, har, ifølge Statistisk sentralbyrå, antall årsverk i tjenesten økt med 700 i perioden fra 1994 til og med 2002. Det betyr at det har vært en jevn økning av årsverk i helsestasjons- og skolehelsetjenesten. I tillegg er det opprettet 285 ungdomshelsestasjoner i kommunene i løpet av den samme perioden.

Sosial- og helsedirektoratet har under arbeid en felles veileder som utdyper oppgavene i helsestasjons- og skolehelsetjenesteforskriften. Fylkesmennene skal bidra til å implementere forskriften og veilederen til den. Hensikten med disse tiltakene er å støtte kommunene i den ønskede omlegging til en helhetlig tjeneste og i det kontinuerlige kvalitetsforbedringsarbeidet i helsestasjons- og skolehelsetjenesten.

Det pågår et omfattende arbeid med å forebygge uønskede svangerskap og abort i kommunene, og handlingsplanen for 2004–2008 skal bidra til å stimulere dette viktige arbeidet med ytterligere tilskuddsmidler. Vi satser i 2004 21,6 mill. kr på dette.

May Hansen (SV): Jeg vil takke for svaret.

Dårlig kommuneøkonomi har ført til at en del av de kommunene som har størst problemer, har redusert bemanninga i skolehelsetjenesten. Det er for så vidt et valg kommunepolitikerne gjør. Det er også slik at helsestasjon for ungdom ikke er lovpålagt.

Det har også kommet en del nye prevensjonsmetoder på markedet. Vi har fått p-plaster, og vi har fått angrepiller. P-plaster og angrepiller er ikke gratis, som p-pillene er. Kunne statsråden tenke seg å lovpålegge helsestasjoner for ungdom? Kunne han tenke seg å gi angrepiller og p-plaster gratis til ungdom under 20 år?

Statsråd Dagfinn Høybråten: Når det gjelder det lovmessige regelverket, har vi gjennom den nye forskriften for helsestasjons- og skolehelsetjenesten lagt et grunnlag for en slik helhetlig tjeneste, som inkluderer også helsestasjon for ungdom, altså for barn og unge fra 0 til 20 år.

Når det gjelder spørsmålet om nye forebyggingsmetoder og prevensjonsmetoder, er det mitt syn at vi løpende skal følge med på det. Sosial- og helsedirektoratet har f.eks. i oppdrag å evaluere erfaringene med angrepillen. Vi vil løpende følge opp hvis utviklingen tilsier at en bør gjøre slike prevensjonsmidler tilgjengelige, subsidiert, slik det er i dag for andre typer prevensjon.

May Hansen (SV): Statsråden svarte ikke på om han mener at egenandel på sterilisering har gjort at færre steriliserer seg, og at aborttallene øker av den grunn. Vil statsråden vurdere å ta vekk denne egenandelen?

Så til et spørsmål til. Klinikk for seksuell opplysning driver forebyggende arbeid rettet mot uønskede svangerskap. De lager handlingsplan for forebygging av uønskede svangerskap, men det satses betydelig mer midler på å forebygge abort hos kvinner som allerede er gravide. Hva er grunnen til den store forskjellen i bevilgning over statsbudsjettet til KSO og AAN Navnet er nå endret til Amathea.?

Statsråd Dagfinn Høybråten: Når det gjelder spørsmålet om egenandel, har, som jeg sa i mitt hovedsvar, Sosial- og helsedirektoratet i oppdrag å følge med på hvordan steriliseringsloven praktiseres bl.a. på dette punktet. De har også fått i oppdrag å bedre kvaliteten på steriliseringsdataene, slik at vi kan oppsummere ordningen sett i forhold til eventuelle endringer i aborttallene, slik representanten May Hansen spør om. Det vil vi følge tett opp.

Så har representanten Hansen et spørsmål om forholdet mellom støtten til ulike aktører i dette bildet. Denne handlingsplanen dreier seg om både å forebygge uønskede svangerskap og å forebygge aborter. KSO, Klinikk for seksuell opplysning, er en viktig samarbeidsaktør, særlig i arbeidet med å forebygge uønskede svangerskap, og det vil de fortsatt være, slik Amathea vil være det.