Lena Jensen (SV): Mitt spørsmål går til utdannings- og forskningsministeren:

«Ferske tall fra SSB viser at hver femte elev ikke fullfører videregående opplæring. Frafallet er spesielt høyt blant elever i yrkesfaglig opplæring, hvor så mange som en av tre faller fra. Dette er svært høye tall, og de vitner om at vi ikke lykkes med å tilrettelegge 13-årig utdannelsesløp for alle. For mye teori i opplæringen og for dårlig rådgivning underveis og videre i utdanningsløpet kan være noe av forklaringen på det store frafallet.

Hvor mener statsråden at utdanningssystemet svikter?»

Statsråd Kristin Clemet: Representanten Lena Jensen tar opp et meget viktig spørsmål.

Reform 94 førte til en forbedring i gjennomføringen av videregående opplæring, særlig på de yrkesfaglige studieretningene. Likevel er det foruroligende at bare 63 pst. av elevene fullfører på normert tid, mens over 20 pst. ikke hadde fullført på fem år. Vi ser også systematiske forskjeller mellom allmennfag og yrkesfag når det gjelder gjennomføring, og også forskjeller mellom de ulike yrkesfaglige studieretningene.

Det er et mål for Regjeringen at elever og lærlinger skal kvalifiseres for videre utdanning, yrkesliv og samfunnsliv. Vi vet at personer uten formell kompetanse har høyere risiko for å falle ut av arbeidsmarkedet. Derfor er det grunn til å ta frafallet i videregående opplæring alvorlig.

Årsakene til frafall er mange, og dette gjenspeiles i Regjeringens ulike tiltak for å forebygge frafall i videregående opplæring. Med bakgrunn i Ot.prp. nr. 67 for 2002-2003 og Innst. O. nr. 126 for 2002-2003, Om større lokal handlefridom i grunnopplæringa, ble det i lovendring fra 27. juni 2003 gitt adgang til at fylkeskommunene kan godkjenne lærekontrakt som fastsetter at hele eller deler av opplæringen kan skje i bedrift. Dette skal bidra til å skape et bedre og mer fleksibelt opplæringssystem, spesielt for dem som er teoritrøtte.

I strategiplanen for minoritetsspråklige som departementet la frem før jul, legges det bl.a. opp til

• et pilotprosjekt i rådgivning og oppfølging av minoritetsspråklige elever i fire fylker. Erfaringene skal spres nasjonalt i 2004 og 2005

• tiltak knyttet til økning av antall læreplasser for minoritetsspråklige i yrkesfaglige studieretninger

• tilpasset opplæringstilbud til ungdom med svak skolebakgrunn som kommer til Norge i ungdomsskolealder og videregående skoles alder

I forbindelse med Regjeringens fattigdomsmelding er det også satt i gang en bred satsing mot frafall i videregående opplæring. Tiltakene omfatter styrket utdannings- og yrkesveiledning, altså rådgivning, differensiering og tilrettelegging av opplæringen, bruk av alternative opplæringsarenaer og samarbeid med arbeidslivet og fagopplæringen. Videre er det tiltak knyttet til bygging av nettverk mellom nærmiljø og elever som står i fare for å slutte i videregående opplæring.

I stortingsmeldingen om grunnopplæringen som legges frem ganske snart, har Regjeringen en bred gjennomgang av både innhold og struktur i grunnopplæringen. Kvaliteten i grunnopplæringen er gjennomgående tema i meldingen, og dette er selvsagt nært knyttet til frafallsproblematikken.

Meldingen vil varsle ulike tiltak som kan bidra til bedre tilpasset opplæring, og dermed til redusert frafall i videregående opplæring.

Lena Jensen (SV): Jeg vil først og fremst takke for svaret, der det framgår at statsråden mener at det spørsmålet som jeg tar opp, er alvorlig og viktig.

Det er et viktig initiativ statsråden har tatt overfor Læringssenteret til å øke innsatsen for å hindre at elever faller ut av videregående skole. Jeg kjenner òg til disse tiltakene som statsråden henviser til. Men allikevel mener jeg at dette er et mer dyptliggende problem, som også statsråden var inne på, der man må se på både strukturelle endringer av systemet og endringer av den videregående opplæringen.

Teoretisering av fagutdanningen har vært et stort problem. Man har ikke en tilrettelagt opplæring, og man har også en altfor svak veilednings- og rådgivningstjeneste. Man må også muligens, ut fra mitt syn, se på organiseringen av oppfølgingstjenesten. En av fem som begynte i videregående opplæring i 1994, avbrøt utdanningen. Tall for 1997-kullet viser akkurat det samme. Dette er alvorlige tall.

Min utfordring til statsråden er da: Hvordan kan man lykkes med å gjennomføre det 13-årige løpet? Trengs det en strukturell endring i utdanningssystemet vårt? Hva slags endringer vil statsråden konkret iverksette?

Statsråd Kristin Clemet: Representanten Jensen tar her opp en rekke spørsmål som er meget viktige, og jeg er enig i mange av de tingene som her nevnes som viktige. Men jeg håper representanten Jensen forstår at jeg ikke her kan røpe innholdet i den meldingen som skal fremlegges om ganske kort tid, og som skal dreie seg om innhold og struktur både i grunnskole og i videregående opplæring.

Men jeg tror likevel det er riktig å si at et kjernespørsmål er knyttet til dette med tilpasset og differensiert opplæring. Jeg ser det slik at vi har to hovedproblemer i norsk skole når vi ser på resultatsiden. Det ene er de store systematiske forskjellene mellom elevene, med en meget høy andel faglig svake elever. Det andre er den frafallsproblematikken som er tatt opp i spørsmålet i dag. Begge deler kan nok i stor utstrekning føres tilbake til mangel på tilpasset og differensiert opplæring. Representanten Jensen og jeg kjenner godt til forskning, bl.a. differensieringsprosjektet i videregående opplæring, som illustrerer dette.

Jeg kan love at meldingen, selv om jeg ikke kan røpe innholdet, i høy grad vil handle om å bedre kvaliteten i opplæringen, og at det i stor utstrekning dreier seg om å tilpasse undervisningen bedre til den enkelte.

Lena Jensen (SV): Vi vet lite om hvor det blir av disse unge. Om lag 7–8 pst. av elevene blir fanget opp av oppfølgingstjenesten. Vi vet at det gjennomsnittlige drop out-tallet er på om lag 7 pst. Unge arbeidsledige er om lag 7 pst. Unge som mottar sosialhjelp, er også 7 pst. Men vi vet ikke om dette er de samme personene.

Analyser som har vært gjort av Læringssenteret, viser at det er elever med dårlige karakterer som forlater videregående opplæring. Av dem som velger bort videregående opplæring, er langt de fleste i yrkesfaglig opplæring. Det er en tydelig sammenheng mellom bortvalg av skole og fravær i ungdomsskolen. De som valgte bort skolen, bodde i mindre grad sammen med begge foreldrene. Ikke uventet hadde de som valgte bort skolen, lavere utdanningsambisjoner enn det som ble valgt i skolen.

Man har spurt elever som har valgt bort skolen, om hva som er den subjektive begrunnelsen for deres valg. Tre indikasjoner går igjen. 64 pst. av de spurte elevene sier enten at de var skoleleie, at de ikke kom inn på ønsket kurs, eller at det var feilvalg. Dette er en problematikk som jeg er glad for at statsråden vil følge opp videre.

Statsråd Kristin Clemet: Det gjenstår å nevne mange viktige forhold som vi absolutt bør studere nærmere, og som vi kommer tilbake til. Det er jo ikke slik at skolen kan utjevne alle forskjeller eller fjerne ethvert frafall. Men det vi må forsikre oss om, er at alle får de samme og likeverdige muligheter til å utnytte sine evner og talenter. Dessuten vet vi at det er en sammenheng mellom ikke fullført videregående opplæring og risikoen for å falle ut av arbeidsmarkedet. Derfor kan samfunnet ha en interesse av at flere greier å gjennomføre videregående opplæring. Vi har utfordringer, knyttet både til de teoritrøtte elevene og til de teoritørste elevene. Det dreier seg i begge tilfeller om å tilpasse undervisningen/opplæringen til den enkelte.

Representanten Jensen har også rett i at motivasjon er ganske viktig. Jeg mener at én god grunn til å gjennomføre fritt skolevalg i videregående opplæring er at elevene i større utstrekning kan søke seg dit de vil og kan være motiverte for den opplæringen de starter på. Sannsynligheten for at de da gjennomfører, er større.