Arne Sortevik (FrP): «I budsjettforliket mellom regjeringspartiene og Arbeiderpartiet for 2004 ble det kuttet kraftig i budsjettet for kap. 243 Kompetansesenter for spesialundervisning. Konsekvensene er at skole- og botilbud for hørselshemmede elever rammes, bl.a. gjelder dette Bjørkåsen videregående skole i Bergen. Flere års budsjettkutt har rammet denne og andre institusjoner, og rammer altså på nytt i 2004.

Hva gjør statsråden for å sikre at viktig opplæringskompetanse for denne typen elever ikke svekkes ytterligere?»

Statsråd Kristin Clemet: Representanten Sortevik viser til kap. 243, Kompetansesenter for spesialundervisning. For 2004 er tildelingen på hele kapitlet redusert med 30 mill. kr. Endringen har ført til at tildelingen til Statlig spesialpedagogisk støttesystem, Statped, for 2004 er redusert med 25,5 mill. kr og nå ligger på 554,5 mill. kr.

Innledningsvis vil jeg først presisere at budsjettkuttet i 2004 ikke vil føre til begrensninger når det gjelder muligheter for inntak av elever ved Bjørkåsen videregående skole. Hvor stor bevilgning Bjørkåsen vil ha, har primært sammenheng med antall elever. Det har vært justering av antall ansatte i forhold til elevtall og elevenes behov for å få nødvendige utfordringer i skole og fritid.

Når det gjelder utviklingen ved Bjørkåsen videregående skole generelt, vil jeg si følgende: Opplæringsloven gir ungdom som har tegnspråk som førstespråk, eller som etter sakkyndig vurdering har behov for slik opplæring, rett til å velge opplæring i og på tegnspråk i et tegnspråklig miljø eller rett til å velge bruk av tolk i ordinære videregående skoler.

Det er nå fire skoler på videregående nivå som tilbyr tilrettelagt opplæring i tegnspråklig miljø – én statlig og tre fylkeskommunale knutepunktskoler. Knutepunktskole er betegnelsen på en fylkeskommunal videregående skole som er tilrettelagt for tegnspråklige elever, og som elever fra hele landet kan søke seg til. I tillegg gir skolen ved Andebu Kompetanse- og Skolesenter opplæring til døve elever med store funksjonsvansker, f.eks. døvblindhet. Det sendes årlig ut en katalog som presenterer skoletilbudene til disse skolene pluss skolene som tilbyr tilrettelagte tilbud for tunghørte elever.

Knutepunktskolene er et resultat av bl.a. elevenes og foreldrenes ønsker. Det har ført til at mange døve elever søker plass på en mer nærliggende videregående skole fremfor å reise til f.eks. Bjørkåsen i Bergen. Dermed har antallet elever ved Bjørkåsen sunket fra 62 elever i skoleåret 1997–1998 til 24 elever i inneværende skoleår. I år er det til sammen 53 tegnspråklige elever ved de tre knutepunktskolene. I tillegg har nærmere 20 døve elever valgt opplæring med bruk av tolk i ordinære videregående skoler.

Som nevnt har alle elevene som har søkt om plass på kurstilbudene ved Bjørkåsen, fått plass. Nedgangen i elevtallet ved Bjørkåsen har ført til redusert behov for lærere ved skolen og ansatte ved boenhetene. Noen er blitt overtallige og oppsagt. Andre har, bl.a. for å ta vare på tegnspråkkompetansen, gått over i andre stillinger ved Vestlandet kompetansesenter, som Bjørkåsen er en del av.

I St.meld. nr. 14 for 2003-2004, Om opplæringstilbod for hørselshemma, som nå er til behandling i komiteen, foreslår Regjeringen å forhandle med Hordaland fylkeskommune om å overføre skoletilbudet ved Bjørkåsen til en videregående skole i Bergen. Denne skolen vil da bli en knutepunktskole som elever fra hele landet kan søke til. Knutepunktskolen vil være en stor videregående skole med mange studieretninger. Det vil da bli lettere å finne andre undervisningsoppgaver for lærerne dersom antallet døve elever skulle variere fra ett år til et annet. Slik kan skolen ta vare på lærere med tegnspråkkompetanse.

