Audun Bjørlo Lysbakken (SV): Jeg vil gjerne stille følgende spørsmål til finansministeren:

«Ifølge Bergens Tidende 28. februar har Høyre utredet spørsmålet om innføring av euro som valuta i Norge, og kommet til at det er fullt mulig å ta i bruk euro selv om vi ikke er medlemmer i EUs økonomiske og monetære union. Til avisen uttaler en av partiets stortingsrepresentanter at han «et langt stykke på vei» er enig med dem som hevder at Norge snarest bør ta i bruk euro som valuta, uavhengig av norsk EU-medlemskap.

Deler statsråden dette synet?»

Statsråd Per-Kristian Foss: Jeg anser det som mest naturlig at innføring av euro som norsk betalingsmiddel skjer i forbindelse med et eventuelt norsk EU-medlemskap, selv om det nok teknisk lar seg gjøre på ensidig grunnlag.

Det er ingen formelle forhold i internasjonale avtaler som hindrer at Norge kan ta i bruk euroen som betalingsmiddel. En kan tenke seg ulike måter å gjøre det på, men felles for disse måtene er at så lenge vi ikke er EU-medlemmer, vil innføringen skje uten en formell tilknytning til Den europeiske sentralbank. Innføringen av euro i Norge vil imidlertid måtte forutsettes klarert med denne banken.

Fordelen med en felles valuta er at prissammenlikninger mellom land blir enklere, noe som kan gi økt konkurranse over landegrensene og dermed lavere priser for forbrukerne. Dessuten slipper man unødige svingninger i valutakursen mellom de aktuelle landene.

Ulempen er at man mister muligheten til å bruke pengepolitikken til å dempe svingninger i den nasjonale økonomien. Her har det imidlertid skjedd vesentlige endringer siden 1980-tallet og første del av 1990-tallet.

Sårbarheten for oljeprissvingninger i norsk økonomi er klart mindre i dag enn tidligere. Dette skyldes tre forhold:

For det første sørger Petroleumsfondet for at hoveddelen av valutainntektene fra oljevirksomheten plasseres i utlandet. Dermed skjermes norsk økonomi og den norske kronen for svingninger i oljeinntektene.

For det andre gjør handlingsregelen for bruken av oljeinntekter at finanspolitikken er blitt mer robust overfor svingninger i oljeprisen.

For det tredje er oljeinvesteringene mer robuste overfor lavere oljepriser nå enn de var på f.eks. 1980-tallet. Oljevirksomheten er inne i en mer moden fase, slik at mye av de årlige kostnadene er knyttet til vedlikeholdsinvesteringer på eksisterende installasjoner.

Samlet gjør dette at konjunkturutviklingen i Norge fremover vil kunne bli mer i takt med landene rundt oss enn i de siste par tiårene. Økt arbeidskraftmobilitet i EØS-området trekker i samme retning. Ulempene ved å innføre euroen i Norge synes således vesentlig mindre nå enn ved forrige EU-avstemming.

Jeg anser det imidlertid ikke som aktuelt å innføre euro som norsk betalingsmiddel uten at det skjer i forbindelse med et eventuelt norsk EU-medlemskap.

Audun Bjørlo Lysbakken (SV): Jeg er glad for at finansministeren såpass tydelig legger dødt det utspillet som kom fra et av medlemmene i hans eget parti. Det ville være en svært spesiell situasjon hvis et velutviklet industriland skulle gjøre det samme som bare en del såkalte bananrepublikker i Latin-Amerika har gjort de siste årene, nemlig å innføre et annet lands valuta uten selv å ha noen form for innflytelse på pengepolitikk og rentefastsetting.

60 pst. av Norges utenrikshandel foregår med land utenfor eurosonen. Mange økonomer har i det siste påpekt at for disse delene av norsk, konkurranseutsatt næringsliv ville et euromedlemskap ført til enda større svingninger i rammebetingelser enn det som har vært resultatet av vår egen norske pengepolitikk de siste årene. Derfor har vi flere ganger sett at det har vært anført at argumentene for medlemskap i ØMU for Norges del først og fremst er politiske og ikke økonomiske (presidenten klubber), at argumentet for å melde seg inn der måtte være et ønske om en politisk tilknytning til EU og ikke først og fremst andre rammebetingelser for norsk næringsliv (presidenten klubber igjen).

Er statsråden enig i en sånn måte å se ØMU-spørsmålet på?

Presidenten: Presidenten må minne om at taletiden er til for å overholdes.

Statsråd Per-Kristian Foss: Jeg kunne i grunnen svare nei. Jeg er ikke enig i en slik måte å se det på. Det ligger i mitt svar at euroen vil kunne ha vesentlig fordelaktig betydning for Norge dersom vi samtidig er EU-medlem.

For øvrig tar jeg nok litt forbehold med hensyn til å karakterisere alle andre land som har knyttet seg til et annet lands valuta ved å bruke den eller direkte henge seg på den, som bananrepublikker. Jeg tror det rammer en del av våre gode naboland på en måte som ikke er tilsiktet av spørreren.

Presidenten: Presidenten lurer på hvorfor bananer skal forbeholdes republikker. Finnes det ikke monarkier også?

Audun Bjørlo Lysbakken (SV): Et sånt banankongedømme ville vi nok ikke bli. Det tror verken finansministeren eller jeg.

Jeg har lyst til å stille et siste spørsmål. ØMU-medlemskapet er jo fra EUs side traktatfestet som en del av den europeiske integrasjonen, og det er EUs klare intensjon at framtidige medlemsland også skal delta fullt ut i ØMU-samarbeidet. Likevel har det i flere runder av den norske EU-debatten til nå vært spekulert i muligheten for å få ulike unntak også i forbindelse med ØMU. Ser finansministeren det som aktuelt at Norge i framtidige forhandlinger med EU kan få unntak for medlemskap i ØMU, eller regner finansministeren med at vi må ta som utgangspunkt at norsk EU-medlemskap også vil bety deltakelse fullt ut i valutasamarbeidet?

Statsråd Per-Kristian Foss: Det er et interessant tegn i tiden at en representant fra SV nå diskuterer som om vi var EU-medlem, eller meget raskt kom til å bli det. Jeg tar gjerne de premissene og vil svare følgende: Det vil ikke være noen fornuftig grunn til at Norge, som et ledd i medlemskapsforhandlingene, skulle be om varig unntak fra å delta i eurosonen. Vi oppfyller og vi overoppfyller alle Maastricht-kriteriene til gagns, og vi er så integrert i euroområdet slik det er nå, og som etter hvert vil bli utvidet, at vi har alle muligheter til å gjøre det.

Som jeg redegjorde for i mitt svar, har norsk økonomi utviklet seg slik at vi konjunkturelt nå svinger mer på linje med euroområdet enn vi gjorde på 1980- og 1990-tallet, og det er en utvikling som bare vil fortsette.

Presidenten: Spørsmål 4 vil bli besvart senere.