Berit Brørby (A): Jeg tillater meg å stille følgende spørsmål til nærings- og handelsministeren:

«Ifølge Nationen har SND i løpet av de siste to årene tapt l mrd. kr på utlån.

Vil statsråden på bakgrunn av dette nå forlange andre kredittrutiner i Innovasjon Norge, og vil han ta initiativ slik at det ikke blir mulig for bedriftseiere å ta ut utbytte i bedriftene dersom låneforpliktelsene ikke er overholdt?»

Statsråd Ansgar Gabrielsen: SND har hatt større tap på alle sine utlånsordninger de to siste årene enn tidligere. De aktuelle risikolånene er i hovedsak tatt opp i årene etter 1992, og lavrisikolånene etter l982. Tapene har bl.a. sammenheng med konjunkturene i norsk økonomi og skyldes særlig tapene innen fiskerinæringen. I nysalderingen av 2003-budsjettet ble det gitt en bevilgning til dekning av konstaterte og fremtidige tap på risikolåneordningene samt til styrking av egenkapitalen tilknyttet lavrisikoordningen. Styrkingen er et første skritt for å bygge opp tapsfondene og egenkapitalen i Innovasjon Norge over en fireårsperiode.

På bakgrunn av tapssituasjonen nedsatte Nærings- og handelsdepartementet høsten 2003 en arbeidsgruppe bestående av representanter fra berørte departementer for å gjennomgå SNDs låneordninger og rutiner for utlån. Et resultat av denne gjennomgangen er et forslag til nytt tapsavsetningssystem for Innovasjon Norges risikolåneordninger som kan bidra til bedre risikostyring i fremtiden. I forbindelse med etableringen av Innovasjon Norge fra 1. januar 2004 ble det samtidig foretatt en «due diligence» av SND.

Innovasjon Norge har videre gjennomgått rutinene for lån og tilskudd og fastsatte nylig en overordnet kredittpolicy for 2004. Denne innebærer en innstramming i forhold til tidligere. Den nye låne- og tilskuddspolicyen er et av flere tiltak som er iverksatt for å redusere risikoeksponeringen. De andre tiltakene retter seg bl.a. mot kompetanseheving, risikostyring og misligholds- og tapsoppfølging.

Når det gjelder muligheten for bedriftseiere til å ta ut utbytte i bedriftene dersom låneforpliktelsene ikke er overholdt, opptrer Innovasjon Norge som en ordinær kreditor innenfor aksjelovens bestemmelser om utdeling av utbytte. Bestemmelsene innebærer bl.a. at utbytte ikke i noe tilfelle kan utdeles utover hva som finnes forsvarlig i henhold til forsiktig og god regnskapsskikk. Tap som er inntruffet på balansedagen, eller som må forventes å ville inntreffe, skal det være tatt hensyn til. Selskaper som ikke er i stand til å ivareta sine låneforpliktelser, skulle således på generell basis heller ikke være i stand til å betale ut utbytte.

Alle lån Innovasjon Norge etablerer, har et sett standardvilkår. I spesielle og enkeltstående tilfeller avtales også andre typer særvilkår som kan innebære både omfattende rapporteringsplikt og begrensninger, herunder også begrensninger i muligheten til å beslutte utdeling av utbytte. Det vurderes ikke hensiktsmessig å be Innovasjon Norge på generell basis å begrense mulighetene til utdeling av utbytte i de selskaper som Innovasjon Norge har etablert låneforhold til.

Berit Brørby (A): Jeg vil takke statsråden for svaret, som jeg synes var et opplysende svar, i og med at statsråden nå gjorde rede for at det er satt i gang en rekke tiltak for å bedre situasjonen for de statlige lånene, og at Innovasjon Norge nå vil bli utstyrt med en del virkemidler som kan forhindre tap i inneværende år og i framtiden.

Men jeg mener fortsatt – og det vet statsråden veldig godt – at bevilgningene til Innovasjon Norge, tidligere SND, sitter langt inne. Det er økt fare for at de store tapene vil påvirke oss når det gjelder de framtidige bevilgningene til Innovasjon Norge. Men jeg vil likevel stille statsråden følgende spørsmål: Mener statsråden det bør være et kraftigere signal til Innovasjon Norge enn det han nå har gitt uttrykk for, dersom en bedriftseier ikke overholder sine låneforpliktelser, men likevel tar ut utbytte? Vil det være et «early warning»-system eller et varslingssystem i Innovasjon Norge slik at man tar tak i disse tingene på et tidligere tidspunkt enn det man tydeligvis har gjort?

Statsråd Ansgar Gabrielsen: Jeg kan ikke helt se noe dokumentasjon knyttet til at det skulle ha vært tatt ut utbytte urettmessig i bedrifter hvor det foreligger mislighold av lån. Det fremgår heller ikke av den artikkelen i Nationen som det henvises til i spørsmålet.

Som jeg redegjorde for, er det slik at hvis man misligholder lån, er det presumptivt fordi man ikke kan betale. Da fremgår det av aksjeloven og av alminnelige regler for revisjon at det heller ikke foreligger den opsjon at man kan ta ut utbytte.

For øvrig vil jeg si at disse lånene er gamle, det er faktisk opp til 20 år gamle låneengasjement, og at det særlig i fiskeribransjen, hvor dette har foregått, har vært tøft de siste to årene. Jeg har ikke fått meg forelagt noen enkeltsaker som skulle tyde på at det er behov for spesielle «early warning»-systemer utover det vi har når det gjelder det å ta utbytte fra selskap som har lån fra Innovasjon Norge.

Berit Brørby (A): Jeg vil bare gi en kommentar til det siste statsråden sa.

Det er selvfølgelig ikke her og nå grunnlag for å drøfte enkeltbedrifter, men jeg tror at en mer presis gjennomgang av låneporteføljen for enkelte bedrifter kanskje vil gi noen overraskelser.

Jeg vil utfordre statsråden på følgende: Jeg synes det vitner om dårlig forretningsskikk å la være å tilbakebetale statlige lån samtidig som det tas ut utbytte, selv om det er regler for dette. Jeg vil spørre statsråden: Deler han den oppfatning at det er dårlig forretningsskikk?

Statsråd Ansgar Gabrielsen: Både på generelt grunnlag og med erfaring fra næringslivet må jeg si at i det øyeblikk man misligholder lån og det fremgår av regnskapet at man samtidig, i samme regnskap, utbetaler utbytte, er det etter mitt skjønn en mismatch som ikke fortjener godkjentstempel fra verken Per eller Pål.

På bakgrunn av det representanten tar opp, er det naturlig for meg å ta en runde med SND for å få en gjennomgang av dette. Og det er klart at i det øyeblikk det kan dokumenteres, vil det altså ikke være i overensstemmelse med de regler som gjelder både i aksjeloven og i forhold til god regnskapsskikk, som jeg sa i mitt første svar. Så det vil jeg ta meget alvorlig.