Som en konklusjon kan en si at utviklingen ved Bjørkåsen videregående skole er en konsekvens av at døve ungdommer har fått flere valgmuligheter når det gjelder skoletilbud. De søker seg gjerne til knutepunktskoler som har et bredt studietilbud og ligger nærmere hjemstedet, eller søker ordinær fylkeskommunal videregående med bruk av tolk.

Arne Sortevik (FrP): Jeg takker for svaret.

Det er slik at elevtallet både ved Bjørkåsen og ved andre skoler for hørselshemmede varierer. Men det er en farlig strategi å la antall pedagogiske årsverk variere kortsiktig etter antall elever. Elevgruppen varierer også, uavhengig av det totale elevtallet. I øyeblikket har Bjørkåsen mange elever som ikke kan følge ordinær læreplan, men som må ha en individuell læreplan på grunn av atferdsproblemer, ulike syndromer eller generelle og spesifikke lærevansker, i tillegg til at de har hørselshemming.

Mener statsråden budsjettrammene de siste årene til kompetansesentre for spesialundervisning og ressurstildelingen til de enkelte skolene i dette systemet fanger opp slike variasjoner?

Statsråd Kristin Clemet: Som jeg har redegjort for, er det mange naturlige og positive årsaker til at elevtallene i disse spesialskolene synker. Det gjelder også på grunnskolenivå. Det skyldes at man har fått større valgfrihet og bedre tilbud på andre måter.

Men jeg er selvfølgelig enig med representanten Sortevik i at det er viktig å ta vare på kompetansen, for den kan jo trenges andre steder, selv om elevene flytter. Den vil bli ivaretatt på flere måter, ved at disse knutepunktskolene som jeg nevnte, videreutvikles, ved at kompetansesentrenes utadrettede virksomhet, slik som veiledning, rådgivning osv., styrkes, og ved at det fortsatt blir gitt relevante utdanningstilbud ved universiteter og høyskoler.

Det er et begrenset antall lærere med audiopedagogisk kompetanse, og lærerne vil derfor være attraktive for kommuner og fylkeskommuner med hørselshemmede elever, slik jeg vurderer det. Jeg ser naturligvis det positive i at kommunene og fylkeskommunene så systematisk har bygd opp og fortsatt bygger opp sin kompetanse her. Det er viktig å ha i mente at grunnskolen er et kommunalt ansvar, at videregående skole er et fylkeskommunalt ansvar, og at vi ønsker en inkluderende skole.

Arne Sortevik (FrP): Noe av det spesielle med Bjørkåsen videregående er at det er den eneste skolen der undervisningen blir gitt av pedagoger som underviser i og på tegnspråk, til hørselshemmede elever fra hele landet.

Jeg har med vilje ikke brakt St.meld. nr. 14 for 2003-2004 inn i spørsmålet. Det gjorde statsråden selv. Det er en sak som ligger til behandling i komiteen. Men bakgrunnen for å stille dette spørsmålet er jo ressurssituasjonen i dag. Det er altså en bekymringsmelding knyttet til dagens ressurssituasjon, i engstelse og frykt for at dagens kompetanse bygges ned over flere år. Det er slik at budsjettkuttene i 2004 har kommet på toppen av en tidligere nedbygging på 16 pedagogårsverk. Meldingene fra Statped til omtalte skole er nå at de blir pålagt å kutte ytterligere, slik at man kommer opp i over 30 pst. kutt på to år, som ikke helt står i stil til utfordringene i elevmassen.

Statsråd Kristin Clemet: Jeg må gjenta, og presisere, at budsjettkuttet i 2004 ikke har ført til og ikke vil føre til begrensninger når det gjelder muligheter for inntak av elever ved Bjørkåsen, at utviklingen der primært er et resultat av utviklingen i elevtall, fordi elevene får andre muligheter, andre tilbud og større valgfrihet, og at alle elevene som har søkt om plass på kurstilbudene ved Bjørkåsen, faktisk har fått plass.

Jeg mener at det ikke går an å trekke den forbindelseslinjen, og man må også huske på at det er veldig mange positive grunner til at elever nå kan velge andre tilbud enn dem de tradisjonelt har hatt. Det skyldes den teknologiske utviklingen, men det skyldes også den kompetanse og de tilbud som bygges opp i den ordinære skolen. Mye av denne utviklingen har skjedd i samråd med og i samarbeid med de berørte, både barn og foreldre, slik at utviklingen er best mulig tilpasset også de ønsker og behov de selv har.