Magnhild Meltveit Kleppa (Sp): Eg skal få stilla følgjande spørsmål til kommunal- og regionalministeren:

«I Dagbladet 19. februar d.å. står det at departementet vurderer å ta frå kommunane drifta av kommunale eigedomar.

Meiner statsråden at eit slikt signal samsvarer med målet om større lokal handlefridom og styrkt lokaldemokrati?»

Statsråd Erna Solberg: Svaret kunne ganske enkelt ha vært: Nei, det samsvarer ikke med det, og derfor er det heller ikke gitt noe slikt signal.

Vi har nedsatt et offentlig utvalg som ser på kommunal eiendomsforvaltning. Bakgrunnen for det tror jeg også representanten Magnhild Meltveit Kleppa kjenner godt. Tilstanden til den offentlige bygningsmassen har vært i søkelyset i flere uavhengige rapporter i løpet av de siste årene. Det har også vært tatt opp spørsmål om det her i Stortinget. Mange mener at bygninger som f.eks. skoler, kirker og kulturhus forfaller. Det var bakgrunnen for at Regjeringen høsten 2003 satte ned et eget utvalg for å gjennomgå den kommunale eiendomsforvaltningen. Utvalget ble bedt om å foreslå nødvendige forbedringstiltak dersom en ved gjennomgangen avdekket strukturelle svakheter. Utvalget bør se på rammeverket for eiendomsforvaltningen og hvordan kommunene utnytter mulighetene som rammebetingelsene gir.

Oppslaget i Dagbladet den 19. februar omtaler dette utvalgsarbeidet. Her påstås det feilaktig at departementet vurderer å frata kommunene driften av kommunale eiendommer. Et slikt tiltak er ikke til vurdering i departementet, og det er heller ikke til vurdering i dette utvalget. Jeg har prøvd å få Dagbladet til å korrigere den påstanden som feilaktig ble fremsatt den 19. februar, så langt uten å få dem til å innrømme at de har skrevet feil. Jeg må samtidig si at det burde være tilstrekkelig å se hen til utvalgets mandat for å kunne konstatere at det ikke er aktuelt å ta fra kommunene eiendommene. Utvalget er nettopp bedt om å foreslå tiltak for å forbedre den kommunale eiendomsforvaltningen, med «kommunale» presisert. Jeg vil gå så langt som å si at det ville være meningsløst å frata kommunene ansvar for eiendommer som de er avhengige av for å drive barnehager, skoler og helsetjenester, da det er en sterk kobling mellom tjenester og de lokaler tjenestene ytes i. Det både jeg som kommunalminister og representanten Meltveit Kleppa bør være opptatt av, er at kommunene ivaretar ansvaret for eiendommene på en best mulig måte. Her har ikke alle kommuner vært flinke nok. At kommunene kan utnytte ressursene bedre, både ved en bedre organisering av tjenestene og ved å samarbeide med private, burde være kjent som mine standpunkter også fra tidligere saker knyttet til kommunal organisering. I respekt for det lokale selvstyret vil jeg overlate til kommunestyrene selv å velge organisering av kommunens eiendomsforvaltning. Men det offentlige utvalget vil bidra til å vise hvilke muligheter de har, og har derfor også en bred kommunal representasjon.

Magnhild Meltveit Kleppa (Sp): Eg har ikkje registrert at statsråden har gått tilbake på det som ho vart sitert på i Dagbladet, så eg synest det er greitt å gi henne moglegheit i dag til å avkrefta det som står der. Det er hermed gjort.

Eg er òg glad for at statsråden seier at det er meiningslaust her å sortera mellom kommunal eigarskap og kommunal drift. Men det er noko anna som òg er fullstendig meiningslaust, og det er statsrådens manglande fokus på samsvaret mellom dei oppgåvene som kommunane har, og dei midlane dei har til disposisjon.

Når statsråden no set søkjelyset på eit forfall av eit så kjempestort omfang som det vi har her, er det då slik at kommunane faktisk kan forventa at ho òg stiller opp med ein opptrappingsplan som gjer at vi kan retta opp den stadig stigande ubalansen i økonomien i kommunesektoren?

Statsråd Erna Solberg: La meg si at oppfølgingsspørsmålet var ikke uventet. Jeg har også lyst til å korrigere representanten Meltveit Kleppa, for jeg er ikke sitert på noe som helst i den artikkelen i Dagbladet. Det er en omtale i tabloidform av mandatet og nedsettingen av et offentlig utvalg, personifisert med et bilde av meg og hva jeg skulle ha gjort. Men jeg er verken blitt forelagt eller spurt fra Dagbladets side om fortolkningen deres av hva som ligger i mandatet, er riktig.

Det er ved henvendelse fra vårt departement, på statssekretærnivå, gjort oppmerksom på at dette er heilt feil, og at de bør korrigere det. Det de har laget saken på, er feilaktig også hvis man klarer å lese mandatet. Jeg kan altså ikke be om å få korrigert ting som jeg ikke er sitert på, for å si det slik. Dette er Dagbladets versjon av hva de mener ligger i mandatet for dette utvalget, og det er totalt feil.

Nå er det slik at vi har et søkelys på manglende samsvar mellom økonomi og oppgaver i kommunesektoren hele tiden. Stortinget har bl.a. bedt om å få en sak til Stortinget med en gjennomgang av situasjonen når det gjelder skolebygg. Dette utvalget har én av jobbene med å kartlegge situasjonen.

Men jeg har lyst til å understreke at det også på dette området er store forskjeller mellom kommuner. Noen kommuner har valgt å saldere budsjettet gjennom ikke å ha vedlikehold, og andre har klart, selv innenfor trange rammer, å organisere seg til et godt vedlikehold.

Magnhild Meltveit Kleppa (Sp): Statusen no er at trass i nye 6 milliardar kr inn i kommunesektoren i 2004, hadde kommunane auka pensjonskostnader på over 4 milliardar kr og manglande skatteinngang på 3,4 milliardar kr. Alle kan då rekna seg til at kommunane totalt får eit mindre beløp til disposisjon i 2004 enn i 2003. SSB sine tal viser 13 milliardar kr i underskot i fjor og ei gjeld på over 100 milliardar kr.

Eg er einig med statsråden i at det er ulike situasjonar i dei einskilde kommunane, men eg vil òg minna om at det faktisk kjem inn rapportar frå fleire fylke som viser ein alarmerande situasjon nettopp med omsyn til vedlikehald av bygg, jf. KS Nord-Trøndelag, det er eit milliardbeløp berre i det fylket.

Då spør eg ein gong til: Meiner statsråden verkeleg at samsvaret mellom oppgåver og midlar ikkje har betydning her, og vil ho framleis halda søkjelyset vekk frå at det faktisk trengst pengar for å vedlikehalda òg kommunale bygg?

Statsråd Erna Solberg: Det har aldri vært noe spørsmål om jeg ikke er enig i at det er en mangel på samsvar mellom oppgaver og økonomi i kommunesektoren. Det har jeg gjentatte ganger understreket at det faktisk er. Det er et etterslep, særlig bundet opp fra den perioden hvor Magnhild Meltveit Kleppa var medlem av en regjering som ikke gav vekst i frie inntekter for kommunesektoren i det hele tatt. Men vedlikeholdsetterslepet har vart mye lenger, vedlikeholdsetterslepet er en historie fra både 1980- og 1990-tallet. Flere kommuner har de siste årene brukt mer penger på vedlikehold enn det vi gjorde på både 1980- og 1990-tallet. Særlig Oslo kommune, som ved siden av det de får i statlige overføringer knyttet til skolepakken, bruker betydelig større midler når det gjelder å rehabilitere bl.a. skolebygg, enn det som er gjort tidligere. Det samme har det nye byrådet i Bergen prioritert, i tråd med forliket i 2001, da Høyre hadde innflytelse på prioriteringene i den byen når det gjaldt kommuneøkonomi.

Jeg har lyst til å understreke at det ikke er en diskusjon om hvorvidt vi ikke tror på at det er mangel på samsvar, men representanten Magnhild Meltveit Kleppa overdriver nå også det manglende samsvaret betydelig. Vi er i våre konsultasjoner med KS enige om at det er manglende samsvar her, og etterslepet dreier seg om 5,5 milliarder kr. Jeg trodde forutsetningen var at de konsultasjoner vi hadde med kommunesektoren, skulle danne grunnlag for en enighet om hva etterslepet var. KS og vi er enige, og da burde heller ikke representanten Magnhild Meltveit Kleppa bruke andre tall